Nyheter

Solgte traktor for å kjøpe trommer til kirka

Godøynes frikirke endret stilen i kirken for å trekke yngre. – Medaljens bakside er at de gamle kunne ha forsvunnet, sier kirkens leder.

Bilde 1 av 4

For noen år siden døde en bereist predikant på Tverlandet i Nordland. På dødsleiet skrev han et notat som ble funnet etter hans bortgang. I notatet skrev han at «noe skulle skje på Tverlandet».

Om predikanten mente det som en profeti eller ord som skulle være oppmuntrende vet vi ikke. Det fungerte uansett som begge deler.

– Det har kommet mange folk i det siste. Jeg tror det var dette han snakket om, sier Ivar Bergquist (75), som går i Godøynes Frikirke.

Ny musikk, ny kirkegjeng

I et gammelt frikirkebygg fra 1891 ved kysten på Tverlandet lyser det blått fra vinduene ut i den mørke kvelden.

Inne henger fortsatt gamle broderier og malerier på veggene, men i taket henger nye lyskastere som kan sende ut lys med mange forskjellige farger og ulik pulsering.

Rolig musikk siver ut av høyttalerne og utfyller stillheten i rommet.

Bakerst i kirken er det gamle orgelet stuet bort i et mørkt hjørne, med et stearinlys tent oppå det - som til minne om det som en gang var.

For ett år siden ble en gjeng unge musikere engasjert til å lede lovsangen på gudstjenestene, og folk strømmet til kirken som før talte 15 eldre mennesker, men i dag huser 60 faste kirkegjengere.

Ungt nettverk

Hva var det som skjedde?

En gjeng unge voksne flyttet hjem og etablerte seg i Godøynes i 2012. De laget et konsept som de kalte Møtepunkt, navnet er inspirert av Filadelfiakirken Oslo.

Tanken bak var at unge, musikkglade mennesker i Bodø skulle få tilbud om et kristent nettverk.

– Jeg skulle jo aldri bli lovsangsgitarist, jeg er jo metalgitarist, sier Chris Slettvoll. Han spiller gitar i bandet Fastlane Flower.
METAL: Jeg skulle jo aldri bli lovsangsgitarist, jeg er jo metalgitarist, sier Chris Slettvoll. Han spiller gitar i bandet Fastlane Flower. FOTO: BÅRD BØE

Etter hvert fikk Møtepunkt mer ansvar for lovsangen i gudstjenestene til frikirken, og de oversatte kjente engelske lovsanger til Bodø-dialekt. Når de spilte, kom det mye folk. Etter hvert ble Møtepunkt integrert i gudstjenesten for fullt, og folk ble nysgjerrige.

– Det var da det eksploderte, sier Chris Slettvoll, en av de som flyttet til Godøynes i 2012.

I dag er det langt på vei Møtepunkt-gjengen som har ansvar for hele gudstjenesten.

– Vi i Møtepunkt hadde ulik bakgrunn. Noen fra karismatiske sammenhenger som Bethel Redding, Filadelfia Oslo eller Bønnesenteret i Levanger, noen fra mer tradisjonell Frikirke-sammenheng og Norsk Luthersk Misjonssamband. Vi tok med oss det beste fra hver kirke hit, sier Andreas Berger, en annen av de som flyttet til Godøynes.

Les også: Kristent metalband får reaksjoner fra black metal-miljø.

Resultatet er at noen står, noen sitter, noen synger og noen lytter under gudstjenesten.

– De som har gått i menigheten før oss, la et veldig godt grunnlag. Men det var vårt ansvar å få vår generasjon inn i kirken. Jeg tror kanskje mange i vår generasjon går og venter på at menigheten skal ordne det for oss, sier Slettvoll.

Brødrene Ravnå

Det er ikke første gang musikk har trukket folk til frikirken på Tverlandet. På 50- og 60-tallet reiste «brødrene Ravnå», Ole (1923-2001) og Kåre (1924-2006) rundt på Tverlandet, og var også frikirkeforstandere. Musikken og forkynnelsen deres trakk folk langveisfra.

En annen av kirkene som også fikk smake brødrenes gitar- og trekkspillsang var Skjerstadfjorden frikirke, som ligger rett nord for Godøynes.

– Det var en menighet som minnet veldig om denne, men den døde ut, sier Ivar Bergquist.

Godøynes frikirke var i ferd med å lide samme skjebne.

Solgte traktor for å kjøpe trommer

– Vi har bevisst gått i minus på budsjettet i to år for å få råd til å etablere en ny kultur i kirken, sier Chris Slettvoll.

– Er det forsvarlig?

– Det er en av fallgruvene ved å skulle lage en ny kirkekultur, men det gikk bra for oss, sier han.

Pengene har først og fremst gått til nytt lyd- og lysutstyr.

– Og faren min solgte en traktor sammen med en annen i menigheten, for at vi kunne kjøpe et godt elektrisk trommesett.

Les også: Ti metalband med kristne tekster

Konsekvensen av endringen i kirkens uttrykk kunne, ifølge menighetens ledere, vært at de 15 eldre som hadde gått i kirken før, ville føle seg tilsidesatt og fremmedgjort.

– Det var ikke det som skjedde. Det kom bare flere, sier Kjell Jøran Slettvoll som er leder for menigheten, og som solgte traktoren.

Ivar og Ellen Bergquist er oldeforeldre og er fornøyd med det nye uttrykket i kirken. – Vi gamle må også omskoleres, sier Ivar.
ELDST: Ivar og Ellen Bergquist er oldeforeldre og er fornøyd med det nye uttrykket i kirken. – Vi gamle må også omskoleres, sier Ivar. FOTO: BÅRD BØE

Bakerst sitter Ivar Bergquist (75), oldefar til flere i kirken. De har vært i kirken siden de var unge.

– Vi eldre må også omskoleres, sier Bergquist.

Han og kona Ellen trives godt med kirkens nye stiluttrykk.

– Så lenge gitaren ikke høres ut som ei våryr katte, syntes jeg den nye gudstjenesten bare er fin, sier han.

For mye musikk?

Bandet øver hver uke, og menigheten bruker mye krefter på å få til god lyd på gudstjenestene.

– Musikk kan, som alt annet i menigheten, både brukes og misbrukes. Hvis kulturen blir så hellig at man glemmer å se menneskene som kommer, er det skummelt, sier Slettvoll.

– Blir det mindre fokus på teologiske spørsmål?

Jeg ville aldri brukt spørsmål om dåp, nattverd eller lignende som en grunn til å ikke gå i kirken med folk. Såklart er det veldig fint om man har tenkt gjennom det, men målet mitt er å få folk til å gå i kirken, sier han.

Hvor går grensen?

For meg går det på treenigheten og om de tror på Jesus som Guds sønn. Hvis de ikke gjør det, så beveger man seg inn på andre religioner, sier Slettvoll.

Mindre skille mellom generasjonene

Astrid Sandsmark som har forsket på ungdoms forhold til menighet på Menighetsfakultetet, er imidlertid ikke overrasket av at godt voksne også trekkes til den unge kirkekulturen.

– De unge er i dette tilfellet mellom 20-30 år. Det jeg ser er at generasjonsforskjellene utviskes når ungdom kommer til denne alderen, sier hun.

– Hvor viktig er musikkuttrykket, utseendet i kirken og språket for at unge kommer til kirken?

Blir kirken for sær i uttrykket sitt, klarer man ikke å dra den inn i andre deler av livet sitt. Forskjellen på hverdag og helligdag blir for stor. Men såklart er det noen som ønsker å beholde et sært uttrykk på helligdagen, sier hun.

– Vi blir mer og mer individualistiske. Det gjør at vi også velger utifra eget ønske når det kommer til kirke, sier hun.

Tenker nytt om nedgangstall

Selv om fortellingen om Godøynes kirke er en annerledes historie, viser bildet i kirke-Norge at mange ungdom slutter å gå i kirken, og som regel skjer det i 18-årsalderen.

– Vi må tenke på nytt om disse tallene. Kirken får færre besøkende, men de som kommer til kirken nå er personer som ønsker å være her. På 70-tallet måtte folk gå i kirken, selv om de ikke ville, sier Chris Slettvoll.

Nå bygger de en ny kultur, som skal gjøre at ungdom skal komme frivillig til kirken.

– Noen ganger kan det være ekskluderende å bygge en så inkluderende kultur. Det kommer kanskje til å være noen såre historier om 10 år. Vi må jobbe for at det skal bli så få som mulig, sier Chris Slettvoll.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter