Norske skolegudstjenester er et grovere menneskerettsbrudd enn Italias krusifikser – til tross for fritaksordning, mener Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Ifølge en lov fra 1920-årene skal det henge krusifikser på italienske skoler. Nå har imidlertid Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) dømt Italia for brudd på menneskerettighetene. Dommen bør få norske politikere og rektorer til å tenke seg om, mener pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

LES OGSÅ: Italia dømt for skolekrusifikser

–Skolegudstjenester er grovere. –De bør ha KRL-dommen mot Norge i minne, og forstå at religionsutøvelse i norske skoler er i strid med menneskerettighetene. Det bør få dem til å tenke over en praksis som er grovere enn krusifikser i klasserom, nemlig å lede norske skoleelever til gudstjeneste i skoletiden, sier Brun-Pedersen.

Dommen mot Italia viser at menneskerettighetene er mer forpliktende enn de fleste tenker over, påpeker Brun-Pedersen.

–Mangfold i et samfunn krever nokså strenge kjøreregler med hensyn til religionsutøvelse. Vi må også snart her på berget forstå at opplevelsesdimensjonen i religion er noe som tilhører foreldrenes ansvarsområde og ikke skolens område. Skolen bør konsentrere seg om kunnskapsformidling, utdyper han.

LES OGSÅ: Krever muslimske bordvers

Fritaksordning hjelper ikke. –Du sier at skolegudstjenester er grovere enn krusifikser. Hvordan begrunner du det, når det er fritaksrett fra skolegudstjenester mens elevene må se på krusifikser hele tiden?

– Det er en nyanseforskjell der, men aktiv religionsutøvelse i form av en gudstjeneste i skoletiden på offentlige fellesskoler er åpenbart et klarere brudd med det menneskerettighetene krever av slike institusjoner. Til tross for muligheten for fritak. Spør minoritetsforeldre hvordan det er å måtte ta ut sine barn fra slike majoritetstradisjoner. Uansett fritaksordninger er dette gjentakende stigmatisering av slike barn, mener Brun-Pedersen.

LES OGSÅ: Nei til bordbønn

Kunnskapsformidling. Italias biskoper mener domstolen har oversett at krusifikset har både en religiøs og en kulturell symbolfunksjon. Brun-Pedersen har ikke noe til overs for det synspunktet.

–Dette er noe norske politikere og skolefolk gjentar til det kjedsommelige når de forsvarer kristendom i norsk skole. Betydningen kristendommen har hatt i Norge må komme fram i kunnskapsformidlingen i litteratur, musikk og arkitektur. Tradisjonen kan ikke rettferdiggjøre påvirkning til annen tro, som det står i KRL-dommen fra menneskerettighetsdomstolen, sier han.

–Dette er ikke radikalt, men slik USA har praktisert sin skolepolitikk i alle år. Dersom foreldre vil at skoler skal påvirke barn i en religiøs retning, må de sende dem til religiøse privatskoler, avslutter Brun-Pedersen.

LES OGSÅ: Dropper skolens julegudstjeneste

Karakterbok. Statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) reagerer på Brun-Pedersens sammenlikning.

– Jeg er ikke enig med ham i at vår praksis er et grovere eksempel på forkynning enn krusifiks. Det skyldes at skolene her hjemme har gode fritaksordninger for elever som ikke ønsker å gå på gudstjeneste.

Rugtvedt legger likevel ikke skjul på det fortsatt er en del utfordringer på dette feltet.

– Vi har sett at det er en del skoler som deler ut karakterbøkene etter den avsluttende skolegudstjenesten. Det blir feil. Slike hendelser bør foregå i en mer nøytral setting.

Syndes det mye i norske skoler?

– Jeg har ikke noen klar formening om omfanget. Men at det er en del praksis som er i en gråsone vil jeg tro. Derfor vil vi klargjøre regelverket. Nå i juletider kommer vi til å gå ut med informasjon til skolene.