Har ikke svar på når Gud redder

– Måten Sandsmark uttrykker seg gir stor respekt for den katastrofen familien opplever, sier Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet.

Lørdag fortalte Jostein Sandsmark om sin sorg etter at datteren Sara Sandsmark (13) døde i en rideulykke for snart ett år siden.

«Hvis Gud satt passelig uinteressert i himmelen og så på at Sara og Tiril ble påkjørt og drept, da vil ikke jeg ha noe med ham å gjøre», sa Sandsmark.

LES OGSÅ: Far faller

Maria dør

Lindø kan kjenne seg igjen, men understreker at hvert «dødsfall er sin egen katastrofe som ikke kan sammenlignes».

Han, konen og fire barn var utsendt av Santalmisjonen som misjonærer i Bhutan i 1988. De reiste hjem igjen uten eldste barn og eneste datter, Maria. Hun ble bare ti år.

– Jeg kjenner igjen i tankene om at hvis Gud var interessert, så kunne han grepet inn. Vi satt med litt av den samme opplevelsen i Bhutan. Vi var misjonærer og tenkte at nå kunne Gud brukt denne situasjonen til virkelig å demonstrere sin makt over sykdom og død, slik bibelfortellingene viser, sier Lindø og fortsetter:

– Men den anledningen brukte han ikke, og det var vanskelig å leve med den første tiden.

– Hvorfor tror du ikke Gud grep inn?

– Det har jeg ikke svar på. Vi har bare et håp, og det er at vi en gang, med en gjenforening, skal få det svaret. Og da tror vi at svaret er vennligsinnet, men svaret kjenner vi ikke nå.

LES OGSÅ: Smil og tårer på Saras minnekonsert

Forsoning

– Har du klart å forsone deg med det?

– Ja, det har jeg. Men det tar tid, og folk har ulikt tempo i sorgen. Jeg har veldig stor respekt for at folk kan kjenne både bitterhet og sinne mot Gud – det har vi også kjent på, sier kirkerådslederen.

Han sier likevel at det kom til et punkt da han og konen tok disiplenes ord og brukte dem som sine egne.

– Jesus spør disiplene: «Vil også dere gå bort?» Da kjente vi: Ja, det kunne være en mulighet. Men vårt svar ble som disiplene: «Herre, hvem andre enn deg skal vi gå til med denne sorgen og fortvilelsen?»

– Skulle jeg gå til meg selv? Skulle jeg gå til en annen Gud eller religion? Det er et tillitsforhold til Gud som er så dypt at uten å kunne forklare det, respekterer jeg at ikke alt går min vei.

Tillit

Han sier selv at det ikke er et «intellektuelt» svar, men et «trossvar». For mange som hører det, er det ubegripelig, tror Lindø.

– Men det er et svar som kommer fra dypet – fra en tillit og tro til Gud om at han er til stede i vårt liv på en eller annen måte, også midt i ulykken.

LES OGSÅ: Folkeaksjonen «Skynd deg å elske!»

– Dere var ute i tjeneste, tenkte du da at dere burde fått ekstra beskyttelse?

– Ja, vi var inne på den tanken. Også mange i vår bekjentskapskrets tenkte slik siden vi hadde «ofret« oss for misjonen og Gud. Men vi måtte erkjenne at dette ligger ikke i Guds måte å behandle oss. Han gir ikke belønninger på den måten, sier Lindø.

Hindrer ikke ulykker

Heller ikke tidligere biskop Laila Riksaasen Dahl tror Gud skåner oss fra det smertefulle i livet.

– Vi er ikke blitt lovet å gå skadefri gjennom livet selv om vi er Guds barn. Gud har et større perspektiv som vi ofte ikke ser, sier Laila Riksaasen Dahl, som gikk av som biskop i Tunsberg i juli i år.

– Guds allmakt er ikke at han hindrer ulykker, men at han bevarer gudsforholdet vi har til ham. Hans allmakt viser seg i at han bærer oss igjennom sorgen.

– Hvis vi ber om Guds beskyttelse, er det da større sjanse for at det ikke skjer oss noe vondt?

– Jeg ville ikke brukt ordet beskyttelse. Men hvis vi ber om at han skal holde oss fast og at troen ikke skal ryke, så tror jeg han bevarer oss som Guds barn, sier Dahl.

Følg oss på Facebook og Twitter!