År 50: Jødene er hisset opp av Krestus

Utover nok fliser av Jesu kors til å bygge en skog og likkledet i Torino, er det først og fremst skriftlige kilder man finner spor. Jesus blir oftest nevnt i bisetninger når den nye religiøse grupperingen, de kristne, omtales. Det skriver historiker Nils Petter Thuesen i boken Spor etter Jesus.

Plinius

Han trekker frem tre kilder som tydelig omtaler Jesus.

Plinius den yngre var en guvernør i det nåværende Tyrkia. Han var på oppdrag fra keiser Trajan, for å finne ut om det var sant som han hørte at de kristne nektet å bøye seg for keiserens bilde. Plinius rapporterte tilbake en rekke forhold, som blant annet bekreftet ryktene. I en bisetning skriver han også at de kristne på en fast dag i uken «synger vekselvis hymner til Kristus som til en gud».

Tactius

De kristne fikk skylden for bybrannen i Roma av keiser Nero. Igjen skulle en romersk statsansatt, Tactius, rapportere om den nye, religiøse grupperingen til keiseren.

«Kristus, grunnleggeren av navnet, hadde fått dødsstraff under prokurator Pontius Pilatus den gang Tiberius regjerte. Den skadelige overtroen opphørte en kort stund, men spredte seg deretter på ny, ikke bare i Judea, sykdommens hjemland, men i selve hovedstaden, hvor alt forferdelig og skammelig i verden samler seg og kommer på moten.»

Svetonius

En mulig tredje henvisning til Jesus finner vi hos historikeren Gaius Svetonius. Han nevner en person som heter Krestus. Dette var et vanlig navn på den tiden, men skriften kan, ifølge Thuesen passe til en situasjon omtalt i Apostlenes gjerninger, der jødene måtte forlate Roma.

«Fordi jødene til stadighet skapte uro etter å ha blitt hisset opp av Krestus, utviste han dem fra Roma», skriver Svetonius.