Skriver mer om forfulgte kristne

«Jeg forstår ikke hvorfor de omfattende overgrepene som ble begått mot kristne etter ‘den arabiske våren’, var så sterkt ­underkommunisert, for ikke å si så godt som unevnt i mange norske og andre vestlige medier».

Det skrev Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i Norsk presseforbund, i en kommentar i Aftenposten like før jul.

LES MER HER: – Medier lar seg styre av fordommer mot kristne, skriver Jon Magne Lund.

Kokkvold, som nå er Kringkastingsrådets leder, mener norske medier har unnlatt å skrive om forfulgte kristne på grunn av det han mener er en slags usunn politisk korrekthet.

– Det er en frykt for å fornærme­ andre. En har vært veldig opptatt av offerproblematikken og ­offeret skal alltid være noen ­andre enn kristne. Vårt Land har i større grad enn andre skrevet om dette, og Aftenposten noe, men i andre aviser har det nesten vært fraværende, sier Kokkvold.

LES MER: Kristne – de glemte forfulgte

Mange drept

Et søk i hvor ofte norske aviser har brukt ordene «forfulgte kristne», viser at det er de kristne avisene Dagen og Vårt Land som får desidert flest treff. Aftenposten havner på tredje plass. Men fram til 2009 ble forfulgte kristne i svært liten grad i nevnt i norske medier. Fra da og fram til og med 2014 ­nevnes det noen hundre ganger årlig.

– Jeg tror vi er blitt mer bevisst på det. Ikke minst i kjølvannet av ISIL ser vi at det faktisk er noen grupper som har døden som sin livsanskuelse.

LES MER: Religiøs forfølgelse på frammarsj

Hvert år rangerer trosfrihetsorganisasjonen Open Doors de 50 land i verden der forfølgelsen av kristne er størst. Open ­Doors begynte å lage en slik liste i 1997, og i 2012 skiftet den navn til World Watch List.

Nord-Korea topper nok en gang listen som landet med den mest brutale undertrykkelsen av kristne – etterfulgt av Somalia, Irak og Syria.

Ifølge tall Open Doors har samlet inn, skal 4.344 kristne ha blitt drept i perioden 1. november 2013 - 31. oktober 2014 av trosrelaterte årsaker, og 1.062 kirker er angrepet. Tallene er imidlertid usikre, ettersom mange av landene er preget av krig eller lukkethet. Nigeria topper listen med 2.484 drepte.

Vårt Land skrev i november om at i nesten 3 av 10 land i verden­ foregår sterke eller ganske alvorlige brudd på religionsfriheten. Og i mer enn hvert fjerde land er trosfriheten forverret de siste par årene, ifølge den omfattende rapporten Religious Freedom in the World 2014, som nylig ble lagt fram i London.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vanskelig

Nestleder i KrF, Hans Olav Syversen, kjenner­ seg godt igjen i Kokkvolds beskrivelse­ av at norske medier i stor grad har unnlatt å skrive om forfulgte kristne og religiøse minoriteter.

– Når vi har tatt opp slike spørsmål i spørretimen i Stortinget, har det vært vanskelig å skape bred medieinteresse, med unntak av aviser som Vårt Land og Dagen.

– Hva er årsaken til det?

– Kanskje mediene er redde for å overdrive situasjonen for forfulgte kristne, når det er så mange utsatte grupper i verden.

– Opplever du at mediene har blitt flinkere?

– Det er nok ingen tvil om at for eksempel ISILs framferd har gitt fornyet syn for det faktum at kristne i Midtøsten i stor grad forsvinner. Det har vært en oppvåkning.

LES MER: – Midtøstens kristne er viktig for Vesten

Mange faktorer

Ed Brown seksjonsleder for menneskerettig­heter og trosfrihet i Stefanus­alliansen er enig i at norske ­medier har blitt flinkere til å skrive om forfulgte kristne og religiøse minoriteter. Han tror ikke det er én årsak til dette.

– I 2008 og 2009 var det en rekke angrep mot kristne i India, som var så grove at de krevde medieoppmerksomhet. Etter karikaturstriden i 2005 økte muligens folks bevissthet når det gjelder hvor religionens relevans og viktighet.

Brown mener trosfrihets­organisasjonene Åpne Dører og Stefanusalliansen sammen med de kristne avisene har bidratt til å skape oppmerksomhet.

– Den arabiske våren har også vært med å øke bevissthetene rundt religionens rolle i slike konflikter. Særlig kristne medier var opptatt av å stille spørsmålet om hva som skjer med de kristne.

Andre aktører som Helsingforskomiteen, Mellomkirkelig råd og Norsk organisasjon for asylsøkere kom også på banen, påpeker Brown.

I 2011 iverksatte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre­ et prosjekt for religiøse ­minoriteter i Midtøsten. Det kom blant annet som en respons på at Dagfinn Høybråten (KrF) tok dette opp i Stortinget.

– Året etter ble Støre stilt et spørsmål på Skavlan: «Hva er noe av det viktigste du holder­ på med nå?». Han svarte: ­«Minoritetsprosjektet, særlig kristne i Midtøsten». Det er klart at slike uttalelser har ringvirkninger, sier Syversen.

LES MER: Verre kår for ikke-troende

Korstog og imperialisme

«Det kan ha noe å gjøre med at deler av den liberale, venstre­orienterte intelligentsiaen i vest har fått det for seg at ‘kristne forfølges ikke, de forfølger’, også når de ikke forfølger, men forfølges», skriver Kokkvold i sitt innlegg i Aftenposten.

– Hva mente du med det?

– Vi så noe av det samme rundt karikaturstriden. De intellektuelle på venstresiden snakket om ytringsfrihet som om den skulle være en del av imperialismen. Det var en frykt for å stå opp 
for de beste verdiene i vårt samfunn: retten til å tenke, tro og ytre seg.

Ed Brown lurer på om den vestlige, kristne, voldelige historien med korstog og imperialisme er en årsak til at vestlige medier har vært tilbakeholdne med å skrive om forfulgte kristne.

– Kanskje derfor har vi vært redde for å skrive feilaktig om det som skjer. Vi har hatt et bilde av at en kristen er en rik, hvit mann, men sannheten er at gjennomsnittskristen er en fattig, mørkhudet kvinne. Er det utgangspunktet vil man få en helt annen forståelse av hvorfor man skriver om det.

– Er det enklere å nå fram til media nå enn tidligere, Brown?

– Å nå frem i media er i seg selv vanskelig for de aller fleste. Saker må være relevante og treffe riktig tidspunkt og person. De kristne avisene har vært mer opptatt av dette, men de kunne gjort enda mer.