Skilles stat og kirke nå? Hva betyr det at Norge ikke lenger skal ha en statsreligion? Må jeg melde meg inn i kirken på nytt? Kan kongen bli muslim? Blir det reell likestilling mellom alle tros- og livssynssamfunn i Norge?
21. mai 2012 blir en merkedag. Paragraf 2 i Grunnloven endres, slik at lutherdommen ikke lenger «forbliver Statens offentlige Religion». I stedet vil det heretter være slått fast at «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv».
Vårt Land stiller spørsmålene om hva dette innebærer i praksis – og gir deg svarene:
– Har vi etter 21. mai 2012 ikke lenger statskirke i Norge?
– Både politikere og kirkeledere understreker at dette ikke er en skilsmisse mellom kirke og stat. Det blir fremdeles sterke bånd mellom Den norske kirke og staten – en «statskirke light».
– Hvordan blir Den norske kirke annerledes etter at Stortinget har vedtatt ny Grunnlov?
– Medlemmene vil ikke merke noen forskjell.
– Må jeg melde meg inn i Den norske kirke på nytt?
– Nei.
– Er det som skjer i Stortinget 21. mai 2012 egentlig så viktig?
– Ja, Stortinget behandler denne dagen den største samlede grunnlovsendringen siden 1814.
– Er det den norske stat eller Den norske kirke som forandres mest gjennom disse nye grunnlovsbestemmelsene?
– Uten tvil staten. Dette er først og fremst en statlig forfatningsreform.
– Blir Norge en sekulær stat nå?
– Fra 21. mai er Norge ikke lenger en konfesjonell, luthersk stat. Staten har ikke lenger en «offentlig Religion». Den nye «verdiparagrafen i Grunnloven, paragraf 2, endres til: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne».
– Hvordan kan Den norske kirke ha sagt ja til en slik endring?
– Kirkemøtet og kirkelige utredninger har vært pådrivere for endring av Grunnloven og for en nyordning av forholdet mellom stat og kirke. Fordi kirken vil bli herre i eget hus, og ikke en statlig styrt kirke. Og fordi det ut fra en prinsipiell religionsfrihetstenkning blir forstått som helt feil å ha en statsreligion.
– Hva betyr grunnlovsendringene for andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke?
– At deres formelle posisjon blir styrket i forhold til majoritetskirken i Norge. Stat-kirke-spørsmålet handler ikke bare eller først og fremst om Den norske kirkes forhold til staten. Det handler vel så mye om hva slags stat den norske staten skal være. Og det handler om hvordan staten forholder seg til tros- og livssynssamfunn generelt.
– Blir det reell likestilling mellom Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene heretter?
– De nye grunnlovsbestemmelsene fastslår likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Staten skal ikke lenger drive religiøs virksomhet, men «understøtte Den norske kirke som folkekirke, og andre tros- og livssynssamfunn på lik linje». Formelt får majoritetskirken i Norge likevel en favorisert posisjon, og dette trossamfunnet blir forankret særskilt i Grunnloven: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke.» De kommunale og statlige bevilgningene til Den norske kirke skal fortsatt gi tilsvarende sum per medlem til andre tros- og livssynssamfunn.
– Hvem skal heretter utnevne biskoper i Den norske kirke?
– Valgt kirkelig organ overtar den oppgaven fra regjeringen som fram til nå har utnevnt biskoper i såkalt «kirkelig statsråd». Det er bestemt at det er det valgte Kirkerådet som nå overtar ansettelsesmyndigheten.
– Får vi mer konservative biskoper?
– Sannsynligvis vil det ikke bli så stor forskjell på teologisk profil på de som blir biskoper, enten det er Kirkerådet eller regjeringen som foretar ansettelsen. Som før skal det være en avstemningsrunde der ulike kirkelige instanser uttaler seg og en av de tre som har fått størst oppslutning, bli utnevnt.
– Hvem skal ansette prester nå?
– På kort sikt: Bispedømmerådene. Dette er et av punktene der det er stor intern uenighet innad i kirken. Noen vil at menighetsrådene skal tilsette prest, noen at et nytt lokalkirkelig mellomnivå skal ha dette ansvaret – og noen vil at bispedømmerådene skal ha tilsettingsmyndigheten.
– Hvem skal bestemme nå?
– Valgte kirkelige organer får mye større innflytelse, på alle nivåer i kirken.
– Blir det mindre penger til kirken?
– Ikke på kort sikt, i hvert fall. Politikerne ønsker å videreføre dagens kirkelige bevilgningsøkonomi gjennom stat og kommuner, og dette sikres gjennom grunnlovsbestemmelsene. Men mange tror at Den norske kirke fremover må satse mer på kollekter og innsamlingsarbeid enn hittil.
– Må jeg nå begynne å betale medlemsavgift i Den norske kirke?
– Nei. Det forslaget har både kirken og politikerne avvist.
– Må jeg heretter betale for kirkelige handlinger?
– Det foreligger ingen umiddelbare planer om det. Men det kan nok tenkes at menighetene etter hvert vil ta seg betalt for eksempel for bryllup.
– Kan kongen bli muslim?
– Nei. Kongen har selv sørget for at det i Grunnloven skal være et krav til kongen om å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske lære. I prinsippet betyr det at kongen kan tilhøre en hvilken som helst evangelisk-luthersk kirke, ikke nødvendigvis Den norske kirke.
– Må kirkestatsråden fremdeles være medlem av Den norske kirke?
– Nei, det vil ikke lenger være krav til kirkestatsråd eller embetsmenn i kirkeavdelingen om at de må være kirkemedlemmer.
– Skal ikke Rigmor Aasrud være kirkestatsråd lenger?
– Da hun ble utnevnt, sa statsminister Jens Stoltenberg at hun ble Norges siste kirkestatsråd. Fremdeles vil det være en departemental avdeling som har ansvar for saker knyttet til Den norske kirke. I dag forholder andre kirker, tros- og livssynssamfunn seg til Kulturdepartementet, ikke Kirkedepartementet. Kanskje får Norge snart en tros- og livssynsminister i stedet for en kirkeminister.
– Når blir det et endelig brudd mellom stat og kirke?
– Hvem vet? Kanskje om noen tiår. Grunnlovsbestemmelser endres meget sjelden. Det vil dessuten være ulike måter å definere «et endelig brudd». Men det er ingen tvil om at de historiske lovendringene som Stortinget vedtar mandag innebærer grunnleggende forandringer i forholdet mellom stat og kirke og gjør Den norske kirke til et mer selvstyrt trossamfunn. Kirkelederne håper at dette fører til at båndene mellom staten og kirken svekkes, men at båndene mellom folket og kirken styrkes.
