Nyheter

Knivene kvesses før ny homokamp

Den homovennlige fløyen kan trenge dobbelt så mange stemmer for å vinne kirkevalget neste år.

– Jeg har tro på at vi greier å vinne neste år også, sier teolog Øivind Benestad, kirkemøte­delegat, MorFarBarn-leder og general for den tradisjonelle ekte­skapsforståelsen i Den norske kirke.

For ham som kirkemedlem er dette kamp på liv og død: Han har alt annonsert at han blir en ikke-person i kirkens registre­ den dagen han taper. Men motiva­sjonen handler om Bibelens autoritet, ekteskapet som skaper­ordning og om barnets rett til å kjenne sine foreldrene.

LES OGSÅ: Masseutmelding av Den norske kirke

– Jeg har stor tro på at denne­ kampen kan avgjøres i neste kirkevalgperiode, sier redaktør i tankesmien Kristen og progressiv, presten Birte Nordahl Sandum. Hun har allerede tatt initiativ til samling på progressiv side og seiler opp til å bli en av frontfigurene i kampen.

I motsetning til Benestad vurderer hun ikke utmelding. Hun har heller ikke tenkt å gi opp, for hun er sikker på at kampen før eller senere blir vunnet.

– Akkurat som kampen mot slaveriet, og kvinnelige prester, skriver Nordahl Sandum på sin Facebook-profil.

LES OGSÅ: Giske: – Kirken beveger seg oppsiktsvekkende raskt

Mobilisering. De to har aldri møtt hverandre i debatt før. Det gjør de sannsynligvis neste år. For da blir det mobilisering og kamp. Frontene er ikke kampklare ennå, men det er bare et spørsmål om tid.

Birte Nordahl Sandum tror den konservative siden har brukt opp potensialet sitt. Men hun vet det ikke. For det er svært få som vet noe som helst når det gjelder kirkevalg.

Øivind Benestad vet heller ikke. Men han tror det er flere krefter å mobilisere. Spørsmålet er om det monner.

Vårt Land har snakket med de fremste kjennerne av norsk kirke­liv. Ingen av dem vil spå ­el­ler tallfeste noe som helst.

Det finnes imidlertid tall som kan gi en pekepinn.

10,59 prosent av Den norske kirkes stemmeberettigede medlemmer stemte ved direktevalget på kirkemøtedelegater. Det vil si omlag 329.000 medlemmer. Stemmegivningen på Kirkemøtet­ viste at rundt halvparten av dem, 165.000, hadde stemt på delegater med konservativ ekteskapsforståelse. Hvor bevisst det var, har ingen under­søkt.

LES OGSÅ: 8.400 fant kirke-utmeldingsskjema etter homodebatt

Spørsmålet er om antallet målrettede homokonservative stemmer i 2015 kan bli så mange at de veier opp for mobiliseringen på progressiv side.

LES OGSÅ: Vil droppe hemmelig avstemning i Kirkemøtet

Misjonskortet. – Vår viktigste strategi blir trolig å mobilisere­ medlemmene av misjonsorganisasjonene, sier Benestad i Mor­FarBarn.

Hvor mange folk det er, er han ikke sikker på. Spør vi de største­ misjonsorganisasjonene selv og legger sammen, får vi knappe­ 150.000. En to år gammel undersøkelse fra KIFO anslår imidlertid at det såkalte misjonsfolket utgjør 2,5 prosent av Den norske kirkes medlemmer. Det er omlag 95.000 mennesker. Tallforskjellen skyldes delvis at folk er engasjert i flere organisasjoner, samt at en del har tilknytning uten samtidig å ha en bevisst identifikasjon med organisasjonen.

Ved forrige kirkevalg rykket flere misjonsorganisasjoner ut og oppfordret sine egne til å stemme på konservative kandidater. Det skjedde selv i Misjonssambandet, som tidligere ikke har tatt i kirkevalget med ildtang.

Tall fra KIFO tyder på at oppfordringen virket. 78 prosent av misjonsfolket stemte ved minst ett av kirkevalgene i 2009 og 2011, ifølge en foreløpig upublisert undersøkelse. Bare 35 prosent hadde stemt ved kirkevalg før dette.

