Dette ble Limas klima-arv

Ifølge CICERO-forsker Steffen Kallbekken følger FNs klimaforhandlinger en fast dramaturgi: Først ropes det opp om for lite framskritt og ambisjoner. Så går forhandlingene tregt og står fastlåst en ukes tid – inntil politikerne kommer og tar klimaresolusjonene et lite skritt videre, helst på overtid.

[ LES ALT OM KLIMAMØTET I LIMA HER ]

I år ble intet unntak. De store, oppsiktsvekkende avgjørelser har ikke blitt tatt i Lima, selv om den nødvendige avtalen om utslippsmål til slutt kom trygt i havn, med vår egen klimaminister som los. Men til tross for at klima-gjennombruddene lar vente på seg, har andre hendelser satt spor i klimaarbeidet. Her er Lima-møtets klima-arv:

LES MER: Grunnlaget for en global klimaavtale vedtatt i Peru

* Arbeidet med Paris-avtalen startet

FN-landene fikk startet arbeidet med utkast til klimaavtalen som skal vedtas i Paris om ett år. Avtalen er viktig, fordi det er første gang man skal bli enige om en avtale der alle land er med.

Erfaringene fra Lima viser at det videre arbeidet vil bli utfordrende:

– Det er fremgang og tilpasning på noen områder, men de eldste konfliktene ligger der fortsatt. Mens flere u-land vil ha inn referanser til prinsippet om «felles, men differensiert ansvar» i avtalen, har USA stått tydelig på at det er uaktuelt å gå tilbake til en todeling mellom land, som innebærer at land som Kina, Mexico og Sør-Korea ikke er nødt til å bidra, sier CICERO-forsker Steffen Kallbekken, som har fulgt forhandlingene.

LES MER: Regner seg fram til rettferdighet

* Styrket mobilisering på grasrota mot Paris

Urfolk, miljøorganisasjoner og trossamfunn opplever styrke og samhold etter Lima-møtet:

– Det enorme engasjementet her peker fram mot en enorm mobilisering i Paris, for å kreve en rettferdig og ambisiøs klimaavtale, sa Natur og Ungdom-leder Arnstein Vestre etter møtet.

Også det interreligiøse og økumeniske arbeidet blir stadig mer koordinert, sier assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Einar Tjelle.

– Spesielt er jeg imponert over arbeidet til Act Alliance, Kirkens Nødhjelps internasjonale paraplyorganisasjon, her nede. Ikke bare er de gode på påvirkningsarbeid, men de har direkte kontakt med klimaendringene daglig, gjennom utviklings- og katastrofearbeid over hele verden, sier Tjelle.

LES MER: Norge kan få giga-regning

* Tidenes største klimamarsj i Latin-Amerika

15.000 mennesker marsjerte i tidenes største klimamarsj i Latin-Amerika. Urfolk og peruanere fra hele landet gikk side om side med tilreisende fra hele verden for å kreve handling fra klimatoppmøtet.

LES MER: Paven med bønn til klimaforhandlingene

John Kerry advarte mot fossile investeringer

Utenriksminister i USA og tidligere presidentkandidat, John Kerry, besøkte Lima-møtet med et tydelig budskap:

– Kull og olje er muligens billige måter å smøre en økonomi i dag, men jeg ber verdens land å tenke framover og vurdere de virkelige kostnadene av det noen ser på som billigst. Det er ikke billigere, sa Kerry til forsamlingen.

LES MER: – Nå må rike land ta ledertrøyen

* Enighet om utslippsmål

Klimaminister Tine Sundtoft (H) meglet 195 land i mål da samtalene i Peru gikk mot brudd. Men klimaavtalen får krass kritikk, og nå må Sundtoft hjem for å snekre ferdig Norges utslippsmål.

Norges mål må være svært ambisiøse, mener en samstemt miljøbevegelse.

Sundtoft er tydelig på at Norge håpet på mer da forhandlingene startet, men at hun er fornøyd med å ha kommet i mål. Kritikken­ tar hun med ro.

– Det å bygge en avtale i Paris neste år hvor alle verdens land skal bli enige, krever dialog og felles forståelse. Det nytter ikke med ensidige forhandlinger og enkle løsninger. Dette er et felles mål hvor alle skal med, sier Sundtoft til NTB.

LES MER: Norge jumper ned på klimarangering

* Den katolske kirken kom på banen

Et av verdens største trossamfunn har meldt seg på klimakampen:

– En av de mest positive utviklingene som har skjedd den siste tiden, er at den katolske kirken har kommet mer på banen i klimaspørsmålet, sier Einar Tjelle, assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd og tilstede på klimaforhandlingene i Lima.

Han viser både til pave Frans direkte adressering av klimatoppmøtet, og arbeidet med en egen encyklika (rundskriv fra paven til biskopene) om klimaforandringene og vårt ansvar. Også de katolske biskopenes historiske og samlede oppfordring til klimatoppmøtet har vakt oppsikt.

LES MER: – Næringslivet har kuppet klimaet

* Det grønne klimafondet bikket 10 milliarder

Det grønne klimafondet, FN-fondet som skal sørge for finansiering av klimatiltak i fattige land, nådde 10 milliarders-målet under Lima-møtet. Norge bidro med 1.6 milliarder kroner av denne summen.

Milepælen har vekket blandede reaksjoner blant miljøorganisasjonene:

– Det er bra at det er nok penger til at det grønne fondet nå kan begynne å finansiere prosjekter og programmer i utviklingsland, men 2.5 milliarder per år de neste fire årene blir puslete om vi skal sette i gang det globale, grønne skiftet vi sårt trenger, mener energi- og klimarådgiver i WWF, Inga Fritzen Buan.

Følg oss på Facebook og Twitter