Europeere vil ha kirkebygg i nabolaget

– I et ellers svært sekularisert Europa så er dette positivt overraskende, sier Oddbjørn Sør­moen, direktør i KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon.

I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i april i år av nettverket Future for Religious Heritage (FRH), ønsker flertallet en utvidet bruk av byggene.

Tankevekker. KA er medlem av nettverket som skal arbeide for å fremme den felles europeiske religiøse kulturarven.

– Hva sier dette om den for­ventede sekulariseringen i ­Europa, Sørmoen?

– Det kan være en tankevekker til det norske miljøet som ofte ønsker å være nøytrale når det gjelder religiøs kulturarv. Det betyr at vi her hjemme også bør se betydningen av disse bygningene og sette pris på dem.

Høye tall. 6.000 europeere fra Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Spania, Belgia, Nederland, Polen og Sverige ble i under­søkelsen spurt om:

Betydningen den religiøse arven har for landets kulturelle­ arv.

Betydningen den religiøse ­arven har for bevaring av samfunnets nåværende og frem­tidige liv.

Muligheten for at kirker og andre religiøse bygninger kan være åpne for ikke-religiøse ­aktiviteter.

– Europas religiøse arv er ­truet, og bygningene er ofte dårlig tilpasset behovene i det moderne samfunnet, sier Olivier de Rohan Chabot, president i FRH i en pressemelding.

Ifølge rapporten viser hovedfunnene blant de spurte at europeere i alle aldre «har en sterk tilhørighet til sine religiøse bygg og ønsker at de skal tas vare på».

– At kirker og religiøse bygg betyr mye for folk er ikke så overraskende, men dette var litt høye tall, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo).

Han sier dette er noe vi også ser i norsk sammenheng.

– Selv om ikke folk går i kirken­ hver uke, så er de opptatt av ­kirkebygg. Det ser vi særlig når det skal bygges nye kirker etter kirkebranner. Da er det veldig sterke følelser involvert.

Strid. Våler kirke ble totalskadet i brann natt til 29. mai 2009. I etterkant ble det en voldsom kirkestrid i Våler. Kampen dreide seg blant annet om tomtevalg og utseendet til den nye kirken.

Det forsinket prosessen fram til ny kirke kraftig. Mens en bygdegruppe krevde nybygg på gammel tomt, gikk blant annet kommunens kirkelige fellesråd og kirkens ansatte inn for ny tomt.

– Dette vekker mange følelser og er krevende prosesser. Kirke­byggene er viktige markører i norsk folkereligiøsitet og identitet. Det må vi ta på alvor, sier Pål Ketil Botvar.

– Hvorfor blir det så sterke ­følelser?

– Mange har ikke et sosialt miljø å knytte religiøse livs­anskuelser til. Da blir bygget eller presten symbolet på den religiøse dimensjonen. Bygningen representerer den religiøse identiteten, sier Botvar.

Feilkobling. – Vi vet at religion­ og tro er viktig for folk, men også som kulturuttrykk og for å kunne forstå norsk kultur er disse­ bygningene og deres innhold viktig, sier Oddbjørn Sørmoen.

– Tar vi godt nok ­vare på våre religiøse bygg?

– Ofte tenker vi at en kirke er kun et forsamlingslokale. Dersom det bare er tre som går i den kirken, så har den ingen betydning. Det er en feilkobling. Vi kan ikke regne kroner per brukt sete, det blir helt feil. Disse byggene er stedsmarkører og ­nasjonale monumenter og gir en følelse av å høre til langt utover de som sitter der hver søndag formiddag eller er medlemmer av trossamfunnet, sier Sørmoen.