– Her skal regjeringen virkelig få arbeide

– Skogavtalen Norge har inngått med Peru er utfordrende. Her skal regjeringen virkelig få arbeide med å få på plass kontrollsystemene, sier Solveig Firing Lunde i Regnskogfondet.

Hun peker på at samtidig som president Ollanta Humala lover Norge og statsminister Erna Solberg (H) å hogge mindre regnskog i Amazonas for å få ned klimagassutslippene, så har Perus statssjef svekket miljøvernlovgivningen og gått til angrep på organisasjoner som advarer mot gruveindustrien, som driver rovdrift på regnskogen.

– Dagens hogstkonsesjonssystem i Peru legger til rette for utbredt ulovlig hogst, sier Firing Lunde som er prosjektkoordinator for Sør-Amerika i Regnskogfondet.

LES OGSÅ: Oljeleiting truar urfolk med utsletting

Kom med milliarder

I dag presenterer finansminister Siv Jensen (Frp) det første blåblå statsbudsjettet. Men allerede for to uker siden lettet en stolt norsk statsminister på sløret. På klimatoppmøte i New York kunne Solberg fortelle at hennes regjering gjør akkurat som den rødgrønne; den går en tur i skogen. Med seg har de penger. Mye penger.

– Perus skoger er viktige i det globale arbeidet for å unngå skadelige klimaendringer. Skogen er hjemmet til mange urfolksgrupper og inneholder et høyt antall unike dyre- og plantearter. Avtalen vi har signert i dag er med andre ord viktig for klima, mennesker og naturmangfold, sa Solberg i september.

Mens Jens Stoltenberg styrte, ga Stortinget tilsagn om at Norge skal bruke 19,8 milliarder kroner på klima- og skogsatsingen. Nå plusser Solberg på – etter at Peru ba om å bli innlemmet i skogprosjektet. Dersom landet oppfyller en lang liste med krav, vil Norge betale ut 1,8 milliarder kroner de kommende årene. I tillegg skal Liberia få inntil 1 milliard for å verne regnskog.

LES OGSÅ: – Selskapene synes dette er skummelt

Stoppe villhogst

Klimaminister Tine Sundtoft (H) sier tiltakene Peru må oppfylle er «ambisiøse»:

• Stanse omdannelsen av viktige skogområder til landbruk.

• Gi urfolk eierskap til minst 5 millioner hektar nye områder.

• Etablere samarbeid med private selskaper som har forpliktet seg til avskogingsfri produksjon.

• Arbeide for å redusere avskogingen fra lovlig og ulovlig hogst og gruvevirksomhet og annen ressursutvinning.

• Ivareta urfolks rett til deltakelse i forvaltningen av regnskogen.

• Inkludere nye 2 millioner hektar skog i ordninger der urfolk betales for skogbevaring.

• Etablere gode systemer for å måle og rapportere på redusert avskoging – og sikre at sosiale og miljømessige hensyn ivaretas.

LES OGSÅ: 25 millioner til afrikansk homokamp

Gruvemotor

Samtidig som president Ollanta Humala lovet statsminister Solberg grønne skoger i Peru, ble han intervjuet av nyhetsbyrået AP. Her var han ikke raus med rosen av organisasjonene, både hjemlige og utenlandske, som kjemper for å bevare den delen av Amazonas som ligger i Peru.

Miljøvernere som anklager Humala og regjeringen hans for å svekke miljøvernlovgivningen, ble stemplet som «ekstremister» som ønsker å drepe «gåsa som legger gulleggene». Humalas gås er gruveindustrien.

Presidenten frykter at den sterkt gruveavhengige nasjonaløkonomien kan bli hardt straffet dersom myndighetene straffer gruveselskapene hardere når de begår miljøbrudd. Derfor er bøtenivået i den reviderte miljøvernloven barbert.

Humala håper loven skal oppmuntre til økte investeringer i landets gruveindustri, som er motoren i Perus økonomi. Tall fra vaktbikkjeorganisasjonen EITI forteller at:

• Peru fikk inn 12,2 milliarder dollar i skatter og avgifter fra gruve–, olje- og gassindustrien i 2011 og 2012 – og at halvparten kom fra gruveselskaper.

• Utvinningsindustrien står for 7 prosent av brutto nasjonalprodukt.

• Gruveindustrien stod for 62 prosent av eksportinntektene i 2012.

• Gruveindustrien stod for 75 prosent av investeringene i landet i 2012.

– Utvinningsindustrien styrer i stor grad Perus politikk, sier Solveig Firing Lunde i Regnskogfondet.

LES OGSÅ: Beinhard stridshøst om skatt og klima

Lever isolert

Også statsminister Solberg sier at Perus del av Amazonas er «under økende press fra landbruk, gruvedrift, oljeindustri og infrastrukturprosjekter». Derfor vil Norge være med å bevare mer regnskog.

Peru er i dag verdens fjerde største regnskogland, og har verdens fjerde største karbonlager bundet opp i tropisk skog. Landet skoger er blant de best bevarte og biomangfoldsrike i verden, med en rekke utrydningstruede arter. I Perus Amazonas lever nesten fire millioner mennesker. 350.000 av disse er urfolk, fordelt på mer enn 65 ulike, etniske grupper.

Flere av disse lever i selvvalgt isolasjon. Kommer de i kontakt med gruve-, olje- og skogsarbeidere som jobber seg innover i skogene, står de i fare for å dø av sykdommer som arbeiderne har med seg.

– Behandlingen av Perus urfolk blir veldig viktig å følge opp for norske myndigheter, sier Firing Lunde i Regnskogfondet.