Den svenske bistandsministeren Gunilla Carlsson (Moderaterna) forteller i dag at den svenske regjeringen vil avslutte det tradisjonelle bistanden til India og Kina og heller satse på klimasamarbeid.
«Svenske foretak, myndigheter og organisasjoner skal stimuleres til å skape samarbeid med indiske og kinesiske aktører som på sikt kan finansiere seg selv. Regjeringens beslutning handler om viktige startpenger, men fremfor alt om at svensk kunnskap og svensk teknikk spiller en viktig rolle,» skriver Carlsson i en kommentar i Sydsvenskan.
Den svenske regjeringen vil gå fra tradisjonell bistand til samarbeid for å møte felles utfordringer.
LES OGSÅ: Rekordbehov for nødhjelp
Miljøutsending. Den økende velstanden i India har ført til økning i utslipp av klimagasser. Det er beregnet at India vil bli verdens tredje største utslippsland innen 2015, men landet kan også bli hardt rammet av klimaforandringer. Det som har størst risiko for å bli rammet, er landets vannressurser, og klimaendringer kan føre til oversvømmelser og tørke.
Carlsson skriver at Sverige nå ansetter en spesialutsending for miljø-, klima- og energispørsmål på ambassaden i New Dehli. Samarbeidet skal øke kontakten mellom svenske og indiske aktører og bane vei for svensk kunnskap og miljøteknikk.
Den norske ambassaden i New Dehli har også en egen miljøutsending. Norge gir ikke bistand til India, men India er et av de viktigste samarbeidslandene for Norge når det gjelder klima.
Menneskerettigheter. Kina er det landet i verden som slipper ut mest karbondioksid. Samtidig rammes landet hardt av klimaendringene, med både flom og tørke. Sverige vil nå samarbeide med Kina så svenske og kinesiske aktører sammen kan utvikle miljø- og klimaprosjekter.
«En utfordring for Kina er å få gjennomslag for lover og rettningslinjer på lokalt nivå og at mennesker får ta del i beslutninger som berører dem. Miljøarbeidet handler mye om demokrati og menneskerettigheter. Situasjonen for menneskerettighetene og rettssystemets reformering er fortsatt viktige prioriteringer for Sveriges kontakt med Kina,» skriver Carlsson.
LES OGSÅ: Ønsker nytenkning om klima og fattigdom
Miljøtiltak. Den norske bistanden til Kina går i stor grad til miljøtiltak. Ved den norske ambassaden i Beijing har det vært en egen miljøråd fra Miljøverndepartementet siden 1996, og miljøstøtten til Kina går hovedsakelig gjennom samarbeid mellom kinesiske og norske miljøinstitusjoner.
I tillegg jobber norske myndigheter for å bedre vilkårene for menneskerettighetene i Kina.
I regjeringens offisielle Kina-strategi heter det at norske myndigheter vil «bidra til å bygge opp kinesiske institusjoners faglige kapasitet og kompetanse innenfor miljøfeltet, og til styrket miljøkunnskap i sivil sektor. Reduksjon av forurensning, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av naturressurser vil være i fokus.»
I forkant. Den svenske regjeringen kommer med disse beslutningene i forkant av klimatoppmøtet i København, som holdes i desember 2009. Den svenske regjeringen ønsker på denne måten å være et forbilde og bidra til å ta et felles klimaansvar. Bistandsminister Gunilla Carlsson mener at dette er en måte å skape legitimitet om anliggende verdens land nå må enes om.
LES OGSÅ: Bistand og våpen med samme fly
