Kritisk til kirkekulhet

Mens Den norske kirke satser stort på trosopplæringsreform og fornyelse av gudstjenestelivet, har det klassiske korarbeidet vært nedprioritert over mange år.

– Hvis dette ikke snur, kommer det ikke til å bli noe nytt salmemaraton, fordi vi vil ikke ha noen flere til å synge, sier Ivar Jarle Eliassen.

Han har vært en av Norges mest sentrale kirkemusikere de siste årene, som kantor og komponist. Nylig gikk han av etter mangeårig tjeneste i Lenvik i Troms.

LES OGSÅ: Trives med statskirken

Grå hår

Den første helgen i advent sendte NRK2 et 60 timer langt salmemaraton. Som mange la merke til, var det stor overvekt av eldre korister som deltok. Dette reflekterer at korarbeidet i mange deler av landet har vært i motbakke de siste årene, sier Eliassen.

Både endringer i frivillighetskulturen og kirkens egne prioriteringer har bidratt til dette, mener han.

Følg oss på Facebook og Twitter! 

Øyeblikkskirken

– Jeg har inntrykk av at trosopplæringsreformen for eksempel vender seg til det kule, altså det som er morsomt i øyeblikket, men som kanskje ikke gir de mest varige verdiene. Og jeg er redd for at det er dette som blir styrende for hvordan kirken fordeler ressursene sine, og ikke de lange tradisjonene, sier Eliassen.

Han påpeker at å delta på ukentlig korøvelse kan ha mye å si både for den enkelte korist, samt det lokale miljøet, men sier hans erfaring er at dette har vært lite reflektert i budsjetter og planer i mange menigheter.

Eliassen tror ikke det er nødvendig å dreie korarbeidet mot det «hippe», for at barn skal få sangglede:

– Jeg har opplevd 8-åringer som har sunget gregorianikk, og som syntes det var kjempegøy, sier Eliassen.

Slitesterke

Vårt Land skriver denne helgen om hvordan Den norske kirke fyller sin rolle som folkekirke. Eliassen vil at folkekirken også skal romme generasjonene, og derfor ikke kun satse på det som tilsynelatende virker å trekke massene «her og nå».

Han hevder salmemaratonet viste frem en side ved folkekirken, som ellers er lite fremme: Nemlig at folkekirken strekker seg utover det «folket» som lever i dag.

2 millioner mennesker fulgte salmemaratonet på NRK.

Det er de slitesterke, gamle tilbedelsesformer, som dagens mennesker deler med tidligere generasjoner, som gjorde salmemaratonet til en suksess, tror Eliassen.

Identitet

Han mener dette er et avgjørende trekk ved folkekirkens identitet. Eliassen trekker linjene tilbake til reformasjonen, som innebar at gudstjenestene begynte å bli feiret på folkespråkene.

– Dette var revolusjonerende. Salmene fikk samtidig en veldig viktig posisjon. Og slik er det fortsatt: Når folket, kirken og musikken har noe å gjøre med hverandre, er det gjennom salmesangen, sier han og fortsetter:

– I dette brennpunktet, når vi synger sammen med de som er gått foran oss, åpnes det opp noen perspektiv som ikke kan læres gjennom en vanlig overføring av kunnskap. Men som man kan ta del i ved å gjøre en solid og tradisjonell tjeneste i kirken.