– Taushet offentlig kan bli misforstått både i Norge og Russland, sier han.

Vårt Land skrev lørdag at verken artister eller kirkesamfunn i Norge har kritisert rettergangen mot det russiske punkbandet Pussy Riot, som fredag ble kjent skyldig i forstyrret offentlig ro og orden, motivert av religiøst hat.

VÅRT LAND MENER: «Den norske kirke er underlig taus om at tre unge jenter har fått 2 års fengsel for å forstyrre en gudstjeneste.» Les mer og diskutér

Stille. Forbrytelsen var at de tok seg inn i en katedral i Moskva og sang en protestsang mot president Putin og mot patriark Kirills støtte til Putin. Nå risikerer kvinnene to års fengsel.

– Det er mulig å kombinere dialog ved å være tydelig på uakseptable reaksjoner og inngripen mot ytringsfriheten, sier Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

– Hvordan kan Den norske kirke reagere med en tydelighet?

– Det kan de gjøre i form av en uttalelse. Mellomkirkelig råd (Den norske kirkes «utenriksdepartement», red.anm.) ytrer seg ofte om internasjonale spørsmål og om menneskerettighetsbrudd. De kan kombinere dette med en henvendelse til den russisk-ortodokse kirke med en invitasjon til samtale og dialog. Da blir det ikke bare en offentlig ytring og språkbruken i en uttalelse kan tilpasses ønsket om dialog, mener Bondevik.

LES OGSÅ: Pussy Riot-sak splitter russisk kirke

Misforstått taushet. Kjetil Aano, leder i Mellomkirkelig råd, uttalte lørdag at de må ta to hensyn.

– Gjennom Kirkenes Verdensråd har vi en dialog med den russiske kirken rundt dette med menneskerettigheter. Denne dialogen må vi ta vare på, men det må ikke føre til at vi kastrerer oss meningsmessig. Det kan godt være vi skulle markert motstand i denne saken, sa Aano.

Bondevik mener det finnes et godt utgangspunkt for dialog med russiske myndigheter i denne saken.

– Vi kan uttrykke forståelse for at de reagerte mot en slik ytringsform og bruk av kirkerommet. Vi ville også ha reagert dersom noen gjorde noe tilsvarende i en norsk kirke. Men man kan også si at en slik dom som de har fått er overdreven og uakseptabel.

Lederen av Oslosenteret mener det er viktig å si noe.

– Taushet skal en veldig sjelden benytte seg av, og jeg tror ikke man skal benytte seg av det i dette tilfellet heller. Offentlig taushet kan bli misforstått både i Norge og i Russland, sier Bondevik.

Forsiktige. John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, er ikke overrasket over at det han karakteriserer som taushet fra politisk hold i Norge.

– Det er bare å ta en titt på kartet: Russland er en gigantisk nabo. Her er det store politiske og økonomiske interesser. Norske myndigheter er forsiktige, sier Egenæs ifølge Amnestys egne nettsider.

Han er overbevist om at Russland følger med på de internasjonale reaksjonene saken vekker. Egenæs la nylig 12.900 underskrifter i den russiske ambassadens postkasse. Det var kopier av underskrifter og tekstmeldinger som er kommet fra folk i Norge til støtte for punkkollektivet. Originalene er sendt til Den russiske riksadvokaten.

– Alle stemmene som protesterer er viktige, særlig når de kommer fra lands myndigheter som sier ifra. Putin er opptatt av hvilket omdømme Russland har før OL i Sotsji i 2014, sier Egenæs.

Nøye gjennomtenkt. – Synes du Den norske kirke ofte havner bakpå i slike saker, Bondevik?

– Nei, jeg synes Den norske kirke og Mellomkirkelig råd ofte er aktive og markerer viktige verdier. Det kan godt hende de har hatt en vurdering og drøfting av denne situasjonen og at det ligger et bevisst valg bak at de så langt ikke har ytret seg offentlig.

– Går dialoghensynet ofte for langt?

– Nei, det vil jeg ikke si generelt. Man skal tenke seg nøye om når og hvordan man uttaler seg offentlig. Dersom Den norske kirke eller Mellomkirkelig råd kommer til at de vil ytre seg i denne saken, så må de tenke seg nøye om hvordan de gjør det slik at de ikke avskjærer dialogen.