Det siste prishoppet på verdensmarkedet kommer etter at Filippinene, verdens største risimportør, for fjerde gang mislyktes med å skaffe seg så mye ris de ønsket, skriver London-avisen Financial Times.
Bangladesh har ikke klart å skaffe seg ris fra verdensmarkedet i det hele tatt denne uka.
Prisen på ris på verdensmarkedet har steget med over 140 prosent bare siden nyttår, skriver The Economist. Prisøkningen rammer millioner av mennesker i Asia, mange av dem svært fattige.
Asiatiske regjeringer støvsuger verdensmarkedet for ris, også av frykt for at matmangel skal utløse opptøyer.
Full panikk. – Nå er det full panikk. Kundene mine bestiller dobbelt så mye som de pleier å gjøre, og vi har ikke forsyninger nok til å dekke etterspørselen vi nå står overfor, sier den thailandske riseksportøren Vichai Sripasert til Financial Times.
Også på råvarebørsen i Chicago fyker risprisen i været. Analytikere tror prisen vil bli enda høyere før den eventuelt stabiliserer seg, fordi etterspørselen er langt større enn tilbudet.
De siste månedene har kraftige økninger i risprisen ført til opptøyer i land som Haiti, Elfenbenskysten og Bangladesh. Ris er den viktigste matvaren for rundt tre milliarder mennesker i fattige afrikanske og asiatiske land.
Økte matpriser i Kina. Også i det regulerte kinesiske markedet rammes fattige kinesere av stadig dyrere matvarer. Grossistprisene på jordbruksprodukter steg med mer enn en firedel i løpet av første kvartal i år, viser offisielle tall fra regjeringen i Beijing.
Matvareprisene i Kina har steget jevnt og trutt siden i fjor sommer, og regjeringen er bekymret for uro i befolkningen, skriver nyhetsbyrået AP. Årets vinterstormer ødela langt på vei forsøkene på å avverge matmangel gjennom økt produksjon.
Priskontroll. Mange kinesiske familier bruker opp til halvparten av inntektene sine på mat. Regjeringen har innført priskontroll på mange matvarer og forsøker å få ned grossistprisene ved å oppmuntre bøndene til å produsere mer.
Men samtidig sliter matprodusentene med økende produksjonskostnader, og dette gir seg utslag i høyere priser i butikkene. I mars fikk to store meieriselskaper tillatelse til å øke sine priser, og regjeringen er villig til å vurdere søknader om prisøkning fra andre bedrifter.
