Den kirkelige nødhjelpsorganisasjonen har irritert på seg norske bønder før, og fortsetter nå sitt slag for å importere mer av maten vår fra Afrika.
– Det er skapt en myte om at kortreist mat alltid er den mest miljøvennlige. Vi vil vise at mat fra Afrika ofte er minst like miljøvennlig som norsk, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.
Rettferdig handel. Hennes organisasjon og åtte andre, deriblant Framtiden i våre hender, Fellesrådet for Afrika og Plan Norge, har gått sammen om kampanjen Nyt Afrika. Målet er en rettferdig handelspolitikk og flere afrikanske kvalitetsvarer i norske butikker.
– Hensynet til klima og verdens fattige må veie tyngst i handels- og landbrukspolitikken, sier Helland.
I en meningsmåling utført for Kirkens Nødhjelp av Opinion, sier 71 prosent av de spurte seg enig i at kortreist mat – det vil si mat som er produsert kortest mulig vei fra forbruker – er det samme som miljøvennlig mat. Blant dem med høyest utdanning sier hele 76 prosent seg enig i påstanden.
– Tidligere var det en oppfatning at kortreist mat var best for miljøet. Det var før man tok på alvor energikostnadene med å produsere maten, til drivstoff, kunstgjødsel, kraftfôr og oppvarming, påpeker Helland.
Senterpartiet. Det er særlig Senterpartiet som har argumentert varmt for kortreist mat, både av hensyn til norske bønder, forbrukere og klima. Men Kirkens Nødhjelp og Nyt Afrika mener at miljøargumentet er syltynt:
• Utslippene fra kunstgjødselen som brukes til å produsere én kilo norsk sauekjøtt, er ti ganger så høye som transportutslippet fra én kilo fårekjøtt som fraktes fra Namibia til Norge. Der brukes det nesten ikke kunstgjødsel, og dyrene går ute året rundt.
• Norske tomater dyrket i oppvarmede drivhus har tre ganger større klimautslipp enn tomater vi importerer fra Afrika, selv når transportutslippene regnes inn.
• Jordbær fraktet med fly til Storbritannia om vinteren har lavere karbonutslipp enn britiske jordbær som dyrkes i et oppvarmet drivhus.
• For en typisk norsk middagstallerken utgjør utslipp fra transporten av varene bare rundt 10 prosent av utslippene fra produksjonen.
– En av grunnene til at fattige land forblir fattige er at de holdes utenfor rike lands markeder. Økt import fra fattige land vil være bra både for miljøet og for fattige bønder, sier Helland.
Folkevekst. Hun støtter seg på FN som påpeker at størsteparten av den veksten i matproduksjon som trengs når folkeveksten fortsetter, bør kje i sør. Både fordi folkeveksten kommer der, fordi man kan produsere maten med mye mindre energiforbruk enn i nord, og fordi det vil stimulere utvikling og bekjempelse av fattigdom.
– Norge produserer i likhet med EU og USA mye mer mat enn vi har klimamessig grunnlag for. Vi vil ikke ramme norske bønder, men vri støttetiltakene slik at de får mer betalt for et mer miljøvennlig landbruk. Myndighetene bør belønne pleie av kulturlandskapet og annen langsom og miljøvennlig produksjon, ikke energi- og kraftfôrkrevende kjøttproduksjon, sier Anne-Marie Helland.
Daglig leder Aina Bartmann i Bondens marked, som har som oppgave å stimulere lokale småskalaprodusenter og kortreist mat i Norge, avviser ikke energiregnskapene fra Nyt Afrika:
Rett og plikt. – All kortreist mat er ikke nødvendigvis bærekraftig produsert. Det er riktig at det går mer energi til å produsere kjøtt i Norge enn i et varmere land der dyrere kan gå ute hele året. Vårt utgangspunkt er likevel at vi har en rett og plikt til å produsere mat i Norge. Vårt rike land bør forsyne seg minst mulig fra verdens knappe matfat, sier Bartmann.
Hun ser likevel gjerne at vi importerer mer mat fra Afrika, ved at vi vrir mer av importen som i dag i stor grad kommer fra EU, over til fattige land. Samtidig mener hun det må granskes nøye at vi da får mat som er etisk forsvarlig produsert:
– Det er problematisk at alt skal bli billigere. Vi ser at klærne vi kjøper til lave priser ofte er laget av underbetalte kvinner og barn. Jakten på billigst mulig produkter fører til en evig runddans ned mot minstestandarder, sier Bartmann.
Hun påpeker såkalt landgrabbing som et utslag av dette, når store selskaper kjøper eller leier jord i fattige land for å produsere mat for rike land. Bartmann frykter at et mer klimautsatt Afrika kan komme til å eksportere mat deres egen befolkning burde hatt.
