Færre går i kirken, flere går til nattverd

Antall nattverdgudstjenester og antall mennesker som gikk til nattverd økte mest i Den norske kirke i fjor. Det viser tallene som Statistisk sentralbyrå nå legger fram, med utgangspunkt i menighetenes rapportering.

Det ble arrangert nær 5 prosent flere gudstjenester med nattverd enn året før, og antall nattverdgjester økte med vel 4 prosent. Mer enn 50.000 flere mennesker gikk til nattverd i 2013 enn året før. Siden år 2000 har nattverddeltakelsen økt med om lag 50.000 hvert eneste år.

I fjor registrerte Den norske kirke drøyt 1,3 millioner nattverdgjester.

– Mer frimodighet. – Langt flere mennesker har fått frimodighet til å delta i nattverdmåltidet. Det er veldig positivt, sier lederen i Kirkerådet i Den norske kirke, Svein Arne Lindø.

Han mener økningen har sammenheng med at nattverdfeiring er blitt en mer vanlig del av gudstjenestelivet i Den norske kirke.

– Økningen henger også sammen med mer forkynnelse om nattverd. Tidligere har det å gå til nattverd mer vært knyttet til en slags verdighetstenkning, mens flere nå fremholder den betingelsesløse deltakelsen. Det har gitt langt flere frimodighet til å ta imot brød og vin, konstaterer Lindø.

Prost Olav Øygard i Alta prosti bekrefter denne utviklingen.

– I Alta sokn hadde vi en formidabel økning i fjor. Gudstjenestedeltakelsen økte med 26 prosent, men nattverddeltakelsen økte med hele 72 prosent, opplyser han.

Øygard sier at det har vært en enorm økning i gudstjenestedeltakelsen etter at Nordlyskatedralen i Alta ble tatt i bruk i fjor vinter. Men han presiserer at disse tallene ikke bare gjelder for Nordlyskatedralen, men alle kirker i Alta sokn.

– Hvorfor øker nattverdgangen så sterkt?

– Det skyldes ikke bare at vi har gått over til å ha nattverd hver søndag. Jeg tror det også har å gjøre med at det nå er lettere for mennesker å kalle seg kristne enn det var for noen tiår siden. Vi har ikke lenger domsforkynnelse knyttet til nattverd, men forkynner nåden, et åpent nattverdbord for alle som vil søke Jesus, og at ingen synd er for stor til at det ikke finnes tilgivelse for den, svarer prost Olav Øygard i Alta.

– Jeg konstaterer at det nå er blitt mer vanlig at folk som er i kirken for eksempel i forbindelse med dåp, også tar imot nattverden. Flere konfirmanter går til nattverd, og jeg ser at flere av deres foreldre følger dem, tilføyer han.

– Det normale. Paul Erik Wirgenes, som har stått sentralt i arbeidet med Den norske kirkes nye gudstjenesteliturgi, peker på at reformen vektlegger nattverd som del av den normale gudstjenesten.

– Det virker som om det er blitt mer alminnelig å gå til nattverd. Vi ser blant annet at barn og unge med større selvfølge – fordi de er døpt og konfirmert – går til nattverd. Det er en ønsket utvikling, sier Wirgenes.

Den ferske statistikken viser at det ble feiret nattverd i vel halvparten av de 64.027 gudstjenestene i Den norske kirke i fjor.

Både gudstjenesteantallet og totalantallet deltakere sank med 1 prosent fra 2012 til 2013.

I gjennomsnitt deltok det 97,8 personer på hver gudstjeneste i 2013. Tilsvarende tall året før var 98,2. Tilsvarende statistikk finnes tilbake til 1987, da gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse var 102.

Toppåret var 1989, da det ble registrert 107,7 personer på en gjennomsnittlig gudstjeneste.

– Gudstjenestereformen har ikke resultert i økt gudstjenestedeltakelse?

– Det er for tidlig å reflektere for mye om effekten av den. Reformen skal settes ut i livet lokalt. Vi tror reformen har i seg elementer som på sikt kan øke gudstjenestedeltakelsen. Men vi var forberedt på at det kunne være fare for at det i første omgang ble synkende deltakelse, fordi endringer av noen oppleves krevende, svarer Paul Erik Wirgenes, som er avdelingsdirektør i Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling.

Kirkerådet har sett noen utviklingstrekk til utviklingen i gudstjenestedeltakelsen:

• Færre enn før går i kirken hver søndag.

• Flere enn før er på gudstjeneste en gang i blant.

• Dåpsfølgene er større og mer deltakende i gudstjenesten.

• Kirketiden søndag formiddag er ikke lenger «hellig tid» for mange.

Flere, men mer sjeldent. – Vi har materiale som viser at det er flere av kirkens medlemmer som kommer til gudstjenester enn tidligere. Men gudstjenestedeltakerne er sjeldnere i kirken enn før. Gruppen som er på plass i kirkebenken søndag klokka 11, uansett, er mindre enn før, bemerker Wirgenes.

Han peker også på at folk flests holdning til gudstjenestetiden er helt annerledes enn for bare to-tre tiår siden:

– Kirketid søndag formiddag var hellig tid fram til 1990-tallet. Før startet mange andre søndagsaktiviteter i samfunnet ikke før etter kirketid. Slik er det ikke lenger. Nå legger idrett, kultur og andre aktiviteter beslag på søndag formiddag – og dette er en krevende konkurranse og utfordring for kirken, sier Paul Erik Wirgenes.