Den norske regjeringen har sett lyset mellom greinene i verdens regnskoger. I årets statsbudsjett trapper den opp satsingen på bevaring av tropisk skog med 31 prosent. Samtidig advarer Interpol om at FNs klima- og skogprogram, som gir fattige land støtte for å bevare skogområder, gir grobunn for korrupsjon.
For stort. Alarmklokkene ringer. Programmet er rett og slett for stort til at man klarer å overvåke det. Potensialet for kriminalitet er enormt, sier ekspert på miljøkriminalitet i Interpol, Peter Younger, til den britiske avisen The Guardian.
Younger arbeider med en rapport om illegal hogst på oppdrag fra Verdensbanken.
Han advarer om at myndigheter og bedrifter, gjennom bestikkelser og forfalske dokumenter, kan rapportere om at skogområder bevares, mens de i realiteten blir hogget ned. Younger reagerer på at han ikke kan se at noe organ som har erfaring med kriminalitet har vært med under planleggingen av FNs skogprogram.
Verdt risikoen. Sjefen for Regjeringens klima- og skogprosjekt Hans Brattskar, erkjenner at korrupsjon er et stort problem.
Korrupsjon er alltid viktig å ha i tankene når man driver bistand generelt. Det utgjør store utfordringer, sier Brattskar.
Nå er FNs skogprogram i første fase, som går ut på å skaffe kompetente folk og bygge systemer som kan forvalte pengene, ifølge Brattskar.
Hvorfor starter dere opp skogprogrammene før systemet er ferdig sikret, og man risikerer å tape mye penger?
Om vi ikke starter arbeidet mot endringene nå, risikerer vi både å miste enorme tropiske skogområder og å tape kampen mot klimaendringer, begrunner skogsjefen.
Flere land har for eksempel ikke gode nok lover eller mangler kapasitet til å håndheve dem, har uavklarte forhold rundt eiendomsrett og trenger å få styrket miljø- og skogforvaltningen. Noe som er helt sentralt, er å etablere gode måle- og overvåkingssystemer, slik at vi kan måle avskogingsraten og hvor gode tiltakene for å redusere den er. Vi bruker derfor betydelige ressurser på å etablere dette, forklarer han.
Først når landene har et minimum av systemer på plass, blant annet mot korrupsjon, kan de motta større overføringer, understreker Brattskar.
På vent. Statsminister Jens Stoltenberg lovet i 2007 å bruke tre milliarder kroner årlig på bevaring av skog. Regjeringen er langt unna å klare dette foreløpig, men understreker at pengene blir satt på vent. Brasil får norske regnskogpenger ut fra hvor store områder de kan dokumentere at er bevart. På sikt vil regjeringen ha en slik ordning med alle samarbeidsland. Målet er at FNs skogprogram skal inngå som en del av en ny internasjonal klimaavtale, og at flere land skal bidra med penger.
Vi trenger en struktur for behandling av støtten fra Norge og andre land. I mellomtiden arbeider vi gjennom multilaterale kanaler som FN, Verdensbanken og utviklingsbankene slik at pengene skal komme fram så trygt som mulig, utdyper Brattskar.
Sjefen for Papua Ny Guineas klimakontor ble suspendert forrige måned, etter mistanke om at kontoret har solgt falske klimakvoter for millioner av dollar til utenlandske selskaper. Norge støtter bevaring av regnskog i landet gjennom FNs skogprogram. Brattskar understreker at Papua Ny Guineas klimakontor ikke har mottatt norske penger.
Les oversikten over hvordan Norges skogmilliarder er fordelt i papirutgaven av Vårt Land. Kjøp den i pdf her
