Utlendinger avverger norsk prestekrise

– Jeg har vært prest i Island og USA i 24 år. Jeg har lyst på lederutfordringen som en prostestilling i Den norske kirke representerer, sier islandske Sigridur Gudmarsdottir.

Så lenge Den norske kirke var statskirke og regjeringen utnevnte proster - fram til 2012 - var kravet at en prost måtte være norsk statsborger. Slik er det ikke lenger, og Gudmarsdottir blir dermed kirkehistorisk når hun 1. september som første utlending begynner i en prostejobb.

Hun sier at naturen i Nord-Norge er en del av motivasjonen hennes:

– Folk på Island nikker gjenkjennende og begeistret når jeg sier at jeg skal bli prest i de vakre områdene der TV-serien «Himmelblå» ble laget, sier den nye prosten i Sør-Helgeland til Vårt Land.

Tydelig trend. Ansettelsen av henne inngår i en lang rekke av tilsettinger av prester med bakgrunn fra andre land til Den norske kirke:

• I de fleste bispedømmer er det nå tilsatt utenlandske prester.

• Andelen er størst i Nidaros: Der kommer 18 prosent av presteskapet fra andre land.

• Da soknepreststilling på Ringsaker i Hamar bispedømme skulle tilsettes i vår var fem av ti søkere islendinger.

• I den lutherske folkekirken på Island er det 150 prester. I dag er det tilsatt 20 islandske prester i Den norske kirke.

• Det er flest «importerte» prester fra Tyskland, Danmark og Island.

Prestekrise? Den norske kirkes sliter med rekrutteringen og mange mener den står foran en krise når svært mange norske prester går av med pensjon de nærmeste årene.

– Er utenlandske prester svaret på Den norske kirkes rekrutteringsutfordring,?

– Den grunnleggende utfordringen er at vi utdanner for få kristne ungdommer til prestetjeneste og annet kirkelig arbeid. Det finnes på sikt ingen annen løsning enn at vi må få flere søkere fra vårt eget land. Ambisjonen må være at vi selv kan utdanne nok medarbeidere til folkekirken. Men i dagens utfordrende situasjon med akutt mangel på prester, er en løsning å tilsette prester med bakgrunn fra andre land, svarer seksjonsleder Steinar Skomedal i Nidaros bispedømme.

En av fem. Nær én av fem prester i dette bispedømmet har nå bakgrunn og utdannelse fra andre land.

– Er utenlandsprestene nødvendig nødhjelp til kirken i Norge?

– De er nødvendige for å sikre at vi har geistlig betjening i alle bygdesamfunn og sokn. Uten våre 22 utenlandske prester ville vi hatt store problemer, svarer Skomedal.

På det siste møtet i Kirkerådet, det nasjonale lederorganet i Den norske kirke, var utenlandsprestene et tema.

– Noen bispedømmer får nå flere utenlandske enn norske prester, bemerket Dag Jostein Fjærvoll fra Sør-Hålogaland bispedømme.

Utfordrende. Bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien, fulgte opp:

– Dette er utfordrende av flere grunner, blant annet knyttet til språkkunnskaper og kompetanse på norsk kirkeliv. Erfaringene er ikke bare gode. Noen er det blitt krevende å ha i arbeid, og i noen tilfeller har man måtet avvikle tjenesten, sa Byfuglien i kirkerådsmøtet.

Ledere i bispedømmene peker på språklige, kulturelle og kirkelige utfordringer i forbindelse med ansatte som ikke har bakgrunn fra Norge før de begynner i prestestilling i Norge. Men alle sier at utenlandsprestene er viktige og gjør en god jobb.

– Men det skal ikke underslås at vi kan oppleve mangel på kulturkunnskap, kjennskap til vår norske religiøse arv kultur og til kirkelig organisering. Derfor er det viktig at det i et prosti er en miks av prester med norsk og utenlandsk bakgrunn, sier Steinar Skomedal ved Nidaros bispedømmekontor.

Må kunne norsk. – Jevnt over har vi veldig gode erfaring med utenlandsprestene. Vi er nøye på at de har gode nok norskkunnskaper til at menigheten forstår dem. Vi har i noen tilfeller hatt folk inne på kortere engasjementer, men konkludert med at deres tjeneste ikke kan fortsette på grunn av problemer med språket, sier stiftsdirektør Oddgeir Stenersen i Nord-Hålogaland.

Trond Glimsdal
, personalsjef i Hamar bispedømme, sier at språkkravene er skjerpet:

– Det er et stort handikap hvis menigheten ikke forstår hva presten sier. Vi prøver også å gi utenlandsprestene skolering i norsk samfunnsliv og kultur. Grunnleggende innføring i norsk kirkekultur og kirkeforståelse og i organisering av Den norske prøver vi også å gi.

Stiftsdirektør 
Jan-Kjell Jonassen 
i Sør-Hålogaland sier at utenlandsprester ikke er et nytt fenomen i kirken i nord. Men andelen med bakgrunn fra andre land har økt også der, til om lag 12 prosent av presteskapet.

Tyskerne er best. – Vi har generelt god erfaring, kanskje særlig med de tyske prestene.

– Hvorfor?

– Fordi tysk er så langt fra norsk at de må lære språket vårt. Danskene skjønner oss lettere, og tror derfor at vi skjønner dem like godt. Men så enkelt er det ikke, svarer Jonassen.

– Hvorfor søker prester fra andre land stillinger i Den norske kirke?

– Det har vært overproduksjon av teologer og prester i Tyskland, og delvis i Danmark. På Island førte den økonomiske kollapsen i 2008 til kutt i antall prestestillinger, svarer Steinar Skomedal i Nidaros.

I likhet med folk fra flere andre bispedømmer har han og Nidaros-biskop Tor Singsaas vært på sjarmoffensiv til Island for å kapre prester.

Ingen snarvei. Det er i prinsippet fri flyt av ordinerte, lutherske prester i EU- eller EØS-land – EØS-reglement.

Hvis man ikke er ordinert til prestetjeneste, må man først ta praktikum for å kunne få prestejobb.

– Noen tror kanskje at det er lettere å få jobb her, fordi vi har prestemangel. Men vi stiller de samme formelle krav, og har ingen snarvei til prestetjeneste å få jobb i Norge, understreker Oddgeir Stenersen i Nord-Hålogaland.