Religion

– Kristenkonservative har ennå stor innflytelse

American Family Associaton (AFA) kjemper mot det de mener er blasfemi i «Amerikas kulturelle krig».

For to uker siden klarte de det igjen: Den kristenkonservative lobbygruppen American Family Association (AFA) fikk en sponsor til å trekke seg fra det de mener er en blasfemisk serie på landsdekkende TV. I humorserien Black Jesus blir Jesus fremstilt som en mørkhudet mann som røyker marihuana, banner og drikker alkohol. En «fornærmelse mot folks tro», mener AFA.

Serien er bare ett av mange tegn på at kristendommen er under press i USA, ifølge dem.

LES MER OM AFAS AKSJONER I USA: Fikk 7-Eleven til å slutte selge Playboy

Helt siden 1977 har AFA stått «i frontlinjen» i det de kaller «Amerikas kulturelle krig». Landet, familien og mediene er under moralsk forfall, mener de. Med jevne mellomrom oppfordrer de derfor sine «hundretusener av støttespillere» til boikott av alt ifra sukkertøyprodusenter, kleskjeder og TV-kanaler. Unngå dessuten å handle hos butikker som utelater det kristne aspektet ved jula, ber de sine medlemmer. Hver jul fører AFA kontinuerlige oppdateringer over hvem som hilser kundene sine med religionsnøytrale «Happy Holidays», fremfor «Merry Christmas».

LES OGSÅ: Tror folk på bygdene føler seg stigmatisert

Holdningsendring

Flere ganger i uka sender de også ut e-poster hvor de blant annet lister opp ukas største «anti-kristelige» hendelser, for eksempel nyheten om en fotballspiller som ikke får vise seg i t-skjorte med kristen påskrift eller humanister som ønsker å fjerne et krigsminnesmerke formet som et kors. Organisasjonen har imidlertid ikke besvart Vårt Lands henvendelser om intervju.

Men hvordan er det mulig å føle seg under press i et land med utallige kirkesamfunn, hvor presidenten avslutter sine taler med: «May God bless America», og hvor til og med Gud er på pengeseddelen?

– Kampen mellom kristne og humanister har foregått i årevis, men mye tyder på at de høyreradikale, evangeliske kristne i USA føler at kristendommen er under ekstra press i dag.

Det sier NRKs utenrikskorrespondent i Washington, Tove Bjørgaas. Hun peker på at evangeliske kristne, som utgjør omlag 20 prosent av alle amerikanere, taper i slaget om for eksempel homofiles rett til å gifte seg.

– Bare de fire-fem siste årene har det vært en veldig endring i opinionens holdningsendring til homofile ekteskap. Jeg husker jeg lagde en sak om det første homofile bryllupet i Iowa i 2009. Da var det tre delstater som tillot homofile og lesbiske å gifte seg. De fleste tenkte at det kom til å ta tiår før dette nådde flere stater. Nå er det 18 delstater som kan føye seg inn i rekken.

Denne uken ga ytterligere fem amerikanske delstater grønt lys til homofile ekteskap.

LES OGSÅ: – Alle, ikke minst muslimer, bør støtte Israel

Dårlig selvtillit

Sekulariseringen, som er på full fart inn i USA, bidrar også til at en del kristne, føler seg truet, mener Bjørgaas.

– Ungdommen i dag har blitt langt mer sekulær og liberal. De fleste ikke-religiøse i dag tilhører aldersgruppen under 30 år, sier hun.

Samtidig anser evangeliske kristne seg som en minkende og aldrende gruppe av befolkningen, ifølge undersøkelsen American Values Survey, som nylig ble presentert av Public Religion Resourche Institute (PRRI).

– De kan ikke lenger si med selvtillit at de taler på vegne av alle troende, sier PRRI-sjef Robert Jones til nettavisen Religion News Service.

LES OGSÅ: Kjønnsskifte splitter konservative kristne

Krig og opprør

Helt siden 60- og 70-tallet har den kulturelle krigen pågått i USA. Frem mot da hadde religionen hatt en spesielt stor plass i det offentlige rom, ifølge USA-ekspert Alf Tomas Tønnesen. Han er førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Høgskulen i Volda.

Særlig på 50- og tidlig 60-tallet hadde religionen sin glansperiode. For eksempel kom «In God We Trust» på pengeseddelen i 1957. Tre år tidligere kom tillegget «under God» i troskapsløftet. Dette brukes blant annet av alle grunnskoleelever i USA, som hver skoledag legger venstre hånd på hjertet og sverger troskap til nasjonen. Til tross for at det alltid har vært et grunnlovsbestemt skille mellom kirke og stat i USA, ble det brukt og brukes fortsatt mye religiøs symbolikk i det offentlige.

En rekke hendelser bidro imidlertid til å mobilisere den kristne høyresiden og gjorde dem mer politisk aktive enn noen gang, ifølge Tønnesen:

- I 1962 ble bønn i skolen erklært i strid med grunnloven.

- Grunnlovsstridig ble også bønnepraksisen under avslutningsseremonier for avsluttet skolegang.

- I 1973 fikk kvinner rett til selvbestemt abort.

