Forfatter beskyldes for diktning om utro biskop

Forfatteren av boka Biskopens hemmelighet, Tomm Kristiansen, får i dagens avis hard kritikk på debattplass av Kristin Fjelde Tjelle, høgskoledirektør ved Misjonshøgskolen. «Tomm Kristiansen har slurvete omgang med kildehenvisninger og misbruker historiske fakta i boka om Fridtjov Birkeli», skriver Tjelle.

LES MER:

Kritikk. Tjelle reagerer sterkt på «misbruket av historiske fakta» i beskrivelsen av Birkelis mangeårige opphold på barnehjemmet Solbakken. «Kilder som riktignok vitner om graverende forhold, men som tilhører andre epoker og andre regimer enn de årene Birkeli var ved hjemmet, flettes urettmessig inn i historien om Birkelis oppvekst, og brukes som belegg for at også Birkeli 'sikkert' fikk smake 'disiplinens redskaper'», skriver Tjelle.

Kristiansen mener kritikken ikke treffer. Boken er ingen historisk avhandling og heller ingen biografi.

– Det tydeliggjør jeg allerede i forordet, og det fremgår av teksten tydelig hva jeg dokumenterer og hva som er mine egne refleksjoner.

LES MER:

Tankekors. Tjelle er kritisk til at Kristiansen trekker en forbindelse mellom Birkelis oppvekst på barnehjemmet Solbakken og utroskapsløgnen, som til slutt tvang biskopen til å forlate sitt embete.

– Ja, det gjør jeg, men jeg fremsetter det som et tankekors, ikke som en konklusjon. Gjennom hele boken er det flere spørsmålstegn enn utropstegn, svarer Kristiansen.

– Har Tjelle misforstått deg?

– Hun ser på dette som historiker, og ja, jeg mener hun har misforstått.

Historieløst. «I ettertid har misjonsorganisasjonene tatt et oppgjør både med systemene og en teologi som kunne rettferdiggjøre årelang adskillelse mellom foreldre og barn», skriver Tjelle. Hun mener imidlertid det er historieløst å omtale det valget som Fridtjov Birkelis far gjorde da han lot sønnen bo på barnehjem i mange år uten å se foreldrene, som «uforståelig». Heller ikke denne kritikken mener Kristiansen treffer.

– Det jeg uttrykker er at i vår tid er det ubegripelig at man kunne behandle barn slik. På den tiden var det selvfølgelig høyst begripelig fordi det var vanlig.

– Tjelle skriver at «En kan selvsagt ikke se bort fra at Birkeli kan ha opplevd mishandling og misbruk på Solbakken, men å påstå slik som Kristiansen gjør, at Birkeli ‘forfalsket’ historien siden han ikke tok et oppgjør med oppveksten på «et dickensk tukthus», er i seg selv på grensen til fri diktning uten belegg i historiske kilder.» Dikter du fritt, Kristiansen?

– Nei. Jeg har mine kilder, men jeg kan ikke røpe dem. At Birkelis oppvekst på Solbakken fikk konsekvenser for hans karakter, det trenger du ikke være psykolog for å forstå. Det er min påstand.

LES MER:

– Jeg beklager. – Tjelle etterspør dokumentasjon for påstanden din om at Birkeli forfalsket historien om sin oppvekst?

– Jeg bygger på at Birkeli gjentatte ganger i sitt vita da han ble biskop, og siden i sitt selvbiografiske forfatterskap, har malt oppveksten ganske rosenrød. Når man legger Birkelis forskjønnelse av tiden på Solbakken ved siden av Tjelles avhandling, med avsløring av ganske groteske forhold, sier det seg selv at det ikke er samsvar mellom Birkelis beskrivelse og 
Solbakken slik den var.

Tjelle, som har forsket på og skrevet om misjonærbarna på Solbakken, anklager også Kristiansen for å slurve med årstall og kildehenvisninger. På det punktet erkjenner forfatteren at han har bommet.

– Det jeg virkelig beklager, er at hennes avhandling ikke står nevnt i min litteraturliste. Det skal jeg rette opp. Det er en god avhandling som jeg har brukt mye. Hun har også tatt meg på noen datoer og årstall som er feil, og det skal endres i neste opplag.