Fikk Kirkemøtet med seg på søndags-protest

TRONDHEIM: «Liberaliseringen av loven om helligdager og helligdagsfred bryter med viktige livsfremmende fellesskapsverdier i samfunnet», konkluderes det i uttalelsen som Den norske kirkes topporgan vedtok tirsdag formiddag.

Torsdag brukte lederen i Kirkerådet, Svein Arne Lindø, en del av sin åpningstale på Kirkemøtet til å be helligdagsminister Thorhild Widvey trekke forslaget om å tillate søndagsåpne butikker. Nå har en samlet ledelse i folkekirken stilt seg bak ham.

Dermed har tre av Den norske kirkes topporganer – Kirkemøtet, Kirkerådet og Bispemøtet – gått ut mot regjeringen i denne saken.

LES MER: Kirken ba om søndagsåpent enda en gang

Ingen støtte til Widvey

I Kirkemøtet var det ingen som ga uttrykk for støtte til forslaget som regjeringen har fremmet og som kulturminister Thorhild Widvey varmt argumenterte for senest på da hun gjestet Kirkemøtet sist torsdag.

I den sammenheng advarte Høyre-statsråd Widvey bispeledere mot ensidig å profilere kirken med venstreorienterte standpunkter i kontroversielle samfunnsspørsmål. Kulturministeren uttrykte frykt for at kirken kan stille seg slik at Høyre-folk ikke vil engasjere seg i kirken.

Til dette repliserte Jan Olav Olsen, bispedømmerådsleder i Agder og Telemark og tidligere stortingsrepresentant for Høyre, i plenumsdiskusjonen om uttalelsen om søndagsåpne butikker:

– Min hilsen til statsråden er: Nå må ikke Høyre stille seg slik at kirkemedlemmer ikke kan engasjere seg i Høyre.

LES MER: 2 av 3 sier nei til søndagsåpent

– Tusenårig tradisjon

I uttalelsen som Kirkemøtet vedtok blir det påpekt at «søndagen som hviledag og gudstjenestedag i tusen år har vært formende for menneskers liv og kultur vårt samfunn»:

«Søndagens særpreg er avhengig av at den vernes og ivaretas som en felles hviledag. Den er et viktig uttrykk for de kristne og humanistiske verdier som vårt samfunn bygger på», skriver Kirkemøtet med henvisning til Grunnlovens paragraf 2.

Den norske kirkes øverste organ peker på at lovverket i dag gir rom for at mennesker av ulik tro kan ta fri for å feire noen av sine helligdager.

«Dette er positivt og ønskelig. Søndagen som en felles hviledag er ingen trussel mot dette, og det har heller ikke kommet noen krav om endring fra andre tros- og livssynssamfunn.»

Kirkemøtets uttalelse er i tråd med synspunkter som Bispemøtet, Kirkerådet og kirkerådslederen i Den norske kirke og Norges kristne råd tidligere har fremført mot regjeringens forslag om søndagsåpne butikker.

LES MER: Søndagshandel kan sprenge regjeringssamarbeidet

Fellesskap og folkehelse

Kirkemøtet mener en felles hviledag gir uken en rytme som fremmer fellesskap og folkehelse:

«Annerledesdagen gir rom for familieliv og fellesskap, gudstjenestefeiring, frivillig engasjement, idrett og kulturliv. Stress og hektiske hverdager truer follehelsen. Mange arbeidstakere vil oppleve forverrede arbeidsvilkår og bli fratatt mulighet til å delta i det samfunnsbyggende tros- og kulturlivet på søndagene. Mange barn og unge vil miste nødvendig foreldreoppfølging rundt helgeaktiviterer. Sårbarheten hos store grupper barn og unge vil øke.»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kirkemøtet mener «det er skadelig både for samfunnet og den enkelte å gjøre grep som øker forbrukerpresset:

«I et klimaperspektiv vil søndagsåpne butikker fører til økt energibruk og økt transport. Det er bekymringsfullt at lavlønnsyrker vil bli særlig rammet, det gjelder også økonomisk sårbare butikker i distriktene og i byene.»

Kirkemøte-uttalelsen ble vedtatt mot én stemme.

KOMMENTAR: Må jeg velge min egen hviledag?