Beløpet på 125 milliarder kroner ble lovet i løpet av de sju siste årene, men så langt har handling til gode å følge ordene.
I en rapport fra det uavhengige, London-baserte Overseas Development Institute er bare drøye 6 milliarder kroner utbetalt.
Det blir også slått fast at løftebruddet er en kilde til mistillit hos utviklingslandene og kan gjøre det vanskelig å komme til enighet om en internasjonal klimaavtale.
Det er skandale. Det de rikeste landene har klart å komme opp med så langt er som smuler å regne. Det er i ferd med å forsure klimaforhandlingene i FN. De midlene som har kommet tilsvarer en topplederbonus, noe som sier mye om hvor hånlig dette er, sier filippinske Bernaditas Muller til den britiske avisen The Guardian.
Muller er sjefforhandler for den såkalte G77-gruppen som består av utviklingsland i tillegg til Kina.
De fattige får minst. I rapporten kommer det også fram at det er de fattigste landene som har fått minst støtte.
De minst utviklede landene har i løpet av de sju siste årene bare mottatt drøye 325 millioner kroner.
Verdens fattigste kontinent, Afrika, har mottatt mindre enn 12 prosent av den pengestøtten til klimatiltak som er utbetalt de siste fire årene.
Rapporten påpeker også at det kan ta over tre år fra pengestøtten blir lovet til den faktisk kommer fram. Samtidig blir støtten til klimatiltak ofte tatt av de regulære bistandsoverføringene, hvilket betyr at det blir mindre penger til helse, utdanning og fattigdomsbekjempelse.
Verdens tolv rikeste land med USA, Tyskland, Storbritannia og Japan i spissen har blant annet lovet drøye 40 milliarder kroner til to investeringsfond administrert av Verdensbanken, men selv om det er meningen at pengene fra fondet skal utbetales i form av lån, er det ikke kommet en krone hittil.
Spolerer klimaforhandlinger. Ifølge FN trengs det 350 til 490 milliarder kroner årlige i umiddelbare investeringer om de fattige landene skal kunne klare å takle ekstreme flomproblemer, tørke og hetebølger klimaendringene fører med seg.
Og det vil bare fylle det nåværende behovet, understreker FN. Senere må det helt andre summer til.
Jeg forstår frustrasjonen. Bidragene har vært skuffende lave og de fattigste landene har fått minst. Om man ikke øker overføringene, vil heller ikke de fattige landene være interessert i å delta i klimaforhandlinger, sier Yvo de Boer, sjef for FNs rammekonvensjon om klimaendring (UNFCC).
UNFCCs oppgave er å begrense de globale utslippene av klimagasser.
Sammenbrudd. Gjennom Kyoto-protokollen har rike land forpliktet seg til å hjelpe fattige land økonomisk, slik at de kan hanskes med klimaendringene.
Det finnes imidlertid ingen straffetiltak eller pressmekanismer om pengene ikke blir utbetalt.
Situasjonen er i ferd med å bli svært alvorlig, overføringene er latterlig lave og hele systemet har brutt sammen. Det er et stort gap mellom løftene og virkeligheten og det er risikabelt både for FN og menneskeheten, sier Juan Lozano Ramirez, miljøminister i Colombia.
