ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Tro24
Annonse

Slik fikk de ungdom til kirken

Den norske kirke sliter med å få ungdom mellom 18 og 30 år til å gå i kirken. I St. Jakob kirke i Bergen har to prester startet en «ungdomskatedral».

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

«Prøv ut alt dere vil», sa biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme.

Det var rammene prosjektprestene Ingrid Nyhus og Anne Line Kroken fikk da de overtok en tom St. Jakobskirke i Bergen i 2013, og skulle lage en ny ungdomsliturgi i kirken. 

– Det vanlige menighetsarbeidet var avviklet i kirkebygget, så det stod tomt, sier prosjektprest Ingrid Nyhus.

Nå har de gjort om det tradisjonelle murbygget til en «ungdomskatedral».

LES OGSÅ: Slik kan religiøs lidenskap bli farlig

En ny kirke

Foruten helgnene på veggene og kirkebenkene på gulvet er det ikke mye i kirkerommet som minner om en vanlig gudstjeneste i Den norske kirke. Musikken er en annen og presten bruker andre ord enn prester ofte gjør. Alterlysene er byttet ut med lyskastere, og ved inngangen i kirken står et rundt, høyt bord – den typen bord man oftest ser i frikirke-menigheter.

Les også: Slik kan menigheten fostre frem ungdomsarbeidere

Jeg tror vi kan ha noe å lære av frikirker når det gjelder kommunikasjon og utadrettethet, men vi har et ganske annerledes tilbud her i St. Jakob og på mange måter en helt forskjellig målgruppe. Gudstjenestene våre er relativt tradisjonelt oppbygd i samsvar med vår kirkes vedtatte liturgi, sier Kroken.

Gudstjenesten for unge voksne søndag kveld starter med klokkeringing. Det lillafargede scenelyset rømmer ut av de buete vinduene i kirkerommet og ut på gaten.

LES OGSÅ: – Kirken overser seksuelle minoriteter

«Hei» heller enn «nåde...»

Dette er en kirke som har lyktes i å få ungdom inn i de majestetiske murbyggene, noe mange menigheter ellers i Norge sliter med; å få unge mellom 18-30 år til å gå i kirken. Det er en utfordring som også ble en sak på Kirkemøtet i 2013.

  St. Jakob pluss

  • En ungdomssatsning i regi av Den norske kirke i Bergen domprosti - i samarbeid med KFUK-KFUM
  • Satsningen skal få ungdom til å gå i kirken. 
  • Hele St. Jakob kirke er gjort om til en ungdomskirke, der de arrangerer flere treffpunkt iløpet av en uke, spesielt tilpasset ungdom.
  • Prosjektprestene Ingrid Nyhus og Anne Line Kroken har ansvar for ungdomsarbeidet. Ellers jobber det flere prester i prosjektet. 

 

Hva har de gjort for å klare dette? For de to prestene Kroken og Nyhus handler det om å etablere en kultur som beveger seg utenfor prestenes arbeidstider og faste kveldssamlinger.

Les også:Overtiden må prestene ta på sin egen kappe

– Det handler mye om språk, sier Kroken og fortsetter:

– Du kan ønske folk velkommen ved å si nådehilsenen, ...

(Nådehilsenen er når presten sier «nåde være med dere og fred fra Gud vår far...».)

– ... så betyr det ingenting for en ungdom som ikke har noe begrep om hva dette innebærer. For den vil det kanskje bety mye mer å bare bli møtt med en helt vanlig setning som «Hei, godt å se dere», sier hun.

Prosjektprestene begynner raskt å snakke om liturgien i en gudstjeneste, og at den kan virke fremmed for mange unge.

– Jeg tror egentlig at den gjennomtenkte gode teologien som liturgien er satt sammen av noen ganger kan virke mot sin hensikt og kommunisere dårligere enn vi kunne ønske, sier Kroken.

Kan ikke ha gudstjeneste for både 15- og 50-åringer

– En gudstjeneste for både 15 og 50-åringer kan ikke fungere, og der har mange kirker heller tilpasset seg 50-åringene enn femtenåringer, sier Nyhus.