Enda flere. I så fall kan konservative misjonsorganisasjoner mobilisere 20 prosent til. Kanskje enda flere hvis man tar med dem med løsere tilknytning. Totalt har de muligens innflytelse over 140.000 potensielle stemme­givere over hele landet.

Vårt Land har spurt fire ledere for de største organisasjonene.­ Ingen av dem har planer om stormobilisering. De sier ikke så mye om hvorfor, men tidligere­ uttalelser tyder på at organisasjonene ønsker å profilere seg på misjon, ikke på homokamp.

Det betyr ikke at kampen er vunnet for de progressive. For det er flere enn misjonsfolket i gruppen «kirkeaktive». 8 prosent av kirkens medlemmer er på gudstjeneste minst én gang i måneden. Dette utgjør rundt 250.000 stemmeberettigede.

Flere konservative. Hvor mange av disse har et konservativt syn på ekteskapet? Professor Knut Lundby, som er medlem av Oslo bispedømmeråd og sentral i arbeidet med kirkevalgsordningen, vil ikke gjette et anslag. Det vil heller ikke ­KIFO-forsker Ulla Schmidt, som har utarbeidet evalueringen av kirke­valgene i 2009 og 2011.

Kirkerådets tidligere leder, Nils-Tore Andersen, som kjenner Kirke-Norge bedre enn de fleste, tror imidlertid at det utenfor de store byene er flest med tradisjonell ekteskapsforståelse i kirkebenkene. Totalt blant de kirkeaktive antar han at maktforholdet er 60/40 i konservativ favør.

I så fall snakker vi om rundt 150.000 «konservative». En del av disse er engasjert i misjonen, men det er også en rekke misjonsengasjerte som ikke er engasjerte i Den norske kirke,­ men likevel har stemmerett. ­Tallet kan dermed fort øke til over 200.000.

Øivind Benestad er klar over at dette er få, sammenlignet med den store gruppen nominelle kirkemedlemmer som sier ja til likekjønnede ekte­skap.

Folk flest. – Skal vi mobilisere bredt, må vi også henvende oss til ikke-aktive kirkemedlemmer med et konservativt syn på ekteskapet, sier Benestad. Han har ikke strategien klar, men mener det er mulig å få mange av disse til å stemme.

– Hvis vi får økonomi til det, kan vi kjøpe annonseplass i medier­ som når ut til folk flest, sier­ han.

Hvis Benestad får 50.000 stemmer fra ikke-aktive kirkemedlemmer, kan den motsatte siden trenge minst 300.000 bevisste stemmegivere.

Usikkerhet. – Problemet er at det er svært vanskelig å si hvor mange som vil stemme så bevisst, sier forsker Ulla Schmidt.

Hun forteller at svært mange­ manglet informasjon om hva kandidatene sto for da de stemte i de to forrige kirkevalgene. Noen bispedømmer hadde ikke engang spurt kandidatene hva de mente om ekteskapet. Informasjonen fra kampanjene Raus Folkekirke og MorFarBarn var vanskelig tilgjengelig.

– Et viktig spørsmål er om ­informasjonen vil nå ut neste år. I år skal dessuten valgkomiteene plassere kandidatene i prioritert rekkefølge på listene. Det blir også mulig å stille med alternative lister, sier Schmidt.

En annen usikkerhetsfaktor er hvor i landet den progressive siden kan mobilisere flest. Alle er enige om at de mest liberale befinner seg i bispedømmene Oslo og Hamar. Her bor også en femte­del av befolkningen. Men de progressive har mindre å hente her enn andre steder, da et stort flertall av kirkemøtedeltakerne herfra allerede er progressive i homofilispørsmålet.

'De beste kortene'. Birte Nordahl Sandum tror ikke det gjør sjansene for å vinne mindre.

– Som vi så i dagene etter Kirke­møtet, så spontanreagerte kirkemedlemmer over hele ­landet på det som skjedde, ­sier hun.

Hun har ikke strategien for seier klar ennå, men antar at kampanjen Raus Folkekirke blir videreført.

– Vi er mange som må snakke sammen. Vi har definitivt størst mobiliseringspotensial og de beste kortene på hånden. Men den konservative siden har lenge vært dyktigere til å organisere seg og å aktivere folk. Det må endres for at vi skal vinne avstemningen.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter