Unge kjenner ikke bibelhistoriene

– Hva het profeten som ble slukt av en stor fisk og var i fiskens mage i tre dager og tre netter?

Tre konfirmanter i Oppsal kirke i Oslo måper lattermildt og kikker spørrende på hverandre.

– Johannes, kanskje? spør 
Tuva Wikstrøm (15).

– Josef? foreslår Theodor Raaberg (14).

– Nei, den historien har jeg ikke hørt. Jeg kan i hvert fall ikke huske den, svarer Chinyere Ahamba (14).

Vårt Land har utfordret tenåringene med en liten bibelquiz. Resultatet kan du lese i slutten av denne saken.

LES OGSÅ: – Bibelinnsikt viktig for språkforståelse

David og Goliat. Det står dårlig til med bibelkunnskapen hos barn og unge i dag, ifølge en ny undersøkelse gjort av det internasjonale bibelselskapet Bible Society i England. De har spurt 800 britiske barn i alderen 8 til 15 år om deres forhold til Bibelen. Også 1.000 foreldre er tatt med i undersøkelsen som viser en tydelig trend: Antall barn som regelmessig leser eller hører bibelfortellinger er halvert i løpet av de siste 20 årene. Dette gjenspeiler seg også i svarene fra barna:

• Over 40 prosent oppga at de aldri hadde hørt eller lest om korsfestelsen.

• Over 60 prosent hadde aldri lest, sett eller hørt historien om Jesus som metter 5.000. Det samme antallet barn hadde heller ikke hørt Jesu liknelse om den barmhjertige samaritan.

• Nesten 60 prosent hadde ikke hørt om David og Goliat eller skapelsesberetningen.

• Over 70 prosent kjente ikke til Daniel i løvehulen.

Tallene kommer bare måneder etter at en større nasjonal undersøkelse slo fast at mange britiske elever forlater skolen med en «svært begrenset forståelse» av kristendommen.

Ikke enestående. I dag finnes ingen tilsvarende undersøkelse som måler norske barns bibelkunnskaper. En ringerunde til flere som arbeider med ungdom gir imidlertid en liten temperaturmåler.

– Det er pussig at du spør om det. Vi snakket om det seinest i går: Noen av konfirmantene våre har aldri slått opp i en bibel, sier Nina Kristine Niestroj, kapellan i Oppsal menighet, hvor de tre nevnte konfirmantene går.

Årets kull er ikke enestående, påpeker hun. I de elleve årene Niestroj har jobbet med konfirmanter har staben vært nødt til å legge opp undervisningen på et helt grunnleggende nivå. Hva er egentlig Bibelen? Hvordan finne frem i den?

– Det er begrenset hvor langt vi kommer i undervisningen i løpet av konfirmasjonsåret når ungdommen mangler selve grunnlaget. Mens soknepresten vår på 80-tallet kunne få svar fra ungdommene på hva som står i Johannes 3,16, er det få som vet det i dag, sier Niestroj.

Den samme utviklingen ser Brage Midtsund, menighetspedagog i Ullensaker og tidligere vinner av Trosopplæringsprisen.

– Blant nordmenn generelt er det veldig liten kunnskap om Bibelen, og det kommer også til uttrykk blant konfirmantene. Senest for noen uker siden skulle jeg fortelle dem om skapelsesberetningen. Mange hadde hørt om den, men få visste hva den egentlig handlet om. De visste for eksempel ikke at det var ulike teologiske syn på den, og de tolket den derfor kun bokstavelig.

– Misjonsmark. For elleve år siden ble trosopplæringsreformen vedtatt. Fordi kristendomsfaget ble lagt om, ble det bestemt at Den norske kirke skulle få statlige millionbevilgninger for å kunne gi alle døpte opplæring i kristen tro. Trosopplæringsplanen fastholder at foreldrene er de viktigste formidlerne av kristen tro, men også kirken spiller en viktig rolle.

For konfirmantene i Oppsal kirke er det ikke i hjemmet de får høre om Bibelen.

– Jeg har lest noen avsnitt selv hjemme, men det er først og fremst på skolen og i konfirmasjonsundervisningen jeg lærer om tro, sier Tuva Wikstrøm (15).

De to andre nikker.

– Selv leste jeg nok mer før, men nå blir det mest på skolen, sier Chinyere Ahamba (14), som definerer seg selv som kristen. Wikstrøm og Theodor Raaberg (14) er litt usikre på hva de tror på, men ønsker å få større klarhet i det gjennom konfirmasjonstiden.

Kapellan Nina Kristine 
Niestroj innser at kirken har en stor jobb å gjøre blant barn og unge.

– Som kirke må vi se at det er en misjonsmark også blant døpte i Norge. Det er ingen selvfølge at barna læres opp i den kristne tro i hjemmene. Der har vi en stor jobb å gjøre, og det er vi ydmyke overfor.

Det er heller ingen selvfølge at kristendomskunnskapen kommer inn gjennom skolen, mener Rune Øystese, førstelektor ved den kristne høgskolen NLA. Han er tidligere lærer og kateket. Også han har sett tendenser til lavere bibelkunnskap blant barn og unge. Han mener de «vidløftige» kompetansemålene i skolefaget religion, livssyn og etikk (RLE) skaper stor forvirring hos elevene.