Ungdommene i St. Jakob går ikke i en kirke som er tilpasset 50-åringer. Under syndsbekjennelsen kan ungdommene blant annet sende inn en Snapchat-melding til brukerkontoen «Gudallmektig», der de bekjenner synder eller ting de angrer på. Raskt etter de har sendt snapchatten får de et svar tilbake der det står «Melding mottatt. Dine synder er tilgitt».

– Noen ganger får vi inn meldinger som vi ikke opplever som en synd. Da skriver vi «melding mottat, ha en fin kveld», istedenfor, sier Nyhus.

373201_NP.jpg

SNAPCHAT: Som et ledd i syndsbekjennelsen, kan ungdommene i St. Jakobskirke sende en Snapchat-melding der de bekjenner syndene sine, for så å få en melding om at syndene er tilgitt. FOTO: St. Jakob.

De to prosjektprestene sitt mål er klart: å få ungdom til å gå i Den norske kirke.

– Tradisjonelt har man i Den norske kirke kanskje tenkt på ungdom som en tom tønne som skal fylles med kunnskap. Jeg tror heller det handler om at man skal stille seg ved siden av ungdommene, ikke over dem, ved å lære av dem også. Den andre grøfta er at man blir for opptatt av å være en såkalt kult prest og slutter å forkynne. Da forsvinner hele meningen, sier Nyhus

– Dere skal altså ikke være sånne kule, kristne ungdomsledere med kæppsen bak fram som snakker et hipt og kult språk?

Haha, nei! Og den karikaturen skal vi unngå, sier hun.

Handler om integritet

I møte med ungdom tror Nyhus at integritet er en av de viktigste egenskapene for å kunne få tillit hos ungdommene.

– Ungdom gjennomskuer oss hvis vi ikke har integritet. Vi må integrere presterollen i det daglige, sier hun.

Hva innebærer det?

Integritet innebærer at jeg prøver å leve som jeg lærer. Det ville vært rart om jeg ikke kunne tatt en øl med praksisstudentene mine, når jeg selv gjør dette på fritiden, for å komme med et banalt eksempel. Presterollen er ikke en drakt jeg kler på meg. For ungdommene er jeg prest uavhengig av hva jeg har på meg, og hvilken tid på døgnet det er.

373215_NP.jpg

DØGNET RUNDT: Prosjektprestene Anne Line Kroken og Ingrid Nyhus er prester døgnet rundt. – Å være prest er ikke en kappe jeg tar på meg, sier Nyhus.

Tok ungdom

Da ungdomssatsningen skulle opprettes i 2013, fikk de mye støtte fra bispedømmerådet og biskopen. Blant annet fikk de 200.000 kroner for å opprette «ungdomskatedralen». Det kom raskt noen reaksjoner fra nærliggende kirker.

Rådgiver for undervisning i Bjørgvin bispedømme, Torfinn Wang, husker den saken.

– Men det er et tilbakelagt sak. Det var noen prester i nærområdet som reagerte på at St. Jakob fikk så mye ressurser til dette arbeidet, på bekostning av ungdomsarbeidet i lokalkirkene rundt St. Jakob. Men som sagt: det er en tilbakelagt sak, sier Wang.

373223_NP.jpg

TILHØRIGHET: Studentprest Marie Grindheim tror det er stor forsjell på kirketilhørighet før og nå. – Før gikk man der man hørte hjemme. Nå bytter man bare menighet når man ønsker. 

Studentpresten i St. Jakob – som til forskjell fra Nyhus og Kroken har ansvar for Gudstjenester for unge voksne, ikke ungdom – ser en endring i kirketilhørigheten blant unge.

– Før var det mer slik at man gikk dit man hørte hjemme. Tilhørte du Laget, så gikk du på Laget, tilhørte du Studentforbundet, gikk du på studentforbundets samlinger. Nå er det ikke slik lenger. Hvis en gudstjeneste ikke fungerer, bytter man bare, sier studentprest Marie Grindheim. 

ANNONSE
ANNONSE

«Prøv ut alt dere vil», sa biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme.

Det var rammene prosjektprestene Ingrid Nyhus og Anne Line Kroken fikk da de overtok en tom St. Jakobskirke i Bergen i 2013, og skulle lage en ny ungdomsliturgi i kirken. 

– Det vanlige menighetsarbeidet var avviklet i kirkebygget, så det stod tomt, sier prosjektprest Ingrid Nyhus.

Nå har de gjort om det tradisjonelle murbygget til en «ungdomskatedral».

LES OGSÅ: Slik kan religiøs lidenskap bli farlig

En ny kirke

Foruten helgnene på veggene og kirkebenkene på gulvet er det ikke mye i kirkerommet som minner om en vanlig gudstjeneste i Den norske kirke. Musikken er en annen og presten bruker andre ord enn prester ofte gjør. Alterlysene er byttet ut med lyskastere, og ved inngangen i kirken står et rundt, høyt bord – den typen bord man oftest ser i frikirke-menigheter.

Les også: Slik kan menigheten fostre frem ungdomsarbeidere

Jeg tror vi kan ha noe å lære av frikirker når det gjelder kommunikasjon og utadrettethet, men vi har et ganske annerledes tilbud her i St. Jakob og på mange måter en helt forskjellig målgruppe. Gudstjenestene våre er relativt tradisjonelt oppbygd i samsvar med vår kirkes vedtatte liturgi, sier Kroken.

Gudstjenesten for unge voksne søndag kveld starter med klokkeringing. Det lillafargede scenelyset rømmer ut av de buete vinduene i kirkerommet og ut på gaten.

LES OGSÅ: – Kirken overser seksuelle minoriteter

«Hei» heller enn «nåde...»

Dette er en kirke som har lyktes i å få ungdom inn i de majestetiske murbyggene, noe mange menigheter ellers i Norge sliter med; å få unge mellom 18-30 år til å gå i kirken. Det er en utfordring som også ble en sak på Kirkemøtet i 2013.

  St. Jakob pluss

  • En ungdomssatsning i regi av Den norske kirke i Bergen domprosti - i samarbeid med KFUK-KFUM
  • Satsningen skal få ungdom til å gå i kirken. 
  • Hele St. Jakob kirke er gjort om til en ungdomskirke, der de arrangerer flere treffpunkt iløpet av en uke, spesielt tilpasset ungdom.
  • Prosjektprestene Ingrid Nyhus og Anne Line Kroken har ansvar for ungdomsarbeidet. Ellers jobber det flere prester i prosjektet. 

 

Hva har de gjort for å klare dette? For de to prestene Kroken og Nyhus handler det om å etablere en kultur som beveger seg utenfor prestenes arbeidstider og faste kveldssamlinger.

Les også:Overtiden må prestene ta på sin egen kappe

– Det handler mye om språk, sier Kroken og fortsetter:

– Du kan ønske folk velkommen ved å si nådehilsenen, ...

(Nådehilsenen er når presten sier «nåde være med dere og fred fra Gud vår far...».)

– ... så betyr det ingenting for en ungdom som ikke har noe begrep om hva dette innebærer. For den vil det kanskje bety mye mer å bare bli møtt med en helt vanlig setning som «Hei, godt å se dere», sier hun.

Prosjektprestene begynner raskt å snakke om liturgien i en gudstjeneste, og at den kan virke fremmed for mange unge.

– Jeg tror egentlig at den gjennomtenkte gode teologien som liturgien er satt sammen av noen ganger kan virke mot sin hensikt og kommunisere dårligere enn vi kunne ønske, sier Kroken.

Kan ikke ha gudstjeneste for både 15- og 50-åringer

– En gudstjeneste for både 15 og 50-åringer kan ikke fungere, og der har mange kirker heller tilpasset seg 50-åringene enn femtenåringer, sier Nyhus.

Ungdommene i St. Jakob går ikke i en kirke som er tilpasset 50-åringer. Under syndsbekjennelsen kan ungdommene blant annet sende inn en Snapchat-melding til brukerkontoen «Gudallmektig», der de bekjenner synder eller ting de angrer på. Raskt etter de har sendt snapchatten får de et svar tilbake der det står «Melding mottatt. Dine synder er tilgitt».

– Noen ganger får vi inn meldinger som vi ikke opplever som en synd. Da skriver vi «melding mottat, ha en fin kveld», istedenfor, sier Nyhus.

373201_NP.jpg

SNAPCHAT: Som et ledd i syndsbekjennelsen, kan ungdommene i St. Jakobskirke sende en Snapchat-melding der de bekjenner syndene sine, for så å få en melding om at syndene er tilgitt. FOTO: St. Jakob.

De to prosjektprestene sitt mål er klart: å få ungdom til å gå i Den norske kirke.

– Tradisjonelt har man i Den norske kirke kanskje tenkt på ungdom som en tom tønne som skal fylles med kunnskap. Jeg tror heller det handler om at man skal stille seg ved siden av ungdommene, ikke over dem, ved å lære av dem også. Den andre grøfta er at man blir for opptatt av å være en såkalt kult prest og slutter å forkynne. Da forsvinner hele meningen, sier Nyhus

– Dere skal altså ikke være sånne kule, kristne ungdomsledere med kæppsen bak fram som snakker et hipt og kult språk?

Haha, nei! Og den karikaturen skal vi unngå, sier hun.

Handler om integritet

I møte med ungdom tror Nyhus at integritet er en av de viktigste egenskapene for å kunne få tillit hos ungdommene.

– Ungdom gjennomskuer oss hvis vi ikke har integritet. Vi må integrere presterollen i det daglige, sier hun.

Hva innebærer det?

Integritet innebærer at jeg prøver å leve som jeg lærer. Det ville vært rart om jeg ikke kunne tatt en øl med praksisstudentene mine, når jeg selv gjør dette på fritiden, for å komme med et banalt eksempel. Presterollen er ikke en drakt jeg kler på meg. For ungdommene er jeg prest uavhengig av hva jeg har på meg, og hvilken tid på døgnet det er.

373215_NP.jpg

DØGNET RUNDT: Prosjektprestene Anne Line Kroken og Ingrid Nyhus er prester døgnet rundt. – Å være prest er ikke en kappe jeg tar på meg, sier Nyhus.

Tok ungdom

Da ungdomssatsningen skulle opprettes i 2013, fikk de mye støtte fra bispedømmerådet og biskopen. Blant annet fikk de 200.000 kroner for å opprette «ungdomskatedralen». Det kom raskt noen reaksjoner fra nærliggende kirker.

Rådgiver for undervisning i Bjørgvin bispedømme, Torfinn Wang, husker den saken.

– Men det er et tilbakelagt sak. Det var noen prester i nærområdet som reagerte på at St. Jakob fikk så mye ressurser til dette arbeidet, på bekostning av ungdomsarbeidet i lokalkirkene rundt St. Jakob. Men som sagt: det er en tilbakelagt sak, sier Wang.

373223_NP.jpg

TILHØRIGHET: Studentprest Marie Grindheim tror det er stor forsjell på kirketilhørighet før og nå. – Før gikk man der man hørte hjemme. Nå bytter man bare menighet når man ønsker. 

Studentpresten i St. Jakob – som til forskjell fra Nyhus og Kroken har ansvar for Gudstjenester for unge voksne, ikke ungdom – ser en endring i kirketilhørigheten blant unge.

– Før var det mer slik at man gikk dit man hørte hjemme. Tilhørte du Laget, så gikk du på Laget, tilhørte du Studentforbundet, gikk du på studentforbundets samlinger. Nå er det ikke slik lenger. Hvis en gudstjeneste ikke fungerer, bytter man bare, sier studentprest Marie Grindheim. 

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display
Annonse

Solgården inviterer til ferie i samarbeid med Sjømannskirken.

Annonse

Med et bredt perspektiv på samtiden og med dyp innlevelse skriver historiker Heinz Schilling om rebellen Martin Luther som en aktør i et storslått drama om religionens rolle i verden.

ANNONSE
ANNONSE
;