Får barnefamilier til kirken med «Ro, ro, ro din båt»

«Hei Ragna, hei Ragna. Kjekt å se deg, velkommen hit». I Bjørndal menighetshus sitter åtte voksne i en halvsirkel på en blå matte, med barna sine framfor seg. Diakon Therese Andreassen er forsanger da de tar hele runden og synger hver enkelt baby velkommen.

I løpet av den neste timen synger de sanger og regler, danser, kiler, hviler og blåser såpebobler. Arrangementet er en del av menighetens trosopplæringstiltak, men for Andreassen veier en annen side av musikkstunden tyngre:

– Det viktigste er at mennesker får komme sammen. Folk med mange ulike bakgrunner deltar. Det å ha en baby er noe alle som kommer hit har til felles, det skaper samhold, sier Andreassen.

Som trosopplæringstiltak har babysang vært en kirkelig knallsuksess. Bortimot halvparten av i Den norske kirke hadde i fjor dette tilbudet, ifølge tall fra Kirkerådet. Så populært har arrangementene blitt at profesjonelle musikkpedagoger de siste årene har vært nødt til å nedjustere staben eller legge ned sine sanggrupper for små barn.

LES OGSÅ: Skap tro med sang

– Misbruker statlige midler

– Menighetene stjeler kundene våre, sier Elisabeth Barstad, daglig leder ved Barnas kulturverksted Stavanger. I snart 15 år har musikkarbeid blant små barn vært inntektsgivende arbeid for henne. De siste årene har hun imidlertid vært nødt til å halvere antall musikkgrupper. Fra å være tre fagutdannede ledere, er de nå bare én. Gruppene de har igjen, sliter de med å fylle opp, ifølge Barstad.

– Stadig flere menigheter i byen arrangerer ­babysang. De bruker de samme lærebøkene som oss, det samme opplegget og de samme sangene som oss. Det er ikke galt i seg selv, men vi opp­lever at tilbudet markedsføres som livssynsnøytrale musikksamlinger – ikke trosopplæring, som det i mange tilfeller er, sier hun.

– Men er ikke konkurranse bra?

– Jo, men dette er en urettferdig konkurranse. Mens vi er et privat firma og lever av dette, får Den norske kirke flere hundre millioner i statlige midler til trosopplæring. Når menighetene ikke markedsfører babysang som trosopplæring, ­synes jeg de misbruker statlige midler, sier Barstad.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Forsterket konflikt

Barnas kulturverksted er ikke et enestående eksempel, mener Bodvild Solheim, daglig leder i Foreningen Musikk fra livets begynnelse (FMBL). Hun representerer en landsomfattende organisasjon som arbeider for kompetanseheving i musikkarbeid for og med barn i alderen 0 til 6 år. Fra de 500 medlemmene, hvorav de fleste er musikkpedagoger, får hun stadig tilbakemeldinger om at babysang i kirkene er blitt et økende problem for dem.

– Denne konflikten er forsterket etter trosopplæringsreformen i 2004, der babysang ble tatt med som et vellykket og anbefalt tiltak i trosopplæringen. Flere musikkpedagoger og kulturskoler har vært nødt til å redusere eller legge ned sine tilbud som følge av dette, sier Solheim.

Også hun synes menighetene misbruker statlige midler.

– For oss er det viktig at det blir tydelig at babysang i kirken og musikkgrupper i regi av kulturskoler og musikkpedagoger er to helt ulike tiltak: Det ene er et trosopplæringstiltak med kristen målsetting, det andre et ­musikkpedagogisk tilbud. Men det kan være vanskelig for foreldre å skjønne dette når tilbudene fremstår så like. De ser bare at det ene er gratis eller svært billig.

LES OGSÅ: Å synge virker som lykkepille

– Livssynsnøytralt tilbud

Sammen med en kollega har Bodvild Solheim gått gjennom nettsidene til omtrent samtlige menigheter i Oslo og Stavanger. Der profileres babysang «på uredelig vis», mener hun.

– Informasjon og markeds­føring sier svært sjelden noe om trosopplæring eller kristent innhold.

