Et lite skoleeventyr er i ferd med å vokse seg større i Burkina Faso, Niger og Mali. I løpet av ni måneders konsentrert undervisning får barn som har falt ut av skolen, eller som aldri har fått startet sin skolegang, nok kunnskap til at de kan begynne rett i 4. klasse.
– Hittil har nærmere 100.000 barn klart å komme seg videre til skolegang i den offentlige skolen gjennom dette programmet. Målt i potensiell utviklingseffekt er dette en av våre mest vellykkede satsinger noen gang, sier generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen.
LES OGSÅ: Sp: Øk bistanden til over én prosent
Norsk samarbeid. I dag og i morgen vil utdanningsministre fra de tre afrikanske landene møte politisk ledelse i Utenriksdepartementet og fagdirektoratet Norad for å diskutere videre samarbeid.
Statsrådene er samstemte i at denne modellen, sammen med en generelt sterkere satsing på bistand til utdanning, passer som hånd i hanske både med fattige lands behov og den norske regjeringens prioriteringer:
– Vi er særdeles fornøyde med å høre at den norske regjeringen spesielt vil prioritere utdanning og jenter i sitt bistandssamarbeid. Ingen andre områder gir like god utviklingseffekt, sier utdanningsministrene Ali Mariama Elhadji Ibrahim (Niger) og Koumba Barry épse Boly (Burkina Faso).
LES OGSÅ: Frp varlser kraftige kutt i bistanden
Analfabetisme. Statsrådene styrer et felt med nærmest umettelige behov i to av verdens fattigste land. I Niger kan bare 30 prosent av befolkningen lese og skrive. I Burkina Faso er andelen 54 prosent. Fortsatt fullfører bare seks av ti barn i de to landene grunnskolen. I Niger er også kjønnsforskjellene store, der langt under havparten av jentene fullfører grunnskolen.
– I altfor stor grad ser fattige familier på skolegang for jenter som en utgiftspost og tap av inntekt. Jentene blir satt til husarbeid og må hjelpe til på åkeren og med annet småarbeid. Både kulturelle og religiøse forhold hemmer jentenes muligheter. Mange foreldre kan ikke forstå at skolegang gir noen gevinst, sier Ibrahim.
LES OGSÅ: Norad: Mer opptatt av penger enn resultat av bistand
De svakeste. Hennes yngre kollega fra Burkina Faso sier at nøkkelen til utvikling for landet er at alle barn får starte på skole tidlig. Parallelt må det utvikles bedre kvalitet og kvantitet på alle nivå i skoleverket. Hun vil spesielt sette inn ressurser og stimuleringstiltak som gjør at fattige, gatebarn, handikappede og andre marginaliserte barn får skolegang.
– Burkina Faso er et land uten ekstraordinære naturressurser som diamanter eller olje. Vår utvikling må baseres på vår menneskelige kapital. Uten bedre skolegang for flere vil vi ikke komme videre, fastslår Boly.
Hun jobber spesielt for en mer praktisk rettet skole og bedre yrkesfaglig utdanning som kan legge grunnlaget for å skape flere arbeidsplasser. Økt kunnskap vil dessuten bety bedre folkehelse, blant annet fordi en mor som kan lese bedre vil forstå hvilke medisiner og behandling hennes syke barn trenger.
LES OGSÅ: Gir Frp klar beskjed: Ikke rør bistandsprosenten
Lokale krefter. Statsrådene roser modellen med hurtigskole som er utviklet av en lokal partner i Mali med støtte fra Strømmestiftelsen, og som gir skoletapere en ny sjanse til utdanning. Samtidig skaper modellen arbeidsplasser og bidrar til mer vitale og sterkere sivile organisasjoner på grasrota.
– Modellen går rett inn på noe av det vi trenger aller mest: Økt tilgang til utdanning for befolkningen, og økt kapasitet i skoleverket. Dette er så vellykket at også våre myndigheter vil kopiere programmet for å fange opp barn og unge og gi dem en ny start, sier Nigers skoleminister.
Statsrådene er opptatt av å bygge opp gode systemer og institusjoner der flest mulig avgjørelser har lokal forankring, med undervisningsspråk som elevene behersker og med pedagogikk og læreplaner tilpasset barnas behov.
– Utdanning er basis for all utvikling. Skal vi for eksempel klare å øke avlingene for å ernære Nigers befolkning, så trenger vi skolerte bønder med god kunnskap om dyrkingsmetoder, gjødsel og plantevernmidler, påpeker Ali Mariama Elhadji Ibrahim.
