Skuespilleren og regissøren Liv Ullmann opplever det som en «stor velsignelse og trygghet» å vite at Gud er med i valgene hun gjør i livet.

– Ikke slik at jeg aller nådigst lar Gud få være med å styre, nei, jeg sier med tillit og fortrøstning «skje din vilje», og da skjer det beste. Det tror jeg, sier Ullmann i et intervju med Adresseavisen.

LES OGSÅ: «Min tro»– intervju med Liv Ullmann

Spontant. For fem år siden fortalte Ullmann om sin tro til Vårt Land. Nå skal hun snakke om det samme temaet med biskop Tor Singsaas. Det skjer i Nidarosdomen under Olavsfestdagene i slutten av måneden, og ifølge Adresseavisen uten at Ullmann har fått noen av spørsmålene på forhånd.

– Jeg ønsker at det skal være et helt spontant møte, en samtale der og da, for å få fram det umiddelbare, ekte, nære – og kanskje det sanne. For meg er denne umiddelbarheten i samtalen veldig viktig, forklarer Ullmann, som opplyser at hun bare én gang tidligere har snakket i en kirke, sier hun.




Ullmann forteller også at Nidarosdomen betyr mye for henne, siden foreldrene og bestefaren ligger begravet i tilknytning til katedralen. Hun sier også at barnetroen betyr mye for henne.

– Den jeg ble lært opp i av mamma, som har utviklet seg med det som har skjedd i livet mitt. Jeg har ikke noe konkret bilde av Gud. Han er noe langt utenfor det jeg kan forestille meg. Men jeg har en opplevelse av at Gud lever i meg og er en del av meg, sier Ullmann.

Sinnsro. Skuespilleren forteller også at troen gir henne en «enorm sinnsro og trygghet i meg selv».

– Jeg er sterk fordi jeg er knyttet til en tro. Jeg vet at Gud er med meg og støtter meg og hjelper meg. Livet mitt er slett ikke noe eksempel til etterfølgelse. Jeg har ikke fulgt reglene og budene for et kristent liv, og ikke levd slik jeg ble oppdratt til å tro og leve. Allikevel, troen gjør at det som er synd i mitt liv, kan jeg leve med uten å føle skyld.

Ullmann forteller at troen gir henne trygghet i en tid med «tragedier, katastrofer, krig, nød og terror».

– For meg er troen en understrekning av at det å leve har en verdighet. Det er så meget råskap, så meget overflatisk, uforpliktende, respektløst og fordummende i dagens samfunn, så mange holdninger og uttrykk som går på menneskeverdet løs. I kampen mot slikt har kirken og kunsten en felles oppgave. Det er viktig å løfte folk opp; bidra til å gi mening i urolig tid.

«Kjærlighetsbudskap». Hun er imidlertid kritisk til «de tykke dogmebøkene og strenge læresetningene».

– Et kjærlighetsbudskap, det er det vi snakker om. En kjærlig Guds åpne hånd – ikke pekefingre eller en knyttet neve, sier Ullmann, og legger til at hun ikke tror at Gud mener «at en kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn er feil».

– Gud er Gud. Jeg tror han elsker alle, men jeg vil gjerne tro at han kanskje er litt mindre nådig overfor de som forakter og forkaster andres liv, sier Ullmann til Adresseavisen.