Med jevne mellomrom får hun også tilbakemeldinger fra medlemmer om at også innholdet i babysang fremstår «som et bortimot livssynsnøytralt tilbud».

– Kursdeltakere som tidligere har gått på babysang i kirker forteller at kristne sanger eller bønn er et unntak, eller gjerne helt fraværende, forteller Solheim.

Hun har gjort Musikernes Fellesorganisasjon oppmerksom på saken. De fleste av FMBLs medlemmer er organiserte her.

– Det har helt klart oppstått en urettferdig konkurransesituasjon her. For oss er det viktig at menighetene kommuniserer at de arrangerer et trosopplæringstilbud, ikke et hvilket som helst sangtilbud som tilfeldigvis finner sted i kirken, sier Anders Hovind, nestleder i Musikernes Fellesorganisasjon og selv kirkemusiker ansatt i Den norske kirke.

Han tror enkelte menigheter kan ha interesse av å underkommunisere formålet med tilbudet deres.

– Da når man kanskje bredere ut, sier han.

Må godkjennes av biskopen

– Mitt inntrykk er at menig­hetene er gode på å informere, så dette overrasker meg, sier Kristine Aksøy. Hun er leder av Kirkerådets seksjon for barn, unge og trosopplæring, hvor de blant annet utarbeider trosopplæringsmateriell.

Hun er enig i at det må komme­ tydelig frem at babysang er trosopplæring i de tilfellene de faktisk er det.

– Dette har vi hele tiden vært klare på, både i møter med ­menigheter og i ressursmateriellet vårt. Samtidig er det viktig å si at også felleskapsbygging og diakoni er viktige elementer i trosopplæringen. Tro inkluderer både kunnskap, fellesskap og praksis gjennom sang og bønn.

– Hva bør babysang inneholde­ for å kunne kalles trosopp­læring?

– Kristne sanger, salmer og bønner er naturlige elementer når babysang er trosopplæringstiltak. Mange menigheter har babysang i eller i tilknytning til et kirkerom. Dette gir gode muligheter for å erfare en rituell ­dimensjon, for eksempel med en samling ved lysgloben eller ­alterringen. Flere babysangkurs avsluttes med at deltakerne deltar på en gudstjeneste, sier hun.

– Kjenner du igjen beskrivelsen av at babysang fremstår som livssynsnøytrale også i innhold?

– Alle menigheter har en trosopplæringsplan som godkjennes av biskopen. Dermed skal de ha en plan med et tydelig kristent innhold. Om baby- og småbarnssang står det at det er «tiltak som gir fellesskapsopplevelser i ­menigheten, samtidig som barn og voksne sammen lærer sanger, bønner, leker og fortellinger som de kan bruke hjemme». Men hva som faktisk praktiseres i hver enkelt menighet er ikke kjent for meg.

Ikke skikkelig empiri

Hva som skjer i Oslo-menighetene har Tonje Kristoffersen best oversikt over. Hun er Oslo ­bispedømmes rådgiver for tros­opplæring i Den norske kirke. Hun kjenner seg ikke igjen i musikkpedagogenes virkelighetsbeskrivelse.

– Vi har årlige samtaler med menighetene der vi går gjennom trosopplæringsplanen. Det kan selvfølgelig være noen praksiser som kunne vært bedre, men mitt hovedinntrykk er et annet. Av de babysanggruppene jeg har vært på har det vært tydelig bruk av religiøse sanger. Noen praktiserer også bønnesamling, sier Kristoffersen.

– Jeg synes for øvrig det er vanskelig å imøtekomme ­påstander som ikke har skikkelig empiri. Hadde noen fysisk vært til stede på alle babysanggrupper i Oslo bispedømme, så hadde det vært noe annet.

Hun avviser også at Oslo-­menighetene ikke markeds­fører formålet med babysang.

– Første informasjon om ­babysang gis oftest i dåpssamtalen, påpeker hun.

– Har det oppstått en urettferdig konkurransesituasjon ­mellom musikkpedagoger og menigheter?

