Jobbet og tilba Gud i «ateist-mekka»

– Gjennom gode samtaler ønsker vi å vise at juleevangeliet er relevant for alle mennesker.

Det sier Erik Andreassen, pastor i Oslo misjonskirke Betlehem. De første søndagene i advent skal han være samtaleleder under menighetens adventsgudstjenester. Mellom salmesang og bønn dukker det opp en rekke kjente ansikter på podiet.

Denne søndagen er filosof Henrik Syse, artist Trygve Skaug og Katarina Pajchel gjester. Pajchel er ordenssøster ved Katarinahjemmet i Oslo og partikkelfysiker.

– Jeg regner med det vil handle om jula, men sannsynligvis får jeg vel noen spørsmål om vitenskapelige forbindelser med julefortellingen, sier Pajchel.

Supernova

– Hva tror du stjernen i julefortellingen var?

– Spørsmålet er hva slags lys som kan bli så sterkt. Det er sannsynlig at det var det vi kaller en supernova. En supernova oppstår på slutten av «levetiden» til en stjerne. Det er en av de mest ekstreme prosessene vi kjenner til i naturen.

– Tror du det var Gud som sto bak supernovaen?

– Jeg holder disse tingene litt fra hverandre. Vi vet ikke hva det betød at de ble ledet av stjernen.

Mister pusten

Ordenssøsteren har tidligere arbeidet ved verdens største organisasjon for partikkelfysikk, Cern, som har blitt omtalt som mange ateisters Mekka. Der har hun blant annet deltatt i jakten på den såkalte «Guds partikkel» i forskningsorganisasjonen Cern. Nå underviser hun ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Ble du klokere?

– Jeg lærte veldig mye fysikk og om å samarbeide med mennesker fra hele verden. Det å få innblikk i hvordan naturen fungerer kan sees i et vitenskapelig perspektiv, men med troens blikk sier det også noe om naturen som skaperverk og noe om Skaperen. Naturen er fantastisk og vakkert satt sammen, og fungerer på en forbløffende måte. Det tar pusten fra en.

– Bibelens og CERNs skapelsesberetninger er veldig forskjellige. Er det et problem?

– Nei. Den vitenskapelige forklaringen viser hvordan vi tror universet har utviklet seg. De andre spørsmålene er mer av typen «hvorfor» og «hva er meningen med det hele», det kan vitenskapen aldri besvare.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Falskt grunnlag

– Du har sagt at du «lar fysikk være fysikk og religion være religion», hva mener du med det?

– Det er to kunnskapsområder som har sine egne metoder og sannhetskriterier. De stiller ulike spørsmål og besvarer spørsmålene på forskjellige måter. Derfor er det heller ikke noen konflikt mellom dem. Vitenskap og religion kan gå i dialog med hverandre og finne kontaktpunkter.

– Hvorfor har det vært så mye konflikt mellom vitenskap og religion?

– Er det så mye konflikt? Rent historisk ble naturvitenskapen hjulpet frem av naturfilosofien i middelalderen. Konfliktbildet er relativt nytt og befinner seg i stor grad i populærlitteraturen hos forfattere som Dan Brown og Richard Dawkins. De har nøret opp under denne konflikten på falskt grunnlag.

– Dersom du måtte velge mellom livet som nonne og partikkelfysiker, hva ville du valgt?

– Det å være ordenssøster er mitt livsfellesskap og den grunnleggende rammen som gir meg motivasjon til å arbeide som fysiker.

LES OGSÅ: Dyp konflikt mellom ateistisk naturalisme og vitenskap