ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Tro24
Annonse

Når slutter ungdom å tro?

Mangel på erfaringer gjør at mange unge mister troen rundt den samme alderen. – Troen trenger en trøkk for å gå videre til neste fase, sier kateket.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

– Vi vet at mange mister troen. Men vi må spørre oss: hva kan vi gjøre i forkant, for å forhindre at det skjer, sier kateket Karsten Wilhelmsen Degnes.

Degnes har jobbet som kateket i Klepp på 12 år. Det har gitt han et innblikk i hvordan ungdomstro utvikler og avvikler seg.

– I faser med store endringer, ser jeg at flere mister troen. Det kan være kjærlighetsbrudd, foreldre som skiller seg eller flytting, sier Degnes.

Mister troen når livet endres

Den norske kirke på Jæren arrangerte denne helgen ungdomskonferansen «Uanz» i Frøyland Orstad kirke, der et av seminarene handlet nettopp om hvordan unge kunne ta vare på troen når livet ellers endres.

Les også: Tips til en kristen student

Degnes har flere ganger sett at ungdom slutter å gå i kirken, og etterhvert også slutter å tro.

– Et typisk eksempel er en ungdom som har vært med på klubb i kirken «hele livet», i det samme miljøet og vokst opp i en kristen familie. Etter hvert som han vokser opp tenker han «er ikke troen mer enn dette?».

– Hvorfor skjer dette, tror du?

– Mens ungdommene blir voksne, forblir troen en tenåringstro. Tenråringstroen er kanskje mer preget av at man er «kompis med Gud», enn basert på erfaringer med Han. Før et forhold skal ta et steg videre, trenger det en trøkk. Det gjelder både i kjæresteforhold og i gudsforholdet, sier Degnes.  

UANZ


Uttales «Uansett».
Kristen ungdomskonferanse arrangert av Den norske kirke i Frøyland Orstad kirke.
Startet i 2012, ble arrangert denne helgen.
Omtrent 300 ungdom fra 15-18 år deltar.

Derfor tror han det er avgjørende at ungdommenes tro blir testet gjennom «erfaringer med Gud».

Individualistisk tro

Ungdomsforsker Morten Holmqvist ved Det teologiske menighetsfakultetet vil ikke bruke de samme ordene, men tror det er to faktorer som preger ungdommers tro, som også gjør den ekstra sårbar i overgangsfaser i livet.

– For det første er tro hos ungdom svært individualistisk. For det andre må vi utvide det kristne språket til å gjelde hele livet. Litt på den måten Korsvei-bevegelsen i Norge gjør det. De har fokus både på Jesus og verden vi lever i, sier Holmqvist.

Mangler unge mellom 18-30 år

– Jeg vil imidlertid advare mot å snakke om at ungdom slutter å tro, bare fordi de slutter å gå aktivt i menigheter, selv om det også er en stor utfordring for kirken, sier Holmqvist.

I 2013 var dette et tema på Kirkemøtet. Mennesker i aldersgruppen 18-30 år var fraværende i kirken, foruten ved vigsler og dåp. Da ble satsningen Kirken 18-30 lansert.

– Kirke 18-30 skal fortsette der trosopplæringen slutter. Forhåpentligvis skal satsningen bidra til at unge voksne kan erfare at kirken er relevant, livsnær og tilgjengelig gjennom relasjonsbygging, gode fellesskap, ord og sakrament. Kirke 18- 30 handler i stor grad om å være kirke i vår tid – for alle, sier Kjersti Kolbjørnsrud som jobber i seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet.

I forbindelse med saken til Kirkemøtet, utførte Kirkerådet også en undersøkelse blant personer mellom 18-30 år, der de spurte etter hva denne aldersgruppen forventet og ønsket av Den norske kirke.

– Det kom frem av undersøkelsen at for å bli mer relevant for denne aldersgruppen måtte kirken bli mer livsnær, relevant og tilgjengelig, sier hun.

Hvordan kan kirkene gjøre dette, helt konkret?

– Vi fant for eksempel at mange unge voksne prioriterer å bruke kirken ved høytider og store hendelser i livet som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Disse kontaktflatene er viktige møteplasser med unge voksne, sier Kolbjørnsrud.

Troen er ikke bare i hodet

Holmqvist menigheten kan forberede ungdom på sårbare perioder, ved å snakke med dem om hvordan man kan gjøre troen konkret.

– Tro sitter ikke bare i hodet, men også i kroppen, sier han.

Han reserverer seg mot at dette blir gjerningskristendom – at troen og om man kommer til himmelen er avhengig av å gjøre gode gjerninger.

– Troen blir smal om man tenker at det bare handler om å ha de rette meningene, sier Holmqvist.