– Våre menigheter ønsker ikke å frata noen næringen. Det har aldri vært intensjonen. Intensjonen med trosopplæringsreformen er å kunne gi et tilnærmet gratis tilbud for våre medlemmer. Det har vi fått statlig støtte­ til – og da gjør vi det vi har fått beskjed om. Så lenge babysang skjer i kirkelig regi og er innholdsbestemt i menighetens godkjente plan, så er vi innenfor bestemmelsene av hva som kan kalles trosopplæring.

LES OGSÅ: Bygger merkenavn for troen

Kommer for det sosiale

I Bjørndal menighetshus denne tirsdagen synger de ni sanger og regler. Kun tre av dem har religiøst innhold.

– Jeg er ikke så opptatt av formidlingsbiten, sier leder Therese Andreassen, som tror det kristne budskapet er viktigere når det er snakk om eldre barn.

– Babyene får uansett ikke med seg noe av dette. Noen av sangene er kristne, men i dag var det ikke så mange, sier hun.

De yngste deltakerne på babysangen er tvillingene Ragna og Sverre, på snart seks måneder. Mamma Nina Dahl er ikke klar over at arrangementet er del av trosopplæringen. Barna hennes er ikke døpt i kirken.

– Jeg kommer hit for det ­sosiale, for å møte andre mødre. Nå er ungene blitt større også, og det virker som de har stor glede av det. Så det er for både dem og meg, sier hun.

– Ville du vært mer skeptisk til å delta dersom du visste at dette er del av trosopplæringen?

– Så lenge troen ikke blir ­påtvunget, så har det ikke noe å si for meg. Det at vi synger sanger med et kristent budskap, gjør ingenting.

Dahl vet at det finnes flere tilbud i byen. Men hun fortrekker likevel babysangen i Bjørndal.

– Det er bare fem minutter å gå fra der vi bor, forklarer hun.

LES OGSÅ: KrF-pappaene deler hus og barnepass

Tvil og tro

På nett markedsfører menigheten babysangen slik: «... en stund hvor babyer og foreldre samles rundt sang, musikk og sanseinntrykk.» «Alle er velkomne – også du som er i tvil om din egen sangstemme. For din baby er nettopp din stemme den vakreste, og du vil se hvordan barnet fryder seg over musikken og din oppmerksomhet.»

At det er et trosopplæringstiltak nevnes ikke med ett ord, heller ikke på plakaten på oppslagstavlen ved menighetskontoret.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke informerer om det, sier Therese Andreassen, som leder babysangen.

– Jeg ser mer poeng i å gjøre det når det er snakk om knøttesang, som er for litt større barn. Men kanskje jeg burde informert om det.

Tror du færre ville kommet dersom de visste at dette var del av kirkens trosopplæring?

– Det vet jeg ikke. Kanskje vi må teste det ut, sier hun.

Spesialkompetanse

Bodvild Solheim, daglig leder i Foreningen Musikk fra livets begynnelse, håper og tror at flere ville valgt et musikkpedagogisk tilbud dersom menighetene ble tydeligere på trosopplæringsaspektet.

– Oppleggene våre drives av utdannede folk med spesialkompetanse på barns musikalske utvikling. De kan også mye om samspillet mellom voksne og barn. Mye bra gjøres også i menigheter, men kvaliteten er mer varierende, sier hun.

– Musikk for og med barn i alderen 0 til 6 år er et eget musikkpedagogisk fagområde med internasjonale nettverk og lange tradisjoner, så dette handler også om å ha respekt for et fag.

– Hvordan tenker du babysang som trosopp­læring bør framstå?

– Det er ikke noe galt med de lokale trosopplæringsplanene. Slik jeg har forstått det, skal planene inneholde både bønn, kristne salmer og fortellinger. Men dette må følges opp i praksis. Jeg synes i hvert fall halvpartene av sangene bør ha et kristent innhold. Det er ikke tilfelle i dag, hvor man gjerne har med maks to-tre kristne sanger. Bønn eller andakt er helt fraværende.

– Men er det ikke litt smalt å tenke at et kristent repertoar bare er sanger som inneholder tekster om Gud?

– Jo, jeg ser den. Bygging av fellesskap er viktig, men det må komme i tillegg til et kristent repertoar. I dag handler nesten alt bare om å knytte til seg barnefamilier, sier hun.