Knuser myter om høyrevridde kirkeledere

– Det virker som jeg er i godt selskap, sier en lattermild Rune Edvardsen til Vårt Land.

Lederen i misjonsstiftelsen Troens Bevis i Sarons dal møtte massiv kritikk og tapte givere og støttespillere da han sto fram med støtte til i Arbeiderpartiet i fjorårets valgkamp.

Overrasket. 29 religiøse toppledere i norske trossamfunn er dybdeintervjuet som en del av et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Agder (UiA) og Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO). Konklusjonen er de stemmer rødgrønt eller gult. De er «ganske venstreorienterte», oppsummerer professor Pål Repstad.

– Ingen av de religiøse lederne vi har intervjuet stemte på Fremskrittspartiet, og bare to stemte Høyre, sier professorene Pål Repstad og Inger Furseth.

Rune Edvardsen tror «en del andre vil bli overrasket» over det som kommer fram i den nye undersøkelsen.

– Men jeg tenker at andre ledere kanskje har vært litt smartere enn jeg, på den måten at de ikke har sagt hvor de står politisk, bemerker lederen i Sarons dal.

Dårlig kirkesøkning. – Det er ikke overraskende at religiøse ledere er så venstrevridde. Det er ikke mer sjokkerende enn svarene norske journalister gir om partipreferanse. Med sånne religiøse ledere og journalister er det utrolig at vi har så mange kloke velgere i dette landet, sier stortingsrepresentant Per Sandberg fra Fremskrittspartiet.

– Så de religiøse lederne er i godt selskap?

– Ingen kommentar, svarer Sandberg og bryter ut i latter.

– Det er masse flotte folk blant både religiøse ledere og journalister. Men de må da en gang iblant få dårlig nattesøvn, siden de til de grader er på kollisjonskurs med folket. Jeg er ikke i tvil om at sammenblandingen av religion og politikk er noe av forklaringen på det dårlige oppmøtet i kirkene. Kirken er ikke et nøytralt rom lenger, for her blandes politikk og religion veldig mye.

– Hadde du trodd at noen av de religiøse lederne i denne undersøkelsen ville gi utrykk for støtte til Fremskrittspartiet?

– Jeg tror fortsatt det er noen som sympatiserer med Frp. Verken Den norske kirke eller andre religiøse hus er tomme for Frp-ere. Men det er nok enda vanskeligere å være åpen for Frp der enn andre steder, svarer Sandberg.

Sentrum-venstre. Det var Fædrelandsvennen som i går presenterte materiale fra den ferske undersøkelsen om politiske holdninger blant religiøse toppledere.

«Dersom landets øverste religiøse ledere fikk bestemme, ville Erna og Siv bli feid ut av regjeringskontorene», fastslår avisen.

– Det generelle bildet er at sentrum-venstre står sterkt blant religiøse ledere i Norge. Blant topplederne i Den norske kirke er både SV, Ap og KrF representert. Konsentrasjonen om KrF er tydeligere blant frikirkelederne enn i Den norske kirke, sier Pål Repstad til Vårt Land. Han er professor i religionsosiologi ved Universitetet i Agder.

Ikke bare i partipreferanse, men også i mange aktuelle samfunnsspørsmål sier forskerne de religiøse lederne befinner seg «fra sentrum og utover mot venstre».

– Det gjelder sosial og økonomisk likhet i Norge og globalt, sans for desentralisering, og miljø- og klimaspørsmål. De fleste religiøse ledere støtter også en mer liberal innvandrings- og asylpolitikk enn den som både den forrige regjering sto for og den som nåværende regjering står for, sier Pål Repstad til Fædrelandsvennen.

Ganske friskt! Og han tilføyer:

– Den norske kirke er den mest aktive når det gjelder dette politiske engasjementet, men også frikirkene og andre ikke-kristne trossamfunn uttaler seg ganske venstreorientert.

Inger Furseth, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og mangeårig forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO), har vært prosjektleder for forskningsprosjektet. Religionsleder-undersøkelsen utgjør et delprosjekt innenfor den store, nordiske NOREL-undersøkelsen, om endringer i religiøst liv siden 1980-tallet.

– Er du overrasket over den politiske profilen som de religiøse lederne gjennom denne undersøkelsen tegner av seg selv?

– Nei, men blant nordmenn flest er det nok mange som har en forestilling om at religiøse ledere er mer konservative enn hva de virkelig er, svarer Furseth.

Også konservative. Hun understreker overfor Vårt Land at de religiøse lederne ikke står til venstre i det politiske landskapet i alle spørsmål.

– I flere verdispørsmål er de religiøse lederne mer konservative enn folk flest. Det gjelder for eksempel i spørsmål knyttet til homofilt og samliv generelt. Og i holdningen til lovbestemt likestilling. De fleste lederne vi har spurt mener at det bør være opp til det enkelte trossamfunn å avgjøre slike spørsmål. Bare lederne i Den norske kirke sier at de mener det burde være mer likestilling i Norge.

Islamsk ledere. Furseth peker på islamske ledere og sikh-ledere støtter Arbeiderpartiet.

– De begrunner Ap-støtten med at de ser på den norske velferdsstaten som realisering av religiøse idealer, bemerker hun.