Svartdahl: - For mye kosekristendom

Svartdahl var en av innlederne da Forum for tro og samtid inviterte til seminaret Gi meg en kirke som utfordrer veien fra blyghet til djervhet i Oslo onsdag.

Tv-pastoren stilte spørsmål ved hvilket Jesusbilde kirker og kristne organisasjoner formidler til det norske folk. Han var redd at det blir mye kosekristendom, uten utfordringer.

- Jesus er på samme tid både tolerant og tydelig, både rund og utfordrende, framholdt Svartdahl. Han er både den omsorgsfulle presten og den radikale profeten.

- Jesus stiller seg konsekvent på de svakes side. Han opptrer som profet overfor de store og mektige. Han opptrer oftere som en samfunnsrefser enn en samfunnsstøtte. Han omga seg ikke bare med snille mennesker i et lukket kristent fellesskap. Han var ikke bare den gode hyrde, men også den refsende profeten, sa Svartdahl blant annet.

- Kanskje er vi for opptatte, også som kirke, av å være balanserte, sa han, og viste til at Jesus var radikal, fordi han ikke søkte balanse, men hadde et fast utgangspunkt som han orienterte seg ut fra.

Snille og passive? - De kristne er i for liten grad på banen der man slåss om verdier og samfunnsutvikling, hevdet den andre innlederen, Nina Karin Monsen. Filosofen sa at hun før hun ble kristen observerte de kristne som snille og passive, at de kristne syntes å ha en åndelig ghetto for seg selv.

Monsen mente vi lever i et samfunn som fortrenger sannheten, at man tvinges til å tenke likt og liberalt blant annet når det gjelder ekteskap og samliv. Hun syntes minoritetsgrupper i for stor grad får styre samfunnsutviklingen med sine synspunkter.

Hun var spesielt opptatt av barnets stilling i vårt samfunn.

- Far og mor er barnets fødselsgave fra Gud. Ingen har rett til å ta fra barnet dette. Det må kirken si igjen og igjen inntil den blir hørt, sa Monsen.

Hun mente også at kirken skal kreve respekt for kristendommen, og frimodig hevde at kristendommen står over ethvert livssyn.

På de svakes side

Hildegunn Gjesdal Tennebø fra Normisjon og Espen Ottosen fra Misjonssambandet var respondenter på foredragene.

Gjesdal Tennebø mente at det kirken skal utfordre med, er evangeliet. Hele evangeliet, både nåden og sannheten. Hun trodde blygheten i kirken kan komme av lav evangelieforståelse.

Hun var enig med Svartdahl i at kirken må stå på de svakes side: - Vi må adressere de store lidelsene i verden i dag, sa hun.

Sannheten tro i kjærlighet. Espen Ottosen kommenterte Monsens vektlegging av barnets sak. Han mente at kirken og kristne mer frimodig bør holde fram rammer, røtter og biologisk slektskap når det gjelder familiepolitikken.

- Et tema som samlivsbrudd er utfordrende å ta opp, fordi det rammer så mange. Jeg tenker ofte, hvordan skal jeg kommentere slike spørsmål uten å trykke mennesker unødvendig ned? Vi må ha mer å si enn hva som er idealet. Vi kan også si noe om nåde, tilgivelse og gjenoppretting, sa han.

Ottosen syntes man skulle ta Monsens utfordring til de kristne om ikke å være så usynlige i samfunnsdebatten på alvor.

- Men når du sier vi skal kreve respekt for kristendommen og kirken, savner jeg noen ord om at vi kristne også skal vise andre respekt, sa Ottosen som mente at kristnes ledestjerne må være sannheten tro i kjærlighet.