Omfattende. – Slik RLE-faget er formulert i læreplanen i dag, er det altfor omfattende. Når barn i tredje klasse på småskolen skal lære om de forskjellige religionene tett etter hverandre, blir det vrient for elevene å skjelne hvilken fortelling som hører til hvilken tradisjon. Er det synagogen eller moskeen som er muslimsk eller jødisk? Hvor hører Muhammed hjemme? Og hva er forskjellen på Abraham-fortellingen i Koranen og Bibelen. Det tror jeg ikke engang voksne vet.

I tillegg til en innføring i islam, jødedom, hinduisme, buddhisme og filosofi, skal barn i løpet av tredje klasse gjennom flere store punkter i kristendommen. De skal kunne fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok, samt tekster fra evangelienes fremstilling av Jesu liv. De skal også «lytte og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger», og kjenne til kristen salmetradisjon og et uvalg sanger, også samiske. For å nevne noe.

– Dette er langt fra hva de faktisk lærer. Ved å lage så vidløftige planer kaster skolen egentlig blår i øynene på foreldrene. Hvis foreldrene tror dette er det skolen gir barna deres, så tar foreldrene feil, sier Øystese.

Latterlig høyt. Men også trosopplæringsreformen har altfor store, hårete mål. Det mener Brage Midtsund, menighetspedagog i Ullensaker menighet.

– Å gi 315 timer med trosopplæring til alle døpte fra de er 0 til 18 år er latterlig høye mål med de statlige bevilgningene som er i dag.

– Er det realistisk å tro at barn og unges bibelkunnskaper vil gå opp når trosopplæringsreformen virkelig har blitt folkeeie gjennom et par generasjoner?

– I en ideell verden der trosopplæringen når sine mål, ville jeg svart ja. Men skal jeg være realistisk er jeg veldig usikker på om trosopplæringen overhodet vil klare å nå disse store målene. Til det er målgruppen for stor og omfanget av opplæring altfor stort.

– Bør det tas en revurdering av målene i trosopplæringsreformen?

– Trosopplæringsreformen som sådan har jeg stor tro på. Kirken er bedre enn skolen på akkurat det. Men man bør stikke fingeren i jorda og erkjenne at målene er uforholdsmessig høye med tanke på de ressursene vi faktisk har.

Positive konfirmanter. Til tross for labre bibelkunnskaper hos barn og unge, finnes det noen lyspunkter i trosformidlingen. Alle trosopplærerne som Vårt Land har snakket med i denne saken forteller om en større åpenhet for den kristne tro blant ungdom. Tidligere kateket i Drammen menighet i Den norske kirke, Wenche Yamamoto Bondevik, ser en klar utvikling fra da hun startet med konfirmantarbeid på slutten av 70-tallet og fram til i dag.

– Jeg har undervist foreldregenerasjonen, og for å si det sånn: Jeg foretrekker dagens generasjon. Konfirmantene i dag følger bedre med. De stiller spørsmål, er oppriktig interesserte og er mye mer positivt innstilt. Du har heller ikke denne mobbingen av kristne som var på 70-tallet. «Tror du virkelig på denne Jesusen som gikk på vannet?»

– Hva kommer denne åpenheten av, tror du?

– Jeg tror innvandringen har «tvunget» oss til å ha respekt for muslimer og deres tro, og dermed også for annen type tro. Ekstreme enkelthendelser som steinkasting mot synagoger vil nok alltid være der, men for den jevne hop har vi nok fått en større respekt for hverandre. Der har nok RLE spilt positivt inn, sier Bondevik.

Respekt for alle. I Oppsal kirke svarer de tre konfirmantene på Vårt Lands bibelquiz på strak arm: Jesus er Guds sønn, Maria er hans mor, Jesus ble født i Betlehem og Josef var tømmermann. Navnet på den lille tolleren som klatret opp i et tre for å se Jesus, er derimot vanskeligere.

– Var det Lasarus? spør Chinyere Ahamba etter å ha fått svaralternativene Peter, Lasarus og Sakkeus.

– Tenker dere det er nødvendig å sitte inne med en del bibelkunnskap i dag?

– Du trenger jo kunnskap for å velge hva du vil tro på, svarer Ahamba.

– Det er viktig å kjenne til kristendommen hvis du er kristen, i hvert fall. Også er det viktig at andre vet hva kristne tror på, sier Theodor Raaberg.

– Det er like viktig å kunne noe om alle religioner slik at vi kan respektere hverandre, sier Tuva Wikstrøm.

For ungdommene er det likevel andre områder ved troen som spiller en langt større rolle når de nå går inn i konfirmasjonstiden: – Det fine med kristendommen er at man får være sammen i et fellesskap og tro på noe som er større enn meg selv. Det er godt å vite at du kan få trøst hos Gud, sier Tuva. – Gud hjelper deg. Han er der for deg uansett hva som skjer, legger Ahamba til.