ANNONSE
ANNONSE

– Vi vet at mange mister troen. Men vi må spørre oss: hva kan vi gjøre i forkant, for å forhindre at det skjer, sier kateket Karsten Wilhelmsen Degnes.

Degnes har jobbet som kateket i Klepp på 12 år. Det har gitt han et innblikk i hvordan ungdomstro utvikler og avvikler seg.

– I faser med store endringer, ser jeg at flere mister troen. Det kan være kjærlighetsbrudd, foreldre som skiller seg eller flytting, sier Degnes.

Mister troen når livet endres

Den norske kirke på Jæren arrangerte denne helgen ungdomskonferansen «Uanz» i Frøyland Orstad kirke, der et av seminarene handlet nettopp om hvordan unge kunne ta vare på troen når livet ellers endres.

Les også: Tips til en kristen student

Degnes har flere ganger sett at ungdom slutter å gå i kirken, og etterhvert også slutter å tro.

– Et typisk eksempel er en ungdom som har vært med på klubb i kirken «hele livet», i det samme miljøet og vokst opp i en kristen familie. Etter hvert som han vokser opp tenker han «er ikke troen mer enn dette?».

– Hvorfor skjer dette, tror du?

– Mens ungdommene blir voksne, forblir troen en tenåringstro. Tenråringstroen er kanskje mer preget av at man er «kompis med Gud», enn basert på erfaringer med Han. Før et forhold skal ta et steg videre, trenger det en trøkk. Det gjelder både i kjæresteforhold og i gudsforholdet, sier Degnes.  

UANZ


Uttales «Uansett».
Kristen ungdomskonferanse arrangert av Den norske kirke i Frøyland Orstad kirke.
Startet i 2012, ble arrangert denne helgen.
Omtrent 300 ungdom fra 15-18 år deltar.

Derfor tror han det er avgjørende at ungdommenes tro blir testet gjennom «erfaringer med Gud».

Individualistisk tro

Ungdomsforsker Morten Holmqvist ved Det teologiske menighetsfakultetet vil ikke bruke de samme ordene, men tror det er to faktorer som preger ungdommers tro, som også gjør den ekstra sårbar i overgangsfaser i livet.

– For det første er tro hos ungdom svært individualistisk. For det andre må vi utvide det kristne språket til å gjelde hele livet. Litt på den måten Korsvei-bevegelsen i Norge gjør det. De har fokus både på Jesus og verden vi lever i, sier Holmqvist.

Mangler unge mellom 18-30 år

– Jeg vil imidlertid advare mot å snakke om at ungdom slutter å tro, bare fordi de slutter å gå aktivt i menigheter, selv om det også er en stor utfordring for kirken, sier Holmqvist.

I 2013 var dette et tema på Kirkemøtet. Mennesker i aldersgruppen 18-30 år var fraværende i kirken, foruten ved vigsler og dåp. Da ble satsningen Kirken 18-30 lansert.

– Kirke 18-30 skal fortsette der trosopplæringen slutter. Forhåpentligvis skal satsningen bidra til at unge voksne kan erfare at kirken er relevant, livsnær og tilgjengelig gjennom relasjonsbygging, gode fellesskap, ord og sakrament. Kirke 18- 30 handler i stor grad om å være kirke i vår tid – for alle, sier Kjersti Kolbjørnsrud som jobber i seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet.

I forbindelse med saken til Kirkemøtet, utførte Kirkerådet også en undersøkelse blant personer mellom 18-30 år, der de spurte etter hva denne aldersgruppen forventet og ønsket av Den norske kirke.

– Det kom frem av undersøkelsen at for å bli mer relevant for denne aldersgruppen måtte kirken bli mer livsnær, relevant og tilgjengelig, sier hun.

Hvordan kan kirkene gjøre dette, helt konkret?

– Vi fant for eksempel at mange unge voksne prioriterer å bruke kirken ved høytider og store hendelser i livet som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Disse kontaktflatene er viktige møteplasser med unge voksne, sier Kolbjørnsrud.

Troen er ikke bare i hodet

Holmqvist menigheten kan forberede ungdom på sårbare perioder, ved å snakke med dem om hvordan man kan gjøre troen konkret.

– Tro sitter ikke bare i hodet, men også i kroppen, sier han.

Han reserverer seg mot at dette blir gjerningskristendom – at troen og om man kommer til himmelen er avhengig av å gjøre gode gjerninger.

– Troen blir smal om man tenker at det bare handler om å ha de rette meningene, sier Holmqvist.

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display
alternative_text

Gisseltakers kjaeraste etterlyst - öker beredskapen i Paris

KOMMENTARER

ANBEFALT

ANNONSE
ANNONSE
;