Rådmann vil kreve påmelding til skolegudstjenester

Inger Lysa, kommunalsjef i Porsgrunn kommune, mener det er flere gode grunner til å endre praksisen for skolegudstjenester:

– Både Barneombudet og Utdanningsforbundet mener at religiøse aktiviteter som gudstjenester bør ut av skolen. Vi lever dessuten i et flerreligiøst, pluralistisk samfunn. Da er det ikke gitt at ordninger som var gode før, fungerer nå eller er ønskelige.

Fram til nå har elever vært nødt til å søke om fritak hvis de ikke vil gå på skolegudstjenester. Hvis rådmannen får gjennomslag, må elever i Porsgrunn heretter melde seg på og ha med underskrift fra foreldrene for å få gå på skolegudstjeneste.

– Ikke betent. Denne uken skulle forslaget for rådmannen til behandling i kommunens Utvalg for barn, unge og kultur. Onsdag ble det imidlertid klart at saken utsettes. Den må først gjennom Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved de ulike skolene, bestemte utvalget.

– Jeg vil ikke kalle det betent å endre på ordningen, men klart det finnes ulike synspunkter. En runde gjennom FAU viser bare at politikerne ønsker å ta saken alvorlig og få et bredere grunnlag til å ta en avgjørelse, sier kommunalsjef Lysa.

– Lavere oppmøte. Flere er skeptiske:

– Nå er det gudstjenesten som blir unntaket, istedenfor at det er det normale. Det er helt tydelig villet politikk fra rådmannen. Dette handler ikke om nøytralitet, men om å gjøre skolegudstjenesten til noe mer marginalt, sier Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin, til Dagen. Tord Samdal i Kristelig Folkeparti i Porsgrunn frykter at det vil bli stort frafall fra gudstjenestene, ifølge NRK.

Biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, stiller seg undrende til forslaget.

– Skolene bestemmer selv hvordan de vil praktisere ordningen med skolegudstjeneste, men det er ingenting som krever at de må gjøre det på denne måten. Dette vil utvilsomt føre til medarbeid for skolen. Tradisjonelt har det vært et stort flertall som ønsker å delta. Samtidig vil vi nok se et noe lavere oppmøte. Det er alltid mye tyngre å hente inn tillatelser.

– Er det en villet politikk å marginalisere skolegudstjenestene, kommunalsjef Inger Lysa?

– Ikke i det hele tatt. Det er ingen tvil om at kirken og den kristne tro er en viktig del av vår kulturarv. Dette er ikke et forsøk på å late som noe annet fra vår side. Men det er en realitet at vi har fått en mer sammensatt, flerkulturell og livssynsmessig variert befolkning. Kravet til og ønsket om å ivareta flest mulig grupper på en mest likeverdig måte, er et argument for å snu på praksisen.

Frimodig forkynnelse. I nabokommunen Skien tar sokneprest Morten Edvardsen forslaget med knusende ro. Der har Gulset ungdomsskole hatt denne ordningen i fem år. Skolen ligger bare 200 meter unna Gulset kirke, der Edvardsen jobber.

– Klart vi var litt spørrende da rektor første gang antydet at ordningen skulle endres, men oppslutningen om gudstjenestene har vist seg å være like god som før. Vi har bare positive opplevelser med ordningen. Nå vet vi også at de elever som kommer, aktivt har valgt å være her. Det gjør at vi kan forkynne mer frimodig, sier Edvardsen.

– Kan ikke en slik ordning oppfattes som et forsøk på å gjøre skolegudstjenesten til noe marginalt og unormalt?

– Jo, det kan det sikkert. Men skolegudstjeneste er ikke en del av kirkens tilbud, men en del av skolens program og opplegg. Det rår vi ikke over. Som prest ønsker jeg ikke å lage en liksom-gudstjeneste eller samling med et visst julepreg. Jeg vil feire gudstjeneste hvor bønner får lyd og evangeliet blir forkynt. Derfor er jeg glad for dette.

Ifølge rektor ved Gulset skole, Lars Stomperudhaugen, er det i snitt bare mellom fem og ti fra hver klasse som ikke deltar ved skolegudstjenestene.

– Vi har alltid hatt et godt samarbeid med kirken. Det har ikke vært noen dramatikk rundt dette. Her står tradisjonen såpass sterkt at de aller fleste likevel melder seg på, sier han.

Skolen innførte endringen etter en ny forskrift i opplæringsloven i 2009. Der gikk det fram at skolene ikke skal bruke kirkene som avslutningsarena.

– I stedet for å fjerne ordningen helt, som en del andre skoler i Skien har gjort, valgte vi aktiv påmelding. Vi kaller det heller ikke avslutning, men julegudstjeneste. For oss ble dette en gyllen middelvei, sier Stomperudhaugen.