Nyheter

– Å være luthersk er å være økumenisk

Man er først kristen, dernest lutheraner, mener teologiprofessor Harald Hegstad.

TØNSBERG: På Kirkemøtet torsdag var Hegstad hovedinnleder da Den norske kirkes nasjonale lederorgan drøftet hva det vil si «å være evangelisk-luthersk kirke i et økumenisk perspektiv».

– Kristen først, og dernest lutheraner, oppsummerte han.

Ordentlig lutherdom. – Å være luthersk uten å ha en økumenisk horisont, er ingen ordentlig lutherdom. Å være økumenisk på en måte som utsletter egen profil og identitet er heller ingen god økumenisk strategi. For å møte andre kristne med respekt og åpenhet, på vei mot større synlig enhet, er det nødvendig å vite hvem vi selv er og hvor vi kommer fra, sa Hegstad.

Han er professor ved Menighetsfakultetet, leder av Teologisk nemnd under Mellomkirkelig råd og leder av Oslo bispedømmeråd.

Bare én sann kirke? Hegstad fastslo at det ikke er slik at den lutherske kirke er den eneste sanne kirke:

– For hvis kirken er Jesu legeme, er det også bare én kirke som kommer til uttrykk i alle menigheter og kirkesamfunn som deler det samme evangelium og troen på den samme Jesus Kristus. Nettopp fordi vi er ett, er det også så viktig å arbeide for at denne enhet blir virkeliggjort og synlig, sa han.

Lederen i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, minnet om at de aller fleste kristne i verden ikke tilhører Den norske kirke.

Postkonfesjonell tid? Den eneste ikke-lutheraneren i åttemannspanelet, metodistpresten og MF-stipendiaten Hilde Marie Øgreid Movafagh, istemmet på mange måter at vi i dag lever i en postkonfesjonell tid:

– I dag går de teologiske skillelinjene mer tvers gjennom enn mellom kirkesamfunnene. Det er et like stort spenn i meninger innen min kirke som i deres kirke. Og de færreste velger kirketilhørighet utfra teologiske vurderinger. Det viktigste for mange er at de er kristne, ikke hvilken kirke de tilhører, sa hun.

Indrekirkelig økumenikk. Harald Hegstad mener den «indre økumenikk» i Den norske kirke fortsatt er et underutviklet felt:

– Erfaringer fra møtet med kristne i andre tradisjoner kan også gi viktige impulser til hvordan vi lever sammen internt i vår egen kirke. For heller ikke Den norske kirke er helt ensartet. Det å være luthersk betyr ikke bare én ting. I vår kirke finner vi for eksempel både en pietistisk vekkelseskristendom, mer høykirkelige strømninger, en grundtvigiansk folkekirkekristendom og den læstadianske bevegelse.

Hva er lutherdom? I et forsøk på å forklare enkelt hva det betyr at Den norske kirke er «luthersk», viste han til de lutherske bekjennelsesskriftene, Augustana.

– Ifølge Augustana er det i spørsmålet om kirkens enhet et sentrum, som er nødvendig og uoppgivelig, samtidig som man kan og bør vise stor romslighet i mer perifere spørsmål. I forståelsen av evangeliet ligger det sentrale i luthersk teologi, og her ligger også lutherdommens viktigste økumeniske bidrag: Å insistere på evangeliet som det sentrale og umistelige i kirkens liv.

Harad Hegstad pekte på at Den norske kirke gjennom snart 500 år som luthersk kirke er blitt tett integrert i folkets og nasjonens liv.

– Vi snakker med rette om Den norske kirke som en folkekirke. Nettopp en forståelse av evangeliet som noe som er for alle, og noe som angår hele menneskelivet, gjør tanken om folkekirken berettiget. Gjennom dens folkekirkelige nærvær i menneskers liv, blant annet gjennom ritualene, bringes evangeliet nær til mennesker. Dette må vi bekrefte og videreføre, for evangeliets skyld.

Men samtidig mener teologiprofessoren det ligger en fare i folkekirketanken, i retning av å identifisere det kirken dreier seg om, med det nasjonale og folkelige.

Ikke etnisk stammekirke. – Evangeliet må stadig forkynnes inn i vår kultur, men det må aldri oppfattes som noe norsk i og for seg. For Den norske kirke innebærer det en utfordring om ikke å bli en etnisk stammekirke. Han mener Den norske kirke i møte med det samiske i denne kirken, har måttet erkjenne og ta et oppgjør med den rolle kirken har spilt når det gjelder å fremme det norske på bekostning av det samiske.

Kirkens test. – Det er avgjørende at vi ikke gjør en lignende feil i møte med de mange kristne fra andre kulturer som nå bor i vårt land. Vår evne til i vårt eget kirkelige fellesskap å romme mer av det flerkulturelle uttrykk som kristendommen etter hvert har fått i Norge, er en test på om det er evangeliet eller de ytre kulturelle former som er det avgjørende, sa Harald Hegstad i sitt foredrag i Kirkemøtets seminar om lutherdom i vår tid.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter