Frykter ny forfølgelsesbølge etter kirkeriving i Kina

I slutten av april rykket kinesiske myndigheter inn med mannskap og maskiner for å rive den monumentale Sanjiang-kirken i utkanten av byen Wenzhou. Kristne i Kina har sett på den enorme kirken med plass til 3.000 mennesker som et symbol på motstand mot Kinas religionsundertrykkelse. Siste byggetrinn i kirken sto ferdig i desember 2013 etter seks år med bygging og pengeinnsamling.

– Myndighetene har orkestrert denne barbariske rivingen, og den representerer en alvorlig opptrapping mot religiøs frihet i Zhejiang-provinsen, sier Bob Fu, en amerikansk kristen aktivist, til avisen The Telegraph.

Ugjennomtrengelig. – Kinesisk politikk er en ugjennomtrengelig affære, sier Kina-ekspert og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Bjørnar Sverdrup-Thygeson.

Det er vanskelig å få pålitelig informasjon om hvordan kommunistpartiet sentralt tenker og legger opp politikken, mener han.

– Rivingen kan like gjerne ses på som en engangshendelse på lokalnivå.

Kinesiske medier har i svært liten grad dekket saken. Kommunistpartiets presseorganer kunne imidlertid nylig fortelle at vedtaket om å rive Sanjiang-kirken kom som en følge av at menigheten hadde bygget fire ganger så mange kvadratmeter som hadde fått godkjent.

Menighetsmedlemmer hevder derimot at partisekretær Xias forgjenger nærmest oppmuntret dem til å gå ut over begrensningene i byggetillatelsen, fordi han skal ha vært begeistret over at nybygget inneholdt flere etasjer med eldreboliger, skriver Aftenposten.

Uenige. Den massive kirken sto i landsbyen Pudong like ved storbyen Wenzhou, som også går under tilnavnet Østens Jerusalem på grunn av det store antall kristne. Lokale kilder hevder at så mange som 15 prosent av de sju millioner innbyggerne går i kirken.

– 30 millioner yuan (1 yuan = 0,96 kroner) er blitt samlet inn, og utallige frivillige arbeidstimer er lagt ned i de ti årene det tok å reise kirken. Nå er alt forgjeves. Noe så meningsløst, sier Chen, en kristen forretningsmann i 40-årsalderen, til Aftenposten.

I første omgang så det ut til at myndigheten godtok kirkens størrelse.

– De lokale myndighetene kalte bygget et «modell-prosjekt» og gjorde ingenting for å stanse det, sier Xiao Yun som er Open Doors (Åpne Dører) sin koordinator i Kina, ifølge Open Doors.

Imidlertid ble situasjonen tilspisset da guvernøren i provinsen besøkte området høsten 2013 og stilte spørsmål om menigheten hadde tillatelse til å bygge så stort. De lokale myndighetene ble redde, og kirken ble i første omgang bedt om å fjerne korset.

– Da de kristne nektet, truet myndighetene med å rive hele bygget, forteller Xiao Yun.

Carrie Gracie, BBCs redaktør i Kina, har imidlertid på en litt annen forklaring på kirkens størrelse og at myndighetene rev den.

– Mange kristne i Wenzhou er entreprenører som har forvandlet byen fra å være en fiskehavn til å bli en global handelsby. Nå konkurrerer de kristne forretningsmennene om å bygge de største og flotteste kirkene. Det er denne stormannsgalskapen som har kastet dem inn i konflikten med myndighetene, sier Gracie.

– Narret oss. Uansett møtte flere tusen opp og dannet et menneskelig skjold rundt bygget. Aktivistene gikk med på å avlyse sin aksjon da myndighetene tilbød et kompromiss: Bare to av seks etasjer skulle rives, resten skulle få stå.

– Men de svek og narret oss og rev hele kirken! sier Chen bittert.

Det spekuleres nå på om kristne i Kina går en mørkere fremtid i møte, og at hendelsen kan være starten på landsomfattende kampanje fra myndighetenes side. Noen går så langt som å mene at kristne i landet kan stå foran den mest omfattende forfølgelse siden Kulturrevolusjonen (1966-1976).

– Å bruke Kulturrevolusjonen som sammenligningsgrunnlag blir for drøyt, sier Sverdrup-Thygeson.

Under Kulturrevolusjonen ble selv den statlige kirken forbudt.

– Det var en ekstrem situasjon som dagens internasjonalt orienterte Kina ikke vil oppleve igjen.

Rivninger. Samtidig tror Sverdrup-Thygeson rivingen er symptomatisk for latente religiøse spenninger i det kinesiske samfunnet.

– Det kan gå i retning av en økt undertrykking, spesielt av frikirkene som ikke er underlagt statssystemet. Men det er altfor tidlig å si i hvor stor grad det som skjedde på lokalt nivå faktisk har bred støtte sentralt i kommunistpartiet.

Nupi-forskeren mener situasjonen også viser en del av de internpolitiske rivningene.

– Kinesisk innenrikspolitikk bygger i stor grad på goodwill og kontakter rundt om i systemet. Lovens bokstav i seg selv er ikke nødvendigvis det viktigste.

Han viser til guvernørens besøk for et halvt år siden.

– De lokale myndighetene følte nok behov for å sende et signal. Det er den slag vilkårlig maktbruk som det kinesiske samfunnssystemet ikke beskytter godt nok mot. Det er viktigere med goodwill hos kommunistpartiets representanter enn hva som faktisk står i en kontrakt.

Åndelig lengsel. – Fennang Yang, en ledende ekspert på religiøst liv i Kina, uttalte nylig at han tror landet innen 2030 vil ha flere kristne enn noe annet land i verden. Professoren advarte samtidig om at kommunistpartiet garantert vil forsøke å stanse veksten. Er kommunistpartiet redde?

– Kinesiske myndigheter opplever store spenninger i å forsøke å håndtere den åndelige lengselen mange kinesere opplever. Religiøse bevegelser har vokst seg sterke, og kommunistpartiet er skeptiske til konkurrerende sosiale arenaer som de ikke har kontroll over.