‘Den katolske kirke har det mest fullkomne uttrykket for kristen enhet’

UPPSALA: Søndag ble det kjent at trosbevegelsens uformelle frontfigur og ledestjerne i Norden gjennom 30 år, Livets Ord-grunnlegger Ulf Ekman (63) konverterer til Den katolske kirke sammen med kona Birgitta. I dette intervjuet med Vårt Lands svenske samarbeidsavis Dagen forteller han om prosessen og deler sine tanker om veien videre.

– Hva er ditt viktigste argument for å bli katolikk?

– Det er vanskelig å gi bare ett argument. Men det grunnleggende er at Den katolske kirke har sannheten i dens fylde.

LES MER: Ekman skværet opp bak lukkede dører

Applaus. – Du er grunnlegger av en omdiskutert vekkelsesbevegelse. Nå gjør du helomvending og blir katolikk. Hvordan vurderer du risikoen for å skape forvirring, skuffelse og splittelse blant en del av dine tilhengere?

– Dersom man bare skal tenke på risiko, kan man ikke ta noen skritt i det hele tatt. Derfor har det drøyd med dette skrittet. Grunnleggende er det en overbevisning. Jeg opplever at Gud leder oss inn i dette. Om Gud leder meg i noe, tar han også hånd om dem som er rundt meg. Jeg ser absolutt ingen fare for Livets Ord. Etter at jeg meddelte en ganske dramatisk beslutning, brøt det ut spontan applaus under søndagens gudstjeneste. Min og Birgittas vei og menighetens veier er forskjellige. Menigheten fortsetter med det den skal gjøre.

– Har du noe ansvar dersom nå havner i troskrise eller dersom flere skulle forlate gamle trosmenigheter og gå til Den katolske kirke?

– Selvsagt har jeg ansvar. Men jeg tror ikke alltid at kriser er negative. De tvinger oss til å ta et skritt mot Gud og inn i Skriften. Kan min avgjørelse føre til at noe begynner å tenke seg om og fordypes i troen sin, er det ikke negativt. Dessuten trenger ingen å forlate Livets Ord. Det er et samvittighetsspørsmål. Vi har jo hatt folk som har flyttet til andre menigheter i årenes løp. Jeg tror absolutt ikke at mange kommer til å forlate menigheten nå.

LES MER: Mediene kaster seg over Ekmans konvertering

– Alle kirkers mor. – Kritikerne sier at du går fra ytterlighet til ytterlighet?

– Kanskje ser det slik ut utenfra, men jeg ser ikke på Den katolske kirke som en ytterlighet, men som på alle kirkers mor. Jeg ser dette som en vandring mot sentrum.

– Hvilke avgjørende forskjeller mellom Den katolske kirke og den protestantiske bevegelsen opplever du som tiltrekkende – i kirkelig praksis og i teologi?

– Det er spørsmålet om kirkens vesen og behovet for en dypere enhet i Kristi kropp som har reist spørsmålene om Den katolske kirke. I Johannes 11,52 står det om hvordan Kristus døde for å samle og forene Guds barn som er spredt omkring. Enhetstanken er altså fundert i forsoningen. Jesus døde for å samle og forene. Det er ikke nok å holde på med økumenikk som et sidespor. Vi er alle delaktige i den splittelse og fragmentering som pågår i kristenheten, også jeg.

VÅRT LAND MENER: Ulf Ekman representerte den mest markante opposisjonen til etablert kristenhet. Han er ikke den eneste som har gått fra hånlatter til utstrakte hender, men han er den som har gått lengst.

Nattverdnekt. – Er åndelig enhet og Kristi kropp det samme som at det må være ett kirkesamfunn?

– Jeg tror ikke det er så smart å begynne med organisasjonen, men vi karismatikere gjør det ofte lett for oss selv. Kristi kropp blir lett en følelse, der vi er glad i hverandre og alt er flott. Men kroppen er ikke en formløs masse, den er fast. Se hvordan Gud ble menneske i Jesus – i fysisk form. Protestantisk, pietistisk og karismatisk kristenhet har hatt aversjoner mot form og tradisjon. Jeg lurer på om vi ikke har tillatt gnostisk (filosofisk retning som vektlegger det åndelig fremfor det fysiske, red.anm.) innflytelse her. Vi går mer i retning av en luftig teologi enn mot den faste materien. Formen er alltid en trussel, og frihet for oss er frihet fra formen. Vi er redde for rigid gudstjenesteform og faste bønner.

– Vil du kunne feire nattverd med Livets Ord i fremtiden?

– Ikke når jeg er katolikk, men fram til da kan jeg det. Hittil har jeg ikke kunnet feire nattverd med katolikker.

– Men det er vel Den katolske kirke som sier nei til nattverdfellesskap?

– På én måte er det slik. Men dersom en protestant krever nattverdfellesskap med en katolikk selv om protestanten ikke tror at Kristus er nærværende i nattverden, da er det trivielt eller diffust eller også arrogant.

LES MER: Pavekritikeren Ekman blir katolikk

Underordning. Ekman mener at det i Norden finnes en sterk katolikkfiendtlighet, en luthersk arv som også den ikke-lutherske frikirkeligheten har tatt opp i seg.

– Du har selv skrevet om det apostoliske læreembetet. Skal pinsebevegelsen og Livets Ord også inn under paven sikt?

– Er det så farlig? Jeg setter spørsmålstegn ved frykten for å underordne seg andre. Vi har en falsk forestilling som sier at dersom en annen har noe å si i mitt liv, så er jeg ikke fri. Det er ingen kristen tanke. Man kan bli båret av form og tradisjon, ikke bare være bundet av den. Så må man fri seg fra misforståelsen om at paven er en slags Gud på jorden. Derimot beskrives han som Kristi stedfortreder. Dette går tilbake både Peters nøkkelmakt i Matteus 16 og til Jesaja der kongen hadde en stedfortreder, en minister som hadde nøkler og som kunne gjøre det kongen ville at han skulle gjøre. Her på jorden er det en instans i kirken som på en spesiell måte våker over enheten og læren. Jeg tror at paven gir uttrykk for dette, og han beskytter troen og holder flokken sammen med det læreembetet som finnes. Det har jeg ingen problemer med.

– Er det ditt ønske at alle kristne på sikt skal bli katolikker?

– Jeg tror det er Jesu ønske at alle skal bli ett, og den enheten skal være konkret. Og jeg tror at Den katolske kirke har det mest fullkomne uttrykket for den enheten.

VIDEO: Her tar Ekman farvel med Livets Ord

Lang vandring. – Hvordan skal du utøve din lederrolle i fortsettelsen?

– Jeg har tenkt å skrive bøker og forkynne og hjelpe til der jeg kan. Fremtiden får vise. Det finnes for eksempel et stort, karismatisk, katolsk fellesskap. I høst var jeg i Polen og talte om Den hellige ånd og evangelisering. Jeg opplevde en veldig frihet.

– Visste din etterfølger som hovedpastor i Livets Ord, Joakim Lundqvist, om din beslutning om å konvertere da han tiltrådte?

– Nei, jeg hadde ikke bestemt meg på det tidspunktet. Derimot er det en vandring som har pågått lenge, og det har han kjent til. Jeg har vært inne i en prosess, men ville være helt sikkert.

– Forlater du alle oppdrag i Livets Ord nå?

– Det siste oppdraget er i styret, men det går jeg ut av i mai.

Splittelse. – Ville du ha startet Livets Ord i dag?

– Det er et spørsmål man ikke kan svare på. På den tiden var det veldig riktig, det er jeg overbevist om, men det var ikke fullkomment.

Ekman sier at det selvsagt har vært utfordrende, teologiske spørsmål i konverteringsprosessen, men at det vanskeligste var tanken på hvordan Livets Ord ville takle det.

– Jeg ville ikke splitte bevegelsen og skape sorg og skuffelse i forsamlingen. Det har kanskje holdt meg tilbake litt for lenge.

Oversatt av Trygve W. Jordheim.