Kirken holder på omdømmet

Tårene rant blant dem som «tapte»­ avstemningen da Den norske ­kirkes topporgan sa nei til at mennesker av samme kjønn skulle få si ja til hverandre foran en prest. Debatten som gikk høyt i mediene både før, under og etter saksbehandlingen på Kirkemøtet, ser ikke ut til å ha påvirket nordmenns oppfatning av kirken i særlig grad.

– Folk flest bryr seg ikke særlig om hva som foregår på et kirkemøte, sier PR-ekspert.

LES OGSÅ: Opplevde utmeldingsrush i 2014

Norstat har på oppdrag fra Vårt Land spurt 1.000 mennesker: «Har ditt syn på De norske kirke endret seg i løpet av 2014?»

* 89 prosent svarer nei.

* 8 prosent svarer at de har fått et mer negativt syn på kirken.

* 4 prosent svarer at de det siste året har fått et mer positivt syn på kirken.

LES OGSÅ: Han leder landets største menighet

Knapt synlig

– Disse tallene beskriver ingen reell endring. Dette­ viser at folks oppfatning av Den norske kirke er veldig stabil. Forholdet til kirken er mer rotfestet­ enn preget av enkelthendelser i kirkens liv og støy om kontroversi­elle temaer, sier direktør Jens-­Petter Johnsen i Kirkerådet.

Kirkemøtet i april 2014 var ­preget av nye, intense debatter og avstemninger om homofili og likekjønnede ekteskap. I etterkant av bruduljene ble det registrert en kraftig økning i utmeldingstallene. Tall Vårt Land nå har innhentet fra Kirkerådet tyder på at utmeldingstallet i 2014 kan bli høyere enn på mange år.

Men to omdømmeeksperter Vårt Land har snakket med, mener at slike debatter ikke betyr så mye for folk flest.

– Folk flest får ikke med seg eller bryr seg ikke særlig om hva som foregår på et kirkemøte. Mange vet ikke at noe slikt finnes heller, 
sier Trond Albert Skjelbred, partner og PR-rådgiver i Nor PR i ­Bergen.

Ikke overrasket

Magne ­Supphellen, pro­fessor ved Handelshøgskolen i Bergen og ved Hauge school of management ved NLA Høgsko­len, «er ikke overrasket i det hele tatt» over at folks syn på Den norske kirke har endret seg så lite, etter et år med stor offentlig oppmerksomhet på den kirkelige homofili- og ekteskapsdebatten.

– Det store flertall av nordmenn har et forholdsvis overfladisk ­forhold til kirken. Mange synes det er fint at kirken er der, slik at de kan bruke den i julen og i forbindelse med dåp, bryllup og gravferd. Men alle debattene som noen av oss er så opptatt av, for eksempel når Kirkemøtet debatterer homofili, passerer langt ­under radaren for folk flest, mener Supphellen.

– For folk flest har den debatten­ landet. Noen registrerer at det er litt bråk i kirken, men det blir mest en bekreftelse på at kirken ikke er ferdig med diskusjonen, tilføyer han.

LES OGSÅ: Kirkens beste venn

Det som teller

– Hva mener du er viktigst for kirkens omdømme?

– Det som teller for folk er hvilke førstehåndserfaringer de selv gjør med kirken og dens medarbeidere. Diakonalt, lokalt kirke­engasjement kunne betydd mye for omdømmet. Her er det et stort potensial som kirken ikke har tatt ut. Diakonien er i stor grad overført til egne organisasjoner, som Kirkens Bymisjon og Kirkens SOS. De gjør et flott arbeid, men jeg tenker­ at menighetene burde hatt et ­sterkere lokalt enga­sjement, svarer Magne Supphellen.

Han viser til omdømmeundersøkelser som viser at honnørord som «fargerik», «utfordrende» og «raus» kommer nederst på listen over ord som folk forbinder med kirken.

Ekskluderende og trangsynt

Omdømmeundersøkelsen som Den norske kirke fikk foretatt i 2013, viste at «tradisjonsrik» er det ordet de fleste forbinder med kirken.

Fremdeles mener mange at ­kirken er trangsynt, fordomsfull og ekskluderende. Men andelen som svarer dette, hadde minket betraktelig sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse foretatt i 2011.

LES OGSÅ: Mer polarisert kirke

I 2011 var det bare 37 prosent av de spurte som sa at de hadde et godt inntrykk av kirken. To år senere svarte halvparten at totalinntrykket av Den norske kirke var godt, meget godt eller svært godt.

En såkalt brukerundersøkelse i 2010 der 23 statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter ble vurdert, viste at Den ­norske kirke hevdet seg helt i toppen­ når det gjaldt såkalt bruker­tilfredshet – på nivå med bibliotekene, fastleger og barnehager.

Jens-Petter Johnsen i Kirke­rådet mener at folks vurdering av Den norske kirke mest avhenger av ­deres egne møter med den.

– Da handler det om den lokale kirkes arbeid blant barn og unge og møtet med kirken ved store hendelser i livet. Det er dette som først og fremst tegner folks bilde av kirken.

Direktøren mener at den ferske undersøkelsen Vårt Land har fått utført, også bekrefter dette:

– Disse tallene er en bekreftelse på at Den norske kirkes møte med mennesker lokalt, fortsatt opp­leves som godt og positivt. Debatter­ og kontroverser gir ­utslag i en begrenset tidsperiode. Jeg er ikke overrasket over at den generelle holdningen til kirken er stabil, sier Johnsen.

Trygt i turbulensen

PR-råd­giver Trond Albert Skjelbred ­mener et pré for Den norske ­kirke er «at det er noe bestandig med kirken, noe trygt i den turbulente tiden vi lever i».

– Kirken har hatt en samlende funksjon. Det så vi etter terror­aksjonen 22. juli, og jeg mener vi har sett noe av det samme i møte med de senere tids terroraksjoner og trusselbildet, sier han.

Skjelbred trekker også fram NRKs tv-sending «Salmeboka ­minutt for minutt» som eksempel på kirkens samlende og sterke posisjon i folket.

– Det var ikke overraskende for meg, men kanskje for kirken, at maratonsendingen med salmesang samlet så mange mennesker foran TV-skjermen. Dette ble en happening, en fellesopplevelse som samlet store deler av befolkningen. Det minnet om tiden da vi bare hadde en norsk TV-kanal, som «alle» så på.

LES OGSÅ: Ikke rom til dem

Salme-maraton

Trond Albert Skjelbred mener kirken må ta lærdom av den store salmesatsingen:

– Slike ting er med på å åpne opp kirken, og det gjør kirken relevant for hele befolkningen, mener PR-rådgiveren.

Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen tror også at «Salmeboka minutt for minutt» var med på å befeste folks forhold til kirken.

– 2,2 millioner nordmenn var innom sendingen og mange fikk god gjenkjennelse av deres egne opplevelser og erfaring med ­kirken og av kirkens budskap. Den norske kirke er en syngende kirke og mange husker og gjenkjenner salmer og sanger som har hatt ­betydning i deres liv, sier Johnsen.

Følg oss på Facebook og Twitter!