Denne helgen arrangerer Bibelskolen i Grimstad konferanse for apologetikk (trosforsvar). 250 unge mennesker har meldt seg på, noe initiativtaker Karl Johan Kjøde forklarer med at det «er åpenbart viktig for mange å kunne svare på spørsmål om det en satser hele livet på».
– Mange kristne opplever at det å være kristen krever at de legger fra seg det rasjonelle. I dag tar de fleste høy utdannelse, de møter den vitenskapelige metoden hele tiden. Også ikke-kristne etterspør en fornuftig forklaring på kristentroen, sier han.
Han avviser overfor avisen Dagen at trosforsvar er for «kristne kranglefanter som vil vinne en diskusjon». Han sier at trosforsvar «handler først og fremst om at andre mennesker skal møte evangeliet».
– I dag finnes det mange mennesker som bærer på sannheter de bare har akseptert, og som lett kan utfordres. Det gjør fokus på trosforsvar riktig, sier Kjøde, som tror at stadig flere er interessert i temaet.
«Klare begrensninger.» Sjelesorgprofessor ved Universitetet i Oslo og Høgskolen Diakonova, Tor Johan Grevbo, sier han ikke vil avvise apologetikkens betydning.
– På sitt beste kan den gi noen mennesker frimodighet til å gi Gud en sjanse. Det er også positivt med styrket kunnskap om kristen tro. Samtidig er det viktig å huske på at den har sine klare begrensninger, sier han.
Grevbo mener det er en fare for å «utvikle en slags overtro på hvor mye man kan forklare med apologetikk»
– Jeg har sjelden opplevd at folk åpner seg for kjernen i det kristne budskapet på grunn av rasjonelle tankebaner, sier Grevbo, som har skrevet flere bøker om sjelesorg.
Eksistensielt nivå. – Er det ikke mulig å få den kristne troen i harmoni med vitenskap og rasjonalitet?
– Det er ikke slik at man må oppgi vitenskapen for å bli kristen, men troen vil likevel alltid være i et spenningsforhold til det rasjonelle. Du vil alltid stå med et regnestykke som ikke går opp.
– Hva gjør at folk får problemer med troen?
– Stort sett ting som ikke lar seg reparere med apologetikk. Det ligger ofte på dypere eksistensielt nivå. Gudsbildet kan være forstyrret av den som har formidlet det, de får ikke svar på bønnene, de opplever Gud som fjern.
Grevbo sier at også Bibelen presenterer apologetiske argumenter, blant annet når den argumenterer med at 500 mennesker så Jesus etter hans oppstandelse.
Søker håp. – Og noen ganger har jeg opplevd at konflikten mellom tro og fornuft hindrer mennesker i å tro. Derfor vil jeg ikke avvise at apologetikken kan rydde unna noen intellektuelle hindringer. Men når det kommer til stykket, skjer trosvalget ikke på bakgrunn av rasjonelle utfordringer, men på bakgrunn av eksistensielle spørsmål. Det går på hva man knytter sin tillit og sin livseksistens til på dypt plan. Da er ikke apologetikken tilstrekkelig.
– Hva søker mennesker i troen når de står ansikt til ansikt med døden?
– De søker et håp. En forankring i en tilgivende favn som kan følge dem både i livet og i døden. Det er selve grunnlaget. Det svaret finner man sjelden gjennom en intellektuell samtale.
«Blir aldri nok». – Det er en fare for at mennesker legger ensidig vekt på et rasjonelt trosforsvar, medgir initiativtaker Karl Johan Kjøde når han får høre utfordringene fra professor Tor Johan Grevbo.
Han er enig i at apologetikk «i seg selv vil aldri bli nok».
– Å forstå svarene på spørsmålene vil aldri bli det samme som at folk tar imot Jesus. Apologetikken besvarer heller ikke nødvendigvis livets store spørsmål. Samtidig har jeg selv opplevd at folk har fått fjernet en del hinder for troen når de ser at den ikke krever at rasjonaliteten legges bort.
– Til syvende og sist er forklaringen at det er en som er større og som vi ikke kan vite alt om i dag. Men vi kan etterspørre så mye kunnskap som mulig.
– Kan apologetikken virke imot sin hensikt, fordi den når det kommer til stykket likevel er utilstrekkelig?
– De som baserer hele troen på det rasjonelle har et problem. De har ikke skjønt apologetikkens virkeområde. Vi som underviser i dette må forklare både apologetikkens hensikt og dens begrensning.
