Brennhet debatt etter kirkebranner

– Jeg tror ikke vi får kirkestrid, sa Ole Henrik Lia i fjor. Arbeiderparti-lederen i Porsgrunn med en nøkkelrolle i kirkelig fellesråd satt på ruinene til byens en gang så stolte kirke og mimret om de to årene siden kirken gikk opp i røyk.

– I timene etter brannen var alt veldig situasjonsbestemt og ikke så rasjonelt. Nå har vi fått brannen mer på avstand og kan tenke funksjonelt, sa Lia optimistisk i et intervju med ­Porsgrunns Dagblad.

LES OGSÅ: 20-åring dømt til fire års fengsel for kirkebrann

Krigsretorikk. Ett år senere har kirkestriden i Porsgrunn hardnet til. Med støtte fra menighetsrådet i Østre Porsgrunn menighet har fellesrådet vedtatt å utlyse arkitektkonkurranse om en ny, funksjonell kirke på tomten. Komiteen for gjenoppføring, som krever en kopi av gamlekirken, raser. Debattinnleggene hagler, og menighets­rådets bruk av ordet «funksjonell» provoserer. Paralleller trekkes til nazistenes «uovertrufne kirurgiske funksjonalitet». Har man ikke lært? lurte en illsint leserskribent nylig.

Lias kollega i fellesrådet, Ann Lisbeth Leifsen, er også leder for menighetsrådet i Østre Porsgrunn kirke. Noen dager etter står hun fram i samme avis og forteller om de harde ordene i striden. Hun er beskyldt for å være «kirkemafia», «kirke-elite», «arrogant», «udemokratisk» og «på grensen til korrupt».

– Jeg prøver å tenke at det ikke rammer meg personlig. Men det er klart det gjør inntrykk, sier hun til Vårt Land.

Hun får støtte av prost ­Morten Fleischer. Han har ­aldri opplevd at kirkelige verv er blitt utsatt for så stort press som i denne saken.

– Det har vært stor innsats og tunge stunder for dere som står i dette her. Jeg har stor respekt for dere, uttalte han da det endelige vedtaket ble gjort i felles­rådet forrige uke.

LES OGSÅ: Må betale 34 millioner etter kirkebrann

På'an igjen. Men prost Fleischer skal ikke bla lenge i gamle aviser for å se at historien gjentar seg stadig når en ny kirke skal bygges etter brann.

Da Våler kirke i Solør brant ned i 2009 ble striden så sterk, ifølge avisen Glåmdalen, at ­familier ble splittet. Lenge etter vedtak i saken, krysset de gaten for å unngå hverandre. Som i Porsgrunn, handlet det om ­moderne kirke eller kopi. Det ble ingen kopi.

Da Hønefoss kirke brant ned i 2010 sto striden om ny, funksjonell kirke på ny tomt, eller «seremonikirke» samme sted som den gamle sto. Mange ønsket en kopi av den gamle. Men kirken som vant arkitektkonkurransen, på folkemunne kalt «hoppbakken», minner svært lite om den gamle.

Alle steder har striden stått mellom demokratisk valgte kirkelige råd, som har vektlagt funksjonalitet, og personer og aksjonsgrupper som har vært opptatt av tradisjon og nostalgi.

I Porsgrunn har kopi-tilhengerne fått vann på mølla etter en uttalelse fra Riksantikvar Jørn Holme. I et brev til fortids­minneforeningen gir han argumenter både for og imot gjenoppføring, men konkluderer han med at han «støtter gjennoppføring av kirken» samtidig som han understreker at spørsmålet må avklares lokalt.

LES OGSÅ: Tente på kirke – skylder på djevelen

Provosert. – Det er veldig rart at man vender det døve øret til når landets øverste autoritet på kulturminner taler for gjenoppføring, sier styremedlem i ­Komiteen for gjenreisning av Østre Porsgrunn kirke, Aasmund Beier-Fangen.

Den mangeårige museumskonservatoren ved Telemark Museum, vil ikke beklage at noen har brukt sterke ord om dem som sitter med beslutningsansvaret.

– Dette må Ann Lisbeth ­Leifsen uttale seg om selv. Vi har ikke sagt dette.

– Er du lei deg på hennes vegne?

– Det har jeg ingen kommentar til. De må ta den motstanden de får fra folk.

– Har du opplevd drøye bemerkninger selv?

– Nei, bare støtte fra alle jeg møter.

– Det er ikke noen som bruker mot deg at du er museumskonservator? Det er jo få som mener at kirken skal være et museum?

– Min kompetanse må da bare være et pluss. Og det er helt feil at museet er et dødt sted, sier Beier-Fangen.

LES OGSÅ: Kirkekopiering kan redde håndverk

Gravde selv. Da flammene hadde lagt seg etter kirkebrannen i 2011 gravde han egenhendig ut ett og et halvt tonn med interiør­detaljer i smijern fra asken.

– Jeg fant alt fra spiret til nøkkelskilt og låser, forteller han entusiastisk.

Gjenstandene ønsker han å gjeninnføre i en så identisk kirke som mulig. Han sier han ikke har tenkt å gi seg med det første.

– Denne striden kommer til å være varm helt til vi får bygget den gamle kirken opp igjen. Hvis noen innbiller seg at befolkningen lar seg overstyre av en håndfull maktglade personer, da har man gjort opp regning uten vert.

– Hva skal til for at dere innser at slaget er tapt?

– Det kunne du like gjerne spurt den andre siden om. Hvor lenge skal de arbeide for å få bygget den kirken de drømmer om uten å se på de økonomiske realitetene.

– Har du forståelse for deres ...

– Nei. Ikke i det hele tatt.

– ... deres ønske om å ha ha kirke­kaffe i samme bygg, for eksempel? For å ta hensyn til funksjonshemmede?

– Ha ha ha! Dette er det ­rene tøv. I Porsgrunn har man en flott kirkestue med moderne kjøkken. Den ligger 15 meter unna og du kan bruke rullestol helt opp i koret.

LES OGSÅ: Innrømmet nederlag i krangel etter kirkebrann

Bak ordene. Heller ikke Bjørg Kongsgård, bystyremedlem for KrF og medlem i komiteen for gjenreisning, har medlidenhet med de kirkelige rådene.

– Såpass må de tåle, sier hun om den verbale omgangen de har fått.

– Du har forståelse for kritikken?

– Jeg har forståelse for ordbruken. Den undrer meg ikke, for å si det sånn.

– Hva er det sterkeste du har sagt?

– Nå skal man ikke banne i kirken, he he. Men jeg har skrevet de ordene Ann Lisbeth Leifsen nevner. Alt er ­riktignok skrevet i anførselstegn. Jeg fant ikke andre ord.

– Vil du beklage ordbruken i etter­tid?

– Nei, jeg føler ikke det er noe å beklage.

– Hva kunne man gjort for å unngå en slik strid? Er eneste ­mulighet å lage en kirkekopi?

– Jeg tror det har vært strid etter alle kirkebranner. Da de skulle gjenreise Langesund kirke i Bamle var det et leven som nesten ikke var sant. Den nye kirken ble forresten ganske lik utvendig, men jeg ble skuffet da jeg så den innvendig. Det var ikke antydning til sakral følelse.

– Kan det hende at dere må innse at brent er brent, tapt er tapt, nå må dere se framover?

– Jeg tør nesten ikke å si det, men jeg tror nok folk vil falle til ro når alt dette er over, selv om vi ikke fikk det som vi ville. I hvert fall vil jeg det, sier Bjørg Kongsgård.

LES OGSÅ: Nå blir det ny kirke i Våler

Ekte kjærlighet. – Jeg tror vi bare må akseptere at slike spørsmål skaper masse følelser, sier kommunikasjonsekspert Hans Geelmuyden.

Han forteller om en god venn fra Porsgrunn som sjelden er å se i kirken, men som likevel er engasjert i spørsmålet om ny kirke i byen.

– Det finnes knapt noe eksempel i Norge på at en menighetskirke er blitt bygget opp slik den var. Burde man bare fastslått at det ikke blir aktuelt med en kopi allerede mens flammene knitret?

– Nei, man skal aldri prøve å kvele debatter, særlig ikke dem med folkelig engasjement. De er et uttrykk for ekte kjærlighet til kirken og bør elskes tilbake, sier Gelmuyden.

– Debattene etter kirkebranner kommer igjen og igjen?

– Jeg er fortsatt overrasket over at kirken blir tatt på sengen igjen og igjen av enkelte debatter. De må lære at noen ting kommer tilbake med ujevne mellomrom, som homofilidebatten og kirkebranner. Man kan forberede seg på sånt.

LES OGSÅ: – Å miste kirken din gjør noe med deg

For dårlig. Fellesrådsmedlem og arbeiderpartileder Ole Henrik Lia innrømmer dårlig kommunikasjon i starten.

– Vi skulle informert mye tydeligere om aktiviteten og behovene i kirken.

– For å unngå urealistiske forventninger?

– Ja. Diskusjonen har gått på utseendet, og det har ikke fellesrådet ment noe om ennå. Vi har først og fremst ment at den nye kirken bør ha noen bestemte funksjoner.

– Har det noen gang vært realistisk å lage en kopi?

– Ikke hvis bygget skal inneholde en moderne kirke. Men den kan ligne, men være litt større. Det er mange muligheter.

LES OGSÅ: Joakim (9) bygger ny kirke med pantepenger

Ja og nei. Vil byens befolkning slå seg til ro med en moderne kirke til slutt?

– Det er jeg hundre prosent sikker på.

Det er ikke Aasmund Beier-Fangen hundre prosent sikker på.

– Jeg kommer i hvert fall ikke til å besøke en kirke i moderne stil, sier han.

[ LES FLERE SAKER OM KIRKEBRANN ]