Han ble vinneren da kirken gjorde gudstjenesten ny

– Reformen er blitt godt mottatt hos oss. Den har også vitalisert mine gudstjenesteforberedelser, sier Jon Andreas Lauvland, sokneprest i Oddernes menighet i Kristiansand.

– Vi prøvde forskjellige melodier, men vi har kommet frem til at vi bruker de gamle melodiene, sier organist Inger Tjeldsen i Båtsfjord.

– Små menigheter har slitt fælt med dette. Mange steder har de ikke gjennomført noen særlig endringer, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved KIFO, som nylig byttet navn fra «Stiftelsen Kirkeforskning» til «Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning».

Mer involvering

Det er tre år siden gudstjenestereformen i Den norske kirke ble iverksatt. Reformen innebærer at hver menighet utarbeider en såkalt grunnordning, som er et sett med lokale bestemmelser om hvordan gudstjenesten skal feires.

Reformen består av nye liturgier og ny salmebok, gir større lokal valgfrihet og legger opp til mer involvering av lekfolk i gudstjenesten. Det betyr at frivillige medarbeidere i større grad skal inviteres til å lese tekst, dele ut nattverd eller medvirke på andre måter.

Fredag presenteres rapporten «Noe falt i god jord – Den norske kirkes gudstjenestereform sett fra menighetsnivå», som er bestilt av Kirkerådet.

Frustrasjon og glede

Det er gjort kvantitative undersøkelser av grunnordningene i menigheter i fire bispedømmer: Oslo, Nidaros, Agder/Telemark og Nord-Hålogaland. I tillegg er det foretatt fokusgruppeintervjuer med ansatte og leke medarbeidere i 16 menigheter fra de utvalgte bispedømmene.

I intervjuene kommer det fram at mange synes gudstjenestereformen har vært krevende.

– Hovedinntrykket er at den har ført til både frustrasjon og glede. Dette varierer veldig fra menighet til menighet og mellom ulike typer menigheter. Små menigheter uten god tilgang på ressurser synes dette har blitt en voldsom reform å få i fanget, ikke minst så kort tid etter trosopplæringsreformen, sier Botvar.

LES OGSÅ: Vil ha Ole Ivars og Grandiosa i kirken

Krevende med ny musikk

I større menigheter med mer ressurser har forskerne sett en tendens til at mange synes prosessen har vært interessant og spennende.

– En del sier at det har gitt dem et nytt blikk på gudstjenesten, og at samarbeidet mellom ansatte og frivillige har vært fruktbart. Det har kommet mye positivt ut av reformen, men det har vært en tøff prosess for mange. Noen synes det har vært i overkant krevende.

En av dem som synes overgangen til ny liturgi har vært svært krevende, er Inger Tjeldsen, organist i Båtsfjord menighet. Nord-Hålogaland er sannsynligvis også det bispedømmet der færrest menigheter har tatt i bruk nye elementer i gudstjenesten.

I rapporten kommer det også fram at informantene jevnt over synes det har vært særlig krevende å forholde seg til det nye, musikalske materialet, som er under utprøving – og der alternative er langt flere enn i den gamle gudstjenesteordningen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Stiller opp

«Mange uttrykker frustrasjon over å skulle forholde seg til en ‘4 kilos tung perm’», heter det i rapporten.

– Vi prøvde forskjellige melodier til liturgien, men vi har kommet frem til at vi bruker de gamle melodiene, sier organist Inger Tjeldsen.

– Hva har vært vanskelig?

– Det har vært vanskelig å vite hva vi skulle satse på i vår menighet. Vi prøvde å finne ut av det sammen med de andre i prostiet, men fikk ikke til noe særlig samarbeid. Nå er det ulik liturgi i alle menighetene i prostiet, forteller hun.

I to år har Båtfjord menighet vært uten prest. De feirer sjelden vanlig høymesse, men holder familiegudstjenester. Organisten synes ikke det er vanskelig å få tak i frivillige til å medvirke i gudstjenestene, for eksempel til tekstlesing.

– Det har ikke vært problem å få noen til å lese når vi spør. Konfirmantene er også villig til å stille opp, sier Tjeldsen.

– Vitaliserende for gudstjenesteforberedelsene

Sokneprest i Oddernes kirke i Kristiansand, Jon Andreas Lauvland, leder en relativt ressurssterk menighet med 191 gudstjenestedeltakere i snitt.

– Reformen er blitt godt mottatt hos oss. Den har også vitalisert mine gudstjenesteforberedelser. At flere deltar i å planlegge gudstjenestene er positivt, sier Lauvland.

Samtidig medgir soknepresten at det er ressurskrevende arbeid å få den nye liturgien til å «svinge».

– Det forutsetter mye ressurser, og det er krevende å planlegge og jobbe ut ifra den nye reformen.

Rapporten viser at «involvering» er det av reformens tre kjernebegreper som oppleves som mest «inspirerende». De øvrige to kjernebegrepene er fleksibilitet og stedegengjøring.

– Har dere klart å involvere flere?

– Tidvis. Men der finnes det et potensial vi ikke har utnyttet fullt ut.

KOMMENTAR: En fremmedgjørende gudstjeneste?

Fornyet blikk

I de menighetene der reformen har utløst entusiasme, synes det å være en felles forståelse av at gudstjenesten er menighetens «hjerteslag», og man har vært villig til å prioritere ressurser på det liturgiske arbeidet.

– Det viktige og flotte er at vi har fått et fornyet blikk på gudstjenesten og får hjelp til å ta vare på den som pulsslag i menigheten, sier Lauvland.

Han tror imidlertid ikke at reformen har blitt det Ungdommens kirkemøte etterlyste i 2003: en favnende gudstjeneste for hele menigheten.

– Det får vi til bare unntaksvis. Vi har den faste pulsen med gudstjeneste søndag formiddag, og så lager vi noen spesialgudstjenester som når litt ulike grupper. Slik må det bare bli.