Nyheter

Advarer mot overdose religion i media

Tidligere VG-journalist mener religiøse argumenter i økende grad får sette premissene i media. Det må hun tåle, mener professor.

– Religion skal alltid vernes og respekteres så veldig, sier Catharina Jacobsen.

I torsdagens Aftenposten sier den tidligere VG-journalisten seg lei av et «offentlig ordskifte som trekker oss inn i religiøse problemstillinger dag etter dag».

– De fleste av oss blir jo mer sekulære, sier Jacobsen.

Les også redaktør Trygve W. Jordheims kommentar: «Velkommen til virkeligheten»

Les Jacobsens kronkk i Aftenposten: «Nok religion nå?»

Vesentlige spørsmål

Professor ved Menighetsfakultetet, Sturla Stålsett, mener Jacobsen henger igjen i 70-tallsholdninger.

– Da trodde man at det ville bli mindre plass til for religion i offentligheten jo mer moderne samfunnet ble. I stedet har man sett at religiøse overbevisninger tar mer plass, blant annet fordi de berører vesentlige spørsmål i vår tid, sier han.

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås peker på Fritt Ords nye undersøkelse, som viser at vi er mer redde for religiøst motivert terrorisme enn andre former for terror. Det er én forklaring på den brede dekningen av islam, mener Åmås.

– Dette handler dessuten om å forstå religionen til hundretusenvis av nordmenn, sier Åmås.

Politikk, ikke religion

Jacobsen mener politiske saker presenteres som religiøse i media.

– Det gjelder likestilling, nikab, bygging av moskeer - alt som har med religiøsitet.

«Aftenposten er den papiravisen som skriver mest om religiøse emner, spesielt islam», skriver hun, og spør om vi «trenger vi sitater fra Koranen for å skjønne at ikke alle muslimer er ekstremister».

Flinke medier?

Linda Alzaghari i den minoritetspolitiske tankesmien Minotenk, synes mediene alt løfter fram ikke-religiøse forklaringer, for eksempel i tilfellet Den Islamske Staten (IS).

– Når Jacobsen viser til at muslimer sitere Koranen og kritiserte IS i Aftenposten, så var det fordi Ubaydullah Hussain i Profetens Umma fikk 43 minutter på VGTV, sier hun.

Alzaghari forstår at koransitater «kan bli voldsomt» for ikke-troende, men understreker at viktige problemstillinger knytter seg til religion.

– De må diskuteres på en inkluderende måte, i en sekulær språkdrakt, sier hun.

Tas religiøse i med silkehansker?

Jeg tror mange mener det motsatte. Selv liker jeg kritikk.

Knut Olav Åmås mener derimot at Jacobsen treffer når hun etterlyser «mer reelle forklaringer».

– Du så det under karikaturstriden. De som startet demonstrasjonene fremhevet de påståtte krenkelsene av det religiøse, men etter hvert så viste det seg at det blant annet handlet om intern maktkamp i regimer i Midtøsten, sier Åmås.

Dekker over kamp

En overdreven vektlegging av religiøse forklaringer, kan hindre nødvendige oppgjør med religiøse krefter, mener Jacobsen.

– Mange av verdiene vi ser som norske - humanismen, det kristne verdisynet – er et resultat av politiske kamper, sier hun.

Jacobsen spør seg om betoningen av «religiøse spissfindigheter» bidrar til dialogen mange ønsker. Frontene blir snarere steilere, fordi man diskuterer på to helt forskjellige nivåer, tror hun.

Sturla Stålsett mener Jacobsen og hennes humanisme må tåle å være ett blant flere livssyn. Han ledet det regjeringsoppnevnte utvalget, som i januar i fjor leverte utredningen Det livssynsåpne samfunn - En helhetlig tros- og livssynspolitikk.

– Den offentlige samtalen krever felles begreper, men også respekt for det som er ulikartet. Det livssynsåpne samfunn skal preges av åpenhet for å gi uttrykk for sitt livssyn i fortellinger, symboler og argumenter, og å få bryne seg på andre slike. En humanisme som vil begrense religiøse utsagn kan ikke være nøytral eller felles grunn, sier Stålsett.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter