Spaltist

Slik vil misjon se ut i fremtiden

– Det krever at vi er villige til å omstille oss, skriver Andreas Nordli i misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I protestantisk misjonshistorie snakkes det om tre bølger. En rundt år 1800, og to på 1900-tallet. Vi kan se tydelige kjennetegn i alle bølgene. Nå skyller den fjerde misjonsbølgen over oss. Hva kjennetegner den?


Andreas Nordli er leder for Ungdom i Oppdrag Norge, og er spaltist på Tro24.no.


1. bølge: År 1800

William Carey (1761 – 1834), den britiske skomakeren som reiste til India som misjonær, blir gjerne betegnet som far for moderne misjon. Ikke fordi han var den første misjonæren, men fordi det i kjølevannet fulgte en bølge misjonærer utover hele 1800-tallet.

Les også: Når 'alle' folkeslag på nett

Carey opprettet en misjonsorganisasjon og argumenterte teologisk og praktisk for hvorfor det var nødvendig å opprette misjonsorganisasjoner. Mange lignende organisasjoner ble etablert, blant annet Det norske misjonsselskap i 1842, som første norske misjonsorganisasjon.

2. bølge: Rundt år 1900

To år før Carey døde ble Hudson Taylor født. Han stiftet China Inland Mission og hadde som mål å sende 1000 misjonærer til det indre av Kina. Noen år etter Taylors død i 1905 hadde CIM over 1000 misjonærer i Kina.

Taylors virksomhet skapte en ny bølge misjonærer – ikke bare fra England – men fra hele den vestlige verden. Mens den første bølgen fokuserte på kystområdene i verden, dro disse misjonærene innover på kontinentene.

Les også: Husk dette når du snakker med muslimer om troen din

I Norge ble Kinamisjonen (nå Norsk Luthersk Misjonssamband) etablert i 1891 som en respons på «kallet til Kinas millioner».

John Mott, leder for KFUK/KFUM internasjonalt og vinner av Nobels fredspris i 1946, utgav i 1900 boken The Evangelization of the World in This Generation, en boktittel som gav slagordet og visjon til den store misjonskonferansen i Edinburgh i 1910.

I forkant av Den første verdenskrig snakket misjonsledere verden over om mulighetene for at misjonsbefalingen faktisk kunne oppfylles i sin generasjon. Men verdenskrigen og mellomkrigstidens økonomisk nedgang og depresjon førte til at internasjonalt misjonsarbeid fikk flere slag for baugen.

3. bølge: 1900-tallet

«Snakker ikke Gud mitt språk?» spurte en indianergutt i Guatemala den unge misjonæren Cameron Townsend (1896 – 1982). Spørsmålet skulle vise seg å endre livskursen til Townsend som senere etablerte Wycliffe Bibletranslators.

Senere, på Lausanne-konferansen i 1974, formidlet dr. Ralph Winter at Bibelen ikke snakker om nasjonalstater, men om folkeslag. Samtidig formidlet indiamisjonæren Donald McGavran at kastesystemet er et hinder for evangeliets fremgang. Slik ble språk, folkeslag og stammefolk et fokus for misjonsarbeidet – ikke nasjonalstater.

Les også: Dette drømmer kristenlederne om

I denne bølgen vokste internasjonale og tverrkirkelige misjonsbevegelser frem, slik som Wycliffe, Operasjon Mobilisering, Frontiers og Ungdom i Oppdrag. Selv om misjonærbølgen fremdeles gikk fra Vesten til resten, begynte man frem mot årtusenskiftet å se tegn på en ny bølge var i emning.

4. bølge: i dag-

Hva er kjennetegnene? Først og fremst reiser ikke misjonær utelukkende fra Vesten til resten – de går fra alle nasjoner til alle nasjoner.

For det andre er det et større fokus på å formidle evangeliet om Guds rike – ikke bare evangeliet om korset – hvor evangeliets samfunnsmessige forvandlingspotensial blir vektlagt.

For det tredje har den digitale hverdagen skapt et nytt Gutenberg-moment; nemlig Googleberg. Globalisering og migrasjon har gjort at misjonsmarken har kommet «til oss». Vi trenger ikke reise rundt halve jorden for å møte mennesker som er helt ukjent med kristen tro.

Hvordan preger dette norsk misjon?

De som evner å omstille seg vil fortsatt sende ut nye generasjoner misjonærer til folkegrupper som fremdeles er uberørt av historien om Jesus. Men ikke alt forandrer seg.

Forutsetningen for å utbre evangeliet er at mennesker fremdeles krysser grenser, lærer språk og «la seg inkarnere», slik Kristus befalte oss: «Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (Johannes 20,21).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Spaltist