Ingen kom til skade, men komiteens rådgiver Berit Lindeman betegner episoden som dramatisk. Bjørn Engesland framholder at opplysninger om aksjonen er brakt videre til norske og internasjonale organisasjoner.
– Arbeidet vårt for demokrati og menneskerettigheter i Sentral-Asia skjer i full åpenhet, og vi har presentert kontoret grundig for myndighetene. Slikt arbeid er beskyttet av internasjonale dokumenter, påpeker han.
OSSE og FN. Helsingforskomiteens generalsekretær viser til dokumenter fra FN og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Kirgisistan er medlem begge steder, tilføyer Bjørn Engesland i sin kommentar til episoden i Bisjkek mandag.
Fem politifolkene fra det kirgisiske innenriksdepartementet brukte tre timer på å ransake Helsingforskomiteens lokaler. De tok bilder med video- og stillbildekamera, men fortalte ikke hva de var ute etter, sa Berit Lindeman til NTB mandag.
– De stilte spørsmål om registreringen av Helsingforskomiteens nærvær i Kirgisistan, en prosess som ble innledet da kontoret i Bisjkek ble etablert for halvannet år siden. Vår stedlige representant Ivar Dahle kan bli innkalt til avhør senere, opplyser hun.
Usbekisk irritasjon. Hun utelukket ikke at aksjonen i Kirgisistan kan ha sammenheng med irritasjon over Helsingforskomiteens arbeid i nabolandet Usbekistan. Komiteen kunngjorde i forrige uke opprettelsen av et fond som usbekiske menneskerettighetsgrupper kan søke om midler fra.
– Reglene for registrering av organisasjoner i Kirgisistan er veldig klare. Vi kan derfor ikke se bort fra at hensikten med razziaen mot kontoret i Bisjkek mandag var å finne et påskudd for å nekte registrering, sier Lindeman.
Hun tilføyde at det skal være første gang en internasjonal organisasjon utsettes for noe slikt i den kirgisiske hovedstaden. Aksjonen vakte oppsikt blant kirgisiske parlamentarikere og utsendinger fra FN og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Politisk ustabilt. Kirgisistan er en tidligere sovjetrepublikk i Sentral-Asia med rundt 5,3 millioner innbyggere. Landet sliter med store økonomiske problemer, arbeidsledigheten er høy og de politiske forholdene har i flere år vært ustabile.
Kirgisistans største opposisjonsparti Ata Meken greide ikke å sikre seg representasjon i nasjonalforsamlingen ved valget rett før jul i fjor. Partiet fikk 8,3 prosent av stemmene, men på grunn av en teknisk bestemmelse i valgloven ble ingen av dets politikere innvalgt.
Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International utsettes fanger i kirgisiske fengsler hyppig for tortur eller annen mishandling. Svært få politifolk blir tiltalt eller på annen måte stilt til ansvar for slike overgrep, framholder Amnesty.
