Sære sannheter?

Om du vil slå inn åpne dører i et sekulært samfunn, er det bare å si at tro bør bygge på kunnskap. For noen er det underforstått at man da i hvert fall ikke kan være kristen, siden få har bekjempet vitenskap mer enn kirken. Men sier man det, avslører man at man selv ikke bygger på kunnskap.

Kristne har lenge hatt behov for trosforsvar og ikke bare overfor naboen. Teologen Justin Martyrs «Første apologi» fra rundt år 150 var rettet til keiseren. Han ønsket å motvirke negative myter om kristne og vise at de hadde en troverdig tro. Som navnet tilsier, handlet dette for ham ikke bare om lære, men om liv.

Kvinner fikk sjel?

At det er ufarlig å være kristen i Norge i dag, betyr ikke at behovet for trosforsvar er borte. Samtidig synes nok noen det er rart å bruke hodet på noe som handler om tro. Andre synes det er mistenkelig.

Du svekker motparten i en debatt når du sier at han fremstår som apologet. Men det er altså ikke god logikk å slutte fra at noen forsøker å forsvare et standpunkt, til at standpunktet må være feil. Tvert i mot kan trosforsvar på mange områder avsløre at mange utbredte sannheter om kristne og kristen tro ikke stemmer.

De seneste par hundre år er feiloppfatninger blitt kulturelle selvfølgeligheter. Mye folkelig og faglig religionskritikk bryter med normal vitenskap. Mye henger sammen med fortellinger om fortiden, særlig om middelalderen. Og siden alle vet hvordan fortiden og middelalderen var, møter man lite motstand når man slår fast at Kirken mente jorden var flat og forfulgte alle som hevdet noe annet.

Eller sier at var først på kirkemøtet i Nikea at det ble vedtatt at kvinnen har sjel. Hvor ille det stod til, vises av at de kristne satte fyr på det store biblioteket i Aleksandria, der all antikkens kunnskap var samlet.

Vitenskapsfiendtig

Kirurgikunnskapen var lav siden kirken forbød disseksjoner. Kopernikus skapte sjokkbølger fordi han fratok oss vår privilegerte plass i sentrum av universet. Vitenskapsmenn ble forfulgt når de sådde tvil om Bibelen som urokkelig naturvitenskap.

Filosofene har for lengst forkastet alle gudsargumenter.

En tro som frykter fornuften er verken mulig eller interessant å forsvare intellektuelt.

Kristen trosforsvar er ikke bare et umulig prosjekt, det er direkte umoralsk.

Myter

Men så var det altså dette med kunnskap. For ingen av eksemplene over stemmer. Mye henger sammen med protestantisk propaganda mot katolikker. Mytene ble videreutviklet under opplysningstiden, ikke minst av kirkekritikere på 1800-tallet. At de er blitt avvist av fagmiljøer mange ganger de seneste tiårene, forhindrer ikke at de fortsatt kan finnes i leksikon og lærebøker.

Det spiller liten rolle med et mer eller mindre kristenvennlig KRL-fag, hvis matematikkbøker slår fast at Kirken hevdet «at jorden var flat, og straffet folk som hevdet noe annet. De vitenskapsmennene som var dristige nok til å si at jorden var kuleformet, levde et farlig liv og kunne bli straffet med døden».

Troverdig

Når myter som stempler kristne som uvitenskapelige formidles for elever som brenner for matematikk og vitenskap, skal det godt gjøres ikke å bli negativ til kristen tro. Mytene møter oss ikke bare i kommentarfelt, men hos bestselgere, politikere og journalister.

Dermed er forsvar for normal vitenskap blitt trosforsvar. Følger man forskning som viser at Kirken omfavnet naturfilosofi og styrket troen på naturlover ved tanken om en rasjonell lovgiver utenfor naturen, får man et annet bakteppe enn om man tror at moderne vitenskap vokste frem i en heltemodig kamp mot kristen tro.

Kristen tro vil dermed kunne få mer troverdighet ved bedre lærebøker – utenfor KRLE.