Nyheter

Forsker: – De store moskeene motvirker radikalisering

Over halvparten av muslimene i Norge er medlem i en moské.

«Allah Akbar – Gud er stor». På et mørkeblått teppe med gullstriper ber 300-400 menn. De står, kneler og bøyer seg frem med pannen mot gulvet i retningen mot Mekka. Bønnen følger samme mønster som vanlig, men denne søndagen er den likevel spesiell. Den innleder nemlig feiringen av 40-årsjubileet til Islamic Cultural Center-moskeen (ICC) på Grønland i Oslo.

Feirer

Blant dem som er kommet for å be og feire fødsels­dagen til ICC-Moskeen, er ­Abdur Razzaq. Han husker godt den spede begynnelsen. En ­liten gruppe på seks personer ville bruke søndagene sine på noe mer meningsfullt enn å gå på ­kino, forteller han. Det varte ikke lenge før antallet som samlet seg i et lite rom for å høre prekener, forelesninger og delta i fellesskapet, vokste. Dermed måtte forsamlingen finne seg større lokaler. I 1991 flyttet den inn i lokalene til et nedlagt pølsemakeri. Først i 2009 fikk organisasjonen et moskébygg. Nå teller moskeen 3500 medlemmer og driver aktiviteter også i andre bydeler.

LES OGSÅ: Frykter muslimer isoleres i Norge

– Det er fantastisk, sier Razzaq om utviklingen.

En av de største utfordring­ene som ny muslim i Norge var hvordan man skulle ta vare på sin religiøse praksis og islamske verdier, særlig med tanke på barna.

– Vi kom til et veldig fredelig samfunn. Men vi visste ikke hvordan vi skulle få til å leve ut troen vår her, for eksempel når det gjelder halal-mat og moské. Vi ønsket å bevare våre islamske verdier og religion, samtidig som vi ville være gode norske samfunnsborgere.

Dermed ble ICC grunnlagt i 1974.

Moské-vekst

Andelen av muslimer i Norge som er medlem av moskeer har økt kraftig de siste 30 årene, sier islamforsker Jan Opsal, ved Misjonshøyskolen. Mens bare ti prosent av disse var medlemmer i en norsk moské i 1980, har andelen økt til 55 prosent i dag.

– Flere og flere muslimer bor her sammen med familien. For muslimer regnes moskeen som svært viktig når det gjelder å ­videreføre islam til neste generasjon. Moskeene er også sosiale samlingssteder.

Bredere tilbud

Opsal tror ­også at utviklingen mot et bredere tilbud har gjort det mer attraktivt for norske muslimer å være en del av moskélivet. Det er lettere å finne moskeer med røtter i opprinnelseslandet og flere muslimske teologiske retninger representert.

Moskeene er arenaer for opplæring og oppdragelse i det muslimske samfunnet, forklarer­ ­islamforskeren. Moskeene har på mange måter også gått i ­direkte dialog og samhandling med storsamfunnet, blant annet gjennom Islamsk Råd Norge.

Samlingssteder

Ved å være ­åpne og gjennomsiktige samlingssteder for muslimer, tror han de store moskeene bidrar til å motvirke radikalisering.

– Ja, og de gjør nok det de kan. Moskeene sier nei til å være et møtested for grupper som ikke er en del av moskeen.

Radikale muslimer som står for en ekstrem jihadistisk ideologi, definerer seg gjerne som en motsats til moskeene, som de mener er for tannløse og svikter.

LES OGSÅ: Oslo-moské fordømmer ekstremisme i islams navn

Abdur Razzaq mener det alltid har vært godt å leve som muslim i Norge. Men han merket en tydelig forandring i hvordan etniske nordmenn så på muslimer etter terror­aksjonene 11. september 2001.

– Da vi kom til Norge var vi glade for endelig å ha kommet til et fredelig land. Men etter terroren i USA har det blitt mer belastende å være muslim, ­mener han.

Ikke så fordomsfullt ­

Også ­informasjonsmedarbeider Arshad M. Jamil, som tilhører ­generasjonen etter Razzaq, blir oppgitt over noen av fordommene han møter gjennom inntrykket media skaper. Han ­synes forøvrig at samfunnet ikke er så fordomsfullt som man får inntrykk av.

– Mange norske muslimer er luta lei av å ta avstand fra terror. Det bør være selvsagt at dette ikke tilhører min religion.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter