Nyheter

Arbeidsløse går ikke pilegrim

I Spania er en fjerdedel av folket arbeidsløse. Likevel utgjør gruppen bare 2,5 prosent av landets pilegrimer.

– Estetikk for kulturadelen.

Dette var dommen som falt over arbeidet med å reise pilegrimsvirksomhet og Olavstradisjon i Norge i torsdagens Vårt Land. Avsenderen var kunster og tidligere prest i Nidarosdomen, Bjørn Bjørneboe.

Vårt Land har undersøkt hvem som vandrer til Europas største pilegrimsmål, Santiago de Compostela, som også er en ledestjerne for den norske kulturarvpolitikken.

Og av de 215.880 pilegrimene som ble stemplet inn i protokollene på det spanske pilegrimsmottaket i fjor, var det kun 2,55 prosent som var arbeidsløse.

LES OGSÅ: Kulturarvindustrien

De fattiges kirke. Jesus talte til de fattige og utstøtte, og Pave Frans har gjentatt gang på gang at kirken skal være de «en kirke for de fattige». Men den alvorlige, økonomiske situasjonen i Sør-Europa reflekteres dårlig på pilegrimsstatistikkene. De offisielle tallene fra Pilegrimskontoret i Santiago viser hvilken yrkessituasjon pilegrimene er i. Og mens flertallet er ansatte, studenter og pensjonister, er det få arbeidsløse:

Før finanskrisen inntraff i 2008 lå tallet på vel 1,5 prosent. Siden har andelen ligget jevnt på omlag 2,5 prosent.

Spania har vært hardt rammet av den økonomiske krisen i Europa. Arbeidsløsheten i befolkningen har de siste to årene ligget på mellom 24 og 27 prosent.

LES OGSÅ: Verste humanitære krise i Europa siden krigen

– Skamfrykt. Den norske pilegrimsgründeren Eivind Luthen tror ikke tallene er riktige. Han driver Pilegrimskontoret i Oslo, arrangerer pilegrimsturer og har selv gått i Spania mange ganger.

– Jeg tror de ikke vil vedkjenne seg at de ikke har jobb. Det er for skambelagt, sier han.

– Er pilegrimsferd for øvre middelklasse?

– Nei. Jeg vil derimot si at det er et usedvanlig folkelig fenomen i Spania og Frankrike. Pilegrimstradisjonen har dessuten suksess i både gode og dårlige tider. For i nedgangstider blir dette en alternativ ferieform.

2004 og 2010 var jubelår, noe som vises ved at ekstra mange kom til Santiago. Den katolske kirke har siden år 1300 praktisert tradisjonen med et såkalt hellig år. Pilegrimer som oppfyller visse krav tilbys da fullstendig avlat når de ankommer Santiago.

– Tror du folk lyver om at de ikke har jobb når de skal inn i en kirke og få avlat?

– Nei. Å være opptatt av avlat er en sånn protestantisk misforståtthet. De som går der nede er moderne kulturinteresserte mennesker med sin egen åndelighet.

I mai og juni gikk Luthen til Santiago:

– Da traff jeg også arbeidsledige. Men dette har noe med skam å gjøre. Du har ikke lyst til å opplyse til folk at du har et nederlag.

LES OGSÅ Finanskriseflyktningene

Pilegrimsboom. Santiago var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Men i likhet med i Nidaros er den moderne pilegrimsvirksomheten der ny av dato. På 80-tallet var det bare noen få pilegrimer årlig. De siste tyve årene har situasjonen snudd dramatisk.

Det er flere årsaker:

• Pave Johannes Paul II oppfordret til å gå pilegrim da han besøkte Santiago i jubelåret 1982, samt under de katolske Verdensungdomsdagene som ble holdt her i 1989.

• I 1993 lanserte provinsmyndighetene i Galicia en stor kampanje for å trekke flere turister. Caminoen skulle bli en «kulturell ressurs og et ikon for regional identitet», samt bidra til økonomisk utvikling i regioner rundt. De siste årene har markedsføringen også vært rettet mot det asiatiske markedet.

Antallet pilegrimer er mer enn fordoblet de siste ti årene. Jubelåret 2010 er foreløpig rekordår. Da kom 272.703 pilegrimer.

I dag er halvparten av pilegrimene fra Spania. Det er også mange fra Tyskland, Italia, Portugal, USA og Frankrike. 56 prosent av pilegrimene er mellom 30 og 60 år.

LES OGSÅ: Å være pilegrim handler om å ta bolig i tida

– Grasrot. Eivind Luthen mener det er snakk om en grasrotbevegelse.

– Tradisjonen i Spania er grodd fram naturlig, og det er pilegrimene som har satt standard for innholdet, sier han.

– Men har ikke Galicia-provinsen også frontet dette kraftig som turisme?

– Jo, det har vært nok av kommersielle krefter. Men Santiago tåler det godt, for man klarer ikke å undertrykke det levende folkelivet.

Luthen mener provinsmyndighetene har gått fram riktig. De har blant annet etablert offentlige herberger.

– Samtidig har de stimulert til at ting kan blomstre nedenfra. Jeg mener det er det motsatte av hva som har skjedd i Norge. Her har pilegrimer blitt et regionalt forretningsprosjekt hvor alt handler om å skape næringsliv og arbeidsplasser, sier Luthen.

LES OGSÅ: Pilegrimstur ble fineste sommerferie for Knut Olav Åmås

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter