ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Tro24
Annonse

Østenfor ord og vestenfor fornuft

Elisabet kjenner det i kroppen, og med livet hun har fått velsigner hun Maria og barnet hennes.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

Bibelteksten

  • Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
  • Lukas 1,39-45

Når begynte man å skulle gripe alt med hodet?

Noen få kilometer sørvest for Jerusalem ligger den lille byen Ein Kerem. Her skal den godt voksne presten Sakarja ha bodd med sin ufruktbare kone Elisabet. Eller var det presten selv som var ufruktbar?


TEKSTVERKSTEDET MARIA BUDSKAPSDAG


Vi vet ikke hvor gamle de var, men de var forbi den alderen hvor folk vanligvis bærer barn til verden. De hadde gitt opp saken.

Gud grep inn

Det er fra dette hjemmet presten Sakarja en morgen tar sin matpakke, sier noen avskjedsord og går av gårde til en ny arbeidsøkt i den store byen.

Etter hvert kommer han tilbake – men uten ord å hilse sin kone med. Han er blitt stum. Det er noe han har sett, noe han har hørt.

Mens han ba i tempelet, hadde Gud grepet inn i både hans og verdens liv.

Det er nesten ikke til å tro, men det skjer noe med hans kropp og Elisabets kropp som han verken kan verge seg mot eller bortforklare.

Sammen blir de tryggere

Uten ord, kanskje med en tavle, må han så formidle til sin kjære det han har sett og hørt og sannsynligvis ikke forstår. Elisabets visne morsliv og deres håp og bønner skal bli fylt av liv.

Og det ble liv.

Og det er i dette hjemmet i Ein Kerem at de to slektningene Elisabet og Maria en dag møtes. Maria søker tilflukt hos den eldre slektningen. De behøver egentlig ikke å si noe. Sammen blir de kanskje litt tryggere på at det som Gud har sagt, skal vise seg å skje.

Har merket det på kroppen

Den ene har opplevd at Gud skaper liv av ingenting, den andre har opplevd at Gud gir liv til det som var vissent. Begge har merket det på kroppen. Det er ikke hodene som forstår, men på hver sin måte har de erfart at livet fyller dem.

Det er ikke fornuftens beviser som overbeviser dem, men noe som er over bevis. Overbevisning er over bevis.

Elisabet kjenner det i kroppen, og med det livet og den gaven hun har fått, velsigner hun Maria og barnet hennes.

Det første Jesus-fellesskapet

Elisabet er den første av millioner som velsigner Maria på grunn av «frukten i (hennes) morsliv» - ikke fordi hun forstår alt, men fordi hun tror. Hun anerkjenner at Gud er på vei med frelse for verden gjennom vanlige mennesker og vanlige kropper.

Maria fra Nasaret bærer frem et alminnelig menneske av kjøtt og blod, som samtidig er Gud og Frelser personifisert på jorden.

Disse to kvinnene tror dette, i det de danner det første fellesskapet av troen på Jesus som Guds sønn og frelser.

Det ligger østenfor ord og vestenfor forstand - og salige er alle som tror dette.


Søndagsskolen: Maria budskapsdag

Dette er den eneste Mariafesten som feires og markeres i alle kirker, i og med den sterke forankringen dagen har i Det nye testamentets tekst og ikke i utenombibelsk tradisjon.

Dagen er til minne om, som en feiring av, at Maria blir svanger med barnet som skal bli verdens frelser.

Naturlig nok feires dagen ni måneder før fødselen, altså på 25. mars.

Den katolske kirke feirer dagen 25. mars, bortsett fra når denne faller på en fastesøndag eller i den stille uken. Da feires bebudelsen påfølgende mandag.

Den ortodokse kirke feirer alltid dagen 25. mars.

I Den norske kirke er dagen en bevegelig helligdag, som legges til søndagen nærmest 25. mars, med mindre disse ikke faller på palmesøndag eller påskedag. Da gjelder femte søndag i faste.

Kilde: «Hellig år», Peter Halldorf, Luther forlag.

ANNONSE
ANNONSE

Når begynte man å skulle gripe alt med hodet?

Noen få kilometer sørvest for Jerusalem ligger den lille byen Ein Kerem. Her skal den godt voksne presten Sakarja ha bodd med sin ufruktbare kone Elisabet. Eller var det presten selv som var ufruktbar?


TEKSTVERKSTEDET MARIA BUDSKAPSDAG


Vi vet ikke hvor gamle de var, men de var forbi den alderen hvor folk vanligvis bærer barn til verden. De hadde gitt opp saken.

Gud grep inn

Det er fra dette hjemmet presten Sakarja en morgen tar sin matpakke, sier noen avskjedsord og går av gårde til en ny arbeidsøkt i den store byen.

Etter hvert kommer han tilbake – men uten ord å hilse sin kone med. Han er blitt stum. Det er noe han har sett, noe han har hørt.

Mens han ba i tempelet, hadde Gud grepet inn i både hans og verdens liv.

Det er nesten ikke til å tro, men det skjer noe med hans kropp og Elisabets kropp som han verken kan verge seg mot eller bortforklare.

Sammen blir de tryggere

Uten ord, kanskje med en tavle, må han så formidle til sin kjære det han har sett og hørt og sannsynligvis ikke forstår. Elisabets visne morsliv og deres håp og bønner skal bli fylt av liv.

Og det ble liv.

Og det er i dette hjemmet i Ein Kerem at de to slektningene Elisabet og Maria en dag møtes. Maria søker tilflukt hos den eldre slektningen. De behøver egentlig ikke å si noe. Sammen blir de kanskje litt tryggere på at det som Gud har sagt, skal vise seg å skje.

Har merket det på kroppen

Den ene har opplevd at Gud skaper liv av ingenting, den andre har opplevd at Gud gir liv til det som var vissent. Begge har merket det på kroppen. Det er ikke hodene som forstår, men på hver sin måte har de erfart at livet fyller dem.

Det er ikke fornuftens beviser som overbeviser dem, men noe som er over bevis. Overbevisning er over bevis.

Elisabet kjenner det i kroppen, og med det livet og den gaven hun har fått, velsigner hun Maria og barnet hennes.

Det første Jesus-fellesskapet

Elisabet er den første av millioner som velsigner Maria på grunn av «frukten i (hennes) morsliv» - ikke fordi hun forstår alt, men fordi hun tror. Hun anerkjenner at Gud er på vei med frelse for verden gjennom vanlige mennesker og vanlige kropper.

Maria fra Nasaret bærer frem et alminnelig menneske av kjøtt og blod, som samtidig er Gud og Frelser personifisert på jorden.

Disse to kvinnene tror dette, i det de danner det første fellesskapet av troen på Jesus som Guds sønn og frelser.

Det ligger østenfor ord og vestenfor forstand - og salige er alle som tror dette.


Søndagsskolen: Maria budskapsdag

Dette er den eneste Mariafesten som feires og markeres i alle kirker, i og med den sterke forankringen dagen har i Det nye testamentets tekst og ikke i utenombibelsk tradisjon.

Dagen er til minne om, som en feiring av, at Maria blir svanger med barnet som skal bli verdens frelser.

Naturlig nok feires dagen ni måneder før fødselen, altså på 25. mars.

Den katolske kirke feirer dagen 25. mars, bortsett fra når denne faller på en fastesøndag eller i den stille uken. Da feires bebudelsen påfølgende mandag.

Den ortodokse kirke feirer alltid dagen 25. mars.

I Den norske kirke er dagen en bevegelig helligdag, som legges til søndagen nærmest 25. mars, med mindre disse ikke faller på palmesøndag eller påskedag. Da gjelder femte søndag i faste.

Kilde: «Hellig år», Peter Halldorf, Luther forlag.

Bibelteksten

  • Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
  • Lukas 1,39-45
ANNONSE
ANNONSE
;