Har flyttet profetier og helbredelse

– Vi har lært at det fins mange måter å formidle et budskap på under Oase, sier daglig leder Einar Ekerhovd.

«Justerer kursen». – Årets Oase har vært et trygt og spennende sted å være. Det som har vært av uro og spenningsfylte forhold er ikke der. Det er også et signal jeg merker fra andre, sier Thor Hesselberg, leder av Oases Preste- og ledernettverk tre dager uti årets stevne.
Han kaller forkynnelsen «sentral og viktig».
– Oase har stått og står for en avslappende og evangelisk karismatikk som har lite av det loviske i seg. Jeg opplever at dette stevnet justerer kursen på en god måte til å være en viktig verdiformidler i Den norske kirke, sier Hesselberg.

[ Kutter i Oases lederskap ]

Bredt og spisset. De siste par årene har Oase måtte tåle kritikk for å ha hentet amerikanske forkynnere med stor vekt på helbredelse og profetisk tale. I år er det ingen kjente amerikanske talere på scenen.
– Har dere justert kursen, daglig leder Einar Ekerhovd og lederskapsleder Trond Løberg?
– Fra hovedscenen skal Oase forsøke å favne vidt. Men vi har spisset Oase med fire forbønnsgudstjenester med helbredelse, samt profetseminar, helbredelsesseminar og et aktivt profetlaug (en gruppe ledere som tar imot og vurderer profetiske budskap, red anmerk). Det profetiske flyter mye skarpere enn før i Living-Room (Oases bønnerom, red anmerk). I fjor ble det skapt uro fordi det ble fremført et smalt budskap til et bredt publikum. Nå får folk som oppsøker det del i budskapet, sier Ekerhovd.
– Det har i større grad blitt vi i lederskapet og medarbeiderne som formidler det profetiske budskapet, sier Løberg.

[ Ligger i grønne enger ]

Helbredelse. Ekerhovd forteller at han under forbønnsgudstjenesten torsdag ettermiddag bad for en mann som ble helbredet.
– Hadde Masahide Kanayama (japansk-amerikansk lege og forkynner som deltar på forbønnsgudstjenestene, red anmerk) gjort det samme i sterke ordelag på scenen, hadde det blitt rabalder. Men siden det skjedde ved alterringen i kirken, er det ok. Men det er akkurat det samme som skjer, sier Ekerhovd.

Færre deltagere. Det er rundt ti prosent færre deltagere på årets Oase enn i fjor. Ekerhovd tror mangelen på internasjonalt kjente talere er en av grunnene.
Med de kjente, internasjonale talerne forsvant også en del av de frikirkelige Oasedeltagere, tror Ekerhovd.
Han anslår at det har vært en overvekt av frikirkedeltagere de par siste årene, mens årets stevne samler rundt halvparten fra Den norske kirke og misjonsorganisasjonene.
– Har kritikken mot Oase påvirket deltagerantallet?
– Det er vanskelig å si. Jeg har møtt en del gamle fornyelsespionerer og Oaseledere her i år som gir veldig positive tilbakemeldinger, sier Løberg og trekker frem sogneprest Audun Aase, Kjell Grønner og Thomas Bjerkholt.

Ingen avsettes. Oases årsmøte vedtok i april å kutte i lederskapet fra dagens 14 medlemmer til trolig åtte – ti. En rekke arbeidsgrupper med vidt mandat skal opprettes under lederskapet, som på sin side skal ha det overordnede ansvaret.
En gruppe med Ekerhovd og tre fra lederskapet skal utarbeide forslag til hvordan omorganiseringen skal gjennomføres.
– Hvordan skal det bestemmes hvem som skal ut når lederskapet kuttes?
– Neste år tar manges åremål slutt. Det blir ved naturlig avgang, sier Ekerhovd.
– Så ingen i lederskapet blir avsatt?
– Nei, sier Ekerhovd.

Teologisk råd. Etter urolighetene ble Oases teologiske råd kalt sammen. Det består av erfarne teologer som skal gi lederskapet råd.
– Hvilken rolle skal rådet ha fremover?
– Det skal kalles sammen ved behov, sier Ekerhovd.
– Hvem avgjør når det er behov?
– Både de og vi kan ta initiativ. Nå sist gav de uttrykk for at vi trengte å drøfte det profetiske. Jeg tror ikke vi er ferdig med den drøftingen, sier Løberg.

Organisasjon? Ekerhovd understreker at Oase er en bevegelse og ikke en organisasjon.
– Hvis alt som skjer i bevegelsen skal vente til det har vært behandlet i lederskapet i to omganger – som kommer sammen fire ganger årlig – blir man ikke så rask til å handle som en bevegelse skal være.
– Bygger dere ikke nå opp en parallell organisasjon til andre organisasjoner?
– Jeg tror ikke det, sier Løberg, som er prest i Den norske kirke.
– Vi er i fulltidsarbeid og tror ikke vi tar engasjerte folk fra andre, men vi ønsker å gi oppgaver til for eksempel de som har gått ut av lederskapet.