Den økonomiske situasjonen blir stadig vanskeligere for kristne palestinere i Betlehem og andre steder på Vestbredden. Siden 1994 har den kristne befolkningen på «noen og femti tusen» blitt redusert med om lag 20 prosent, og er nå nede i om lag 42.000, ifølge rapporter fra den økumeniske organisasjonen Fabil.
– Reduksjonen fører til at det kristne palestinske fellesskapet føler seg mer presset enn på lenge, opplyser universitetslektor Bård Kårtveit ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo.
– Israel har skylden. Fredag forsvarer han sin doktoravhandling om temaet – og her er konklusjonen klar: Israels vedvarende okkupasjon av Vestbredden har bidratt til langvarig økonomisk lammelse og usikkerhet. Dette har gått ut over de kristne, som i stor grad arbeidet med turisme og produksjon og salg av suvenirer.
Bård Kårtveit forteller at Israels okkupasjon paradoksalt nok la til rette for at denne industrien blomstet opp på 70-tallet.
– Hele området åpnet seg for turister, som kom i stort antall fra Jerusalem, opplyser han.
Da de palestinske områdene ble selvstendige, ga Arafat ga de kristne en tydelig lederrolle i de byene som tradisjonelt hadde kristent flertall.
– Rundt årtusenskiftet hersket en veldig optimistisk stemning. Paven kom på besøk og man markedsførte Betlehem som turistmål inn i et nytt årtusen. Men alt høsten 2000 kom intifadaen, og i 2002 ble muren bygget tvers gjennom det viktigste handlestrøket i Betlehem. Grunnlaget for turisme forsvant og i 2004 hadde 3000 kristne dratt fra byen, opplyser Kårtveit.
Den viktigste handlegaten i Betlehem hadde fremdeles 80 butikker i 2000. De neste fem årene forsvant 72 av dem. Nå har noen få av dem kommet tilbake.
– Det kommer fremdeles turister fra Jerusalem, men det er i hovedsak bare israelske operatører som får frakte dem gjennom sperringene og inn i byen. Årsaken oppgis å være sikkerhetshensyn, forklarer forskeren.
Ortodoks lammelse. Majoriteten av kristne på Vestbredden er greskortodokse. Det er også mest medlemmer av dette kirkesamfunnet som forlater områdene. Kårtveit opplyser at de andre kirkesamfunnene har iverksatt tiltak for å holde på medlemmene sine, blant annet ved å bygge boliger og legge tilrette for alternativt arbeid.
– Den gresk-ortodokse kirken er derimot delvis lammet av en konflikt mellom den greskstyrte ledelsen og grasrota. Selv om folk deltar i kirkens arrangementer i høytidene, er de kritiske til ledelsen. Blant annet besitter ledelsen store jordområder som kunne kommet folk til gode. I stedet ligger de brakk.
Religiøse motsetninger. – Hva gjør utviklingen med de gjenværende kristne?
– De føler seg stadig mer sårbare, også i forhold til sine muslimske naboer. Betlehem er et område som har hatt mange konflikter, blant annet mellom de gamle familiene og tilflyttere fra Hebron. Tidligere snakket man for eksempel om byfolk mot bønder. Men nå blir konfliktene i økende grad tolket som motsetninger mellom kristne og muslimer.
Kårtveit viser også til framveksten av en mer radikal, politisk islam som en årsak til et forsterket konfliktbilde mellom kristne og muslimer.
– Jeg har hørt at på slutten av 70-tallet kunne jenter gå med miniskjørt selv i byen Nablus. Det er helt utenkelig nå.
Felles fiende. – Er det i ferd med å bli et fiendskap mellom kristne og muslimer?
– Det tror jeg er for sterkt. Det er spenninger som kan ligge og ulme, men begge sider er klare på at den største bekymringen er muren og virkningene av den. De har på en måte en felles fiende som samler dem i Israel, svarer Kårtveit, som forteller at de kristne har blitt rystet, selv over Israels behandling av Hamas.
– Kristne har tradisjonelt støttet Fatah, som i utgangspunktet er en sekulær organisasjon. Men i forrige valg var det faktisk en del som sa de stemte på Hamas i protest. De fikk en støkk da Hamas vant, men ble samtidig veldig opprørte av den internasjonale boikotten av Gazastripen.
Harme. Kårtveit forteller at hendelser som Israels arrestasjon av parlamentsmedlemmer som tilhørte Hamas, samt krigene i Libanon og på Gazastripen, fikk de kristne palestinerne til å reagere med harme.
– Både ortodokse og romerskkatolske kristne arrangerte begravelse der både det internasjonale samfunn og den arabiske liga symbolsk ble erklært døde og begravet med fullt religiøst ritual.
Framtiden for de palestinske kristne avgjøres av flere faktorer, mener Bård Kårtveit. Maktfordelingen mellom organisasjonene Hamas og Fatah er en av dem.
– Dersom Hamas får dominere, vil motsetningene mellom de kristne og palestinerne kunne øke. Men slik de opplever det, er dette et lite problem, sammenlignet med okkupasjonen. Med dagens situasjon frykter mange en så sterk svekkelse av den kristne palestinske minoriteten at den vil være utradert som synlig samfunnsfaktor.
