Nyheter

Reagerer mot pilegrimsbyråkratiet

Staten bruker 12,7 millioner for å få pilegrimer til å gå mot Nidaros. 330 pilegrimer har hittil gått minst 10 mil.

– Jeg synes ikke resultatene står i forhold til de pengene som er brukt, sier pilegrimsgründeren Eivind Luthen.

De siste årene har norske myndigheter satset hardt på pilegrimsvirksomhet. Men nå anklager Luthen pilegrimspolitikken for å være feilslått. Han mener pilegrimsarbeidet har ført til en konkurranse om å ha det eldste, største og beste.

– Vi drives av en «Guiness rekord-filosofi», som ikke har noen ting å gjøre med å være pilegrim. Pilegrimspolitikken har først og fremst ført til at det har blitt etablert posisjoner og makt. Dette er ingen grasrotbevegelse lenger, mener han.

LES MER: Nasjonalt pilegrimssenter forsvarer sin eksistens

Millionsatsing. Siden 1993 har Miljøverndepartementet og Riksantikvaren ivret for å etablere pilegrimsvirksomhet i Norge. Med brask og bram og Gilde som sponsor ble pilegrimsleden til Nidaros åpnet i 1997 i forbindelse med Trondheim bys 1000-årsjubileum. Ti år senere var leden forfalt, men et pilotprosjekt i regi av Riksantikvaren, fylkeskommuner og Den norske kirke til nærmere 11 millioner fikk den igjen rustet opp og drev aktiv markedsføring mot det europeiske pilegrimsmarkedet.

I 2009 lanserte også daværende kulturminister Trond Giske en visjon om at Trondheim skulle bli et av de viktigste pilegrimsmål i Europa.

Fem år senere er nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim blitt permanent, og i tillegg er det etablert fem regionale pilegrimssentre. I år er det satt av 12,7 millioner kroner fra fire departementer til pilegrimsarbeidet. Disse midlene har vært brukt i tilknytning til den såkalte Olavsleden, altså utelukkende de offentlig godkjente pilegrimsveier som går til Nidaros og knyttes til Olavstradisjonen.

330 brev. Antallet som går er foreløpig begrenset. Når en pilegrim har vandret over 10 mil til Nidaros har de rett til å få et såkalt Olavsbrev. Per dags dato er det delt ut 330 Olavsbrev i år, opplyser Cathrine Roncale ved Nidaros Pilegrimsgård.

Antallet som går hele leden fra Oslo til Nidaros er imidlertid færre. Ved herberget Johannesgården like før Lillehammer, et sted som anbefales i guidebøkene om leden, har de i år hatt 109 pilegrimer innom.

Karen Graaten som driver Johannesgården er kritisk til den statlige pilegrimspolitikken:

– Den er for topptung. De regionale pilegrimssentrene er selvsagt viktige, fordi folk der får informasjon og hjelp. Men alt er så fryktelig byråkratisk. Det skal skrives, dokumenteres og rapporteres istedenfor å gå opp veien, sier hun.

Systemet for å merke leden er strømlinjeformet, og går innom en rekke kulturminner. Graaten mener mye kunne vært gjort på en enklere måte.

– Vi burde ikke bare være så opphengt i at alt skal være så fint og at leden skal gå forbi absolutt alle kulturminner. Kultur er viktig, men det er ikke alle steinrøyser som pilegrimene egentlig har interesse av. Men hvis vi vil gjøre noe nytt, er vi nødt til å søke om godkjenning både her og der.

– Kan dere ikke bare ta skeia i egen hånd?

– Vi skulle kanskje gjort det. Men du vet, du får tilsendt retningslinjer og dokumenter, og føler det nærmest er livsfarlig å henge opp et skilt feil.

Kirkene. Vårt Land har vært i kontakt med flere av de som drifter leden mellom Oslo og Trondheim. Alle mener midlene i større grad burde vært brukt på den lokale infrastrukturen.

Janke Meijer som driver Gildesvollen gjestehus i Ringebu har derimot klare bestillinger. Gildesvollen har inntekter på rundt 20.000 kroner fra pilegrimene. Men utgiftene er større.

– Det skulle ha vært flere overnattingssteder, og vi burde fått et fast beløp i året til å drifte det. Det ville vært bedre anvendelse av penger enn slik som vi opplevde: Nemlig at pilegrimssenteret stresset opp pilegrimene ved å busse dem til en konsert på senteret, sier hun.

Det viktigste er ifølge Meijer at alle kirkene langs leden burde blitt åpnet.

– Det er de ikke i dag. Og det kommenterer hver eneste pilegrim, sier hun.

Vanhellig allianse. Eivind Luthen var en av de første som startet moderne pilegrimsvirksomhet i Norge. Han driver pilegrimskontoret i Oslo, og har i lang tid kritisert den statlige pilegrimssatsingen.

– Norge har verdens eneste pilegrims-direktør. Men hva skal vi med dette? Saken er at vi har ikke behov for noe pilegrimsbyråkrati. Dette er blitt en vanhellig allianse med kirken og innovasjon Norge. Og det blir for mye retorikk. Jeg orker ikke flere Olavsseminarer, utbryter Luthen.

Hvis man først skal bruke skattepenger på pilegrimer, mener Luthen at man burde støtte herbergene.

– Når herbergene fungerer for langvandreren, fungerer pilegrimssaken. Men dette er ikke dyrt. Pilegrimen trenger bare mat og drikke og et sted å hvile, så enkelt er det.

LES MER: Røldal vil ha pilegrimssenter til 30 millioner

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter