Libyske opprørere på flukt fra regjeringsstyrkene ber om flere bomber og våpenhjelp. Bønnen stiller koalisjonen overfor nye dilemmaer.
– Vi ønsker to ting: at flyene slipper flere bomber på Gaddafis stridsvogner og tunge artilleri, og at de gir oss våpen så vi kan kjempe, sier opprørssoldaten Yunes Abdelghaim til nyhetsbyrået AFP.
Den 27 år gamle opprøreren holder et russisk automatgevær og et fransk flagg. Han og hans kamerater hadde onsdag samlet seg utenfor Brega for å omgruppere seg etter å ha blitt tvunget tilbake fra oljebyen Ras Lanuf.
Bare én dag tidligere hadde opprørerne den symbolsk viktige fødebyen til Muammar Gaddafi, Sirte, i sikte. Men siden har de igjen møtt kraftig motstand fra regjeringsstyrkene.
Hurtig retrett. Opprørerne måtte onsdag begi seg på en hurtig retrett østover og oppgi kontrollen over flere oljebyer like raskt som de nylig tok dem.
Gaddafis styrker gikk til kraftige angrep med både raketter og kanoner mot bare lett bevæpnede opprørere.
Opprørerne hadde med hjelp fra vestlige flyangrep trengt 200 kilometer vestover langs kysten i løpet av to dager, men måtte onsdag oppgi alt.
Det ble onsdag gjennomført flyangrep mot Gaddafis styrker nær byen Ajdabiyah, der mange libyske opprørere har søkt tilflukt.
At opprørsbevegelsen ikke klarer å holde stand mot Gaddafis styrker til tross for ti dager med vestlige flyangrep, utløser trolig en viss uro i den internasjonale koalisjonen anført av USA, Frankrike og Storbritannia.
Vanskelige spørsmål. Onsdag overtok NATO kommandoen over de internasjonale styrkene fra USA. Men ikke før har koalisjonens medlemmer klart å komme til enighet om kommandospørsmålene, før nye vanskelige temaer kommer på bordet, som spørsmålet om våpenhjelp.
Frankrike har sagt landet er villig til å diskutere dette, og USAs president Barack Obama sier han ikke vil utelukke dette.
– Har baksider. Seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier sier det er logisk at land som ønsker å fjerne Muammar Gaddafi fra makten, diskuterer slik hjelp. Men samtidig har dette flere baksider.
– Det vil antakeligvis være behov for instruktører som kan lære dem opp i bruken av utstyret, sier Melby.
Det vil i så fall bety å krysse en strek og sende inn bakkestyrker, noe USA har sagt landet ikke ønsker.
– Det er alltid en risiko for at slike bakkestyrker vil måtte trappes opp, og at man glir inn i en støtterolle også på bakken, påpeker Melby.
Det er også problematisk at man vet lite hva den sammensatte opprørsbevegelsen står for. Man kan risikere at våpenhjelpen ikke blir brukt slik hjelperne hadde tenkt.
Forskeren mener erfaringene man har fra tidligere med å gi våpenhjelp til en part i konflikt, ikke er spesielt gode.
Legitimitet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa til NTB tirsdag at bevæpning er i strid med FN-resolusjonen. Han frykter at den internasjonale militæroperasjonens legitimitet kan bli svekket.
– Om man skal følge mandatet til resolusjonen, er det ikke noen åpning for å bevæpne noen som helst, sa Støre.
Også forsvarsminister Grete Faremo, som onsdag besøkte den norske skvadronen på basen på Kreta, mener at bevæpning er uaktuelt, og kaller dette en ikke fruktbar diskusjon.
NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen sier også nei til forslaget.
USAs president Barack Obama sa tirsdag at han «ikke utelukker» våpenhjelp, men heller ikke åpner for det.
USA har gått med på å forsyne opprørerne med ikke-militær hjelp i form av kommunikasjonsutstyr og medisinsk utstyr, opplyste Obama.