– Disse endringene kom parallelt med Vietnam-krigen, 1968-generasjonens opprør mot autoriteter og mye uro generelt i det amerikanske samfunnet, sier Tønnesen.

Skattefri status

Men i USA skal ikke kirker brukes som politiske talerstoler. Da blir de skattepliktige. Dermed ble en rekke kristne organisasjoner opprettet. Moral Majority, The Christian Coalition of America og The American Family Associaton er eksempler på grupper som ofte ble startet av pastorer og av lekfolk. Det forteller Deborah Lynn Kitchen-Døderlein, professor i amerikanske studier ved Universitetet i Oslo.

– Ved å skille funksjonene i to ulike organisasjoner, hvorav én er kirke og den andre politisk organisasjon, er de samme menneskene frie til å handle på dere overbevisning på begge arenaer og beholder den skattefrie statusen for de kirkelige aktivitetene, sier professoren.

Liten gjennomføringskraft

Flere av disse organisasjonene holder fortsatt på i dag, og de når bredere ut enn som menighet, ifølge Kitchen-Døderlein.

– Gjennom magasiner, internett, radio og TV overfører de sine ideer og bringer folk sammen, uavhengig om medlemmene er protestantiske eller katolske. På den måten klarerer de å mobilisere flere ressurser til å få fram sin agenda, sier hun.

Og organisasjonene har innflytelse. De jobber tett opp mot politikerne i nasjonalforsamlingen, og med betydelige resultater, sier NRKs korrespondent i Washington, Tove Bjørgaas.

– Obama får gjennomført lite fordi republikanerne leder kongressen. Det er nærmest et hat mellom republikanerne og demokratene. Polariseringen er sterkere enn på 80-tallet. Det kan tyde på at de konservative, kristne gruppene har stor innflytelse ennå, sier hun.

Tunge aktører

Også religionshistoriker Ingrid Vik mener organisasjonene har stor makt, men at de har hatt færre seiere under Obama.

– Dermed blir det viktig for dem å peke på at de bidrar i andre land. Det styrker deres maktbase hjemme i USA.

For også internasjonalt har disse gruppene stor innflytelse. Vik, som arbeider for analyse- og rådgivningsbyrået Scanteam, utarbeidet i fjor rapporten «Lobbying for Faith and Family» på oppdrag av Norad. Her kartla hun ulike religiøse, konservative lobbyister som jobber i FN.

Tidligere i år fortalte hun i Vårt Land hvordan kristne, konservative lobbyister har «tatt FN på senga». Mens de tidligere saboterte møter og sørget for at man ikke fikk gjennom voteringer, finner de nå sammen i nye allianser der kristne amerikanske lobbyister gjerne slåss sammen med muslimske land.

– Målet er å bekjempe det de kaller en sekulær anti-familieagenda. Dermed kan de for eksempel jobbe for Putins homolover i Russland.

Retorikken deres er at de kjemper for familiens vel og ve, ifølge Vik.

– Under fanen «familie» motarbeider de aktivt likestilling, for eksempel ved å forhindre afrikanske kvinners rett til familieplanlegging. Det er alvorlig med tanke på hvor mange kvinner som dør i forbindelse med fødsel og barsel hvert år.

Utilpass gruppe

I USA har den polariserte tonen i politikken ført til at hele 50 prosent av hvite evangelikale ser på seg selv som «ofre for betydelig diskriminering». Det kommer fram i en fersk undersøkelse fra Pew Research Center.

– Dette er direkte forbundet med det nåværende politiske klimaet, med tanke på alle republikanske stemmer under presidentvalget i 2012 som hevdet at det pågår en «krig mot religion», sier David Campbell, til Religion News Service. Han er professor i statsvitenskap ved det katolske University of Notre Dame.

Rundt 1 av 3 evangelikale sier at det er blitt mer vanskelig å være en person med deres tro i USA. Ingen annen gruppe kommer nær å være like utilpass, ifølge undersøkelsen som er gjengitt av avisen Dagen.

Knepp igjen

American Family Associaton finner i hvert fall stadig nye «moralske problemer» å peke på. Denne måneden er dette blant tegnene på at kristendommen er under press:

- Den siste reklamefilmen til bukseprodusenten Levi's viser en scene hvor kundene får et forslag til hva de kan gjøre med buksen sin: «Knepp den opp, knepp den igjen». Samtidig vises en scene med et par hvor kvinnen er i ferd med å kneppe opp buksen til mannen – inntil deres unge datter plutselig står i rommet. Da får mannen bråhast med å lukke smekken. «Usmakelig» og «sender feil signaler til ungdom», er AFAs dom, som mener filmsnutten oppfordrer unge til å ha sex.

- Target, en av USAs største kjeder for detaljhandel, går rettens vei i sin støtte for homofile og lesbiskes rett til å gifte seg. «Dette selskapet gjør narr av ekteskapet og Guds ord», mener organisasjonen.

- TV-kanalen USA Network sender «den upassende» dramaserien Satisfaction. «En forestilling full av utroskap, juks, narkotika og løgner er det siste samfunnet vårt trenger å bli influert av», skriver AFA, som til nå har fått tre annonsører til å trekke seg fra serien: Teknologiselskapet Dyson, bilmerket Jaguar og forsikringsselskapet State Farm